Har du forsikringene i orden?

Er du boligeier bør du ha en boligforsikring – og det har også de aller fleste. Mange huseiere er derimot ikke klar over at skader på bygningen som følge av råte og skadedyr ikke inngår i standardforsikringen.

For de aller fleste er bolig den desidert største økonomiske investeringen de gjør, og det er viktig å vite at man får økonomisk hjelp dersom uhellet er ute. Mange er underforsikret i forhold til verdiene de har. Når det gjelder råte- og skadedyrforsikring er det mange som mangler denne dekningen. Dessverre blir de først klar over dette etter at skaden har oppstått.

Stor påkjenning ved skade

Å ha en forsikring mot råteskader og skadedyr er viktigere enn mange er klar over. Det er ofte en stor påkjenning både psykisk og økonomisk når en blir utsatt for råtesopper eller får uønsket besøk av skadedyr som veggedyr eller maur. I verste tilfellet kan kostnadene for å utbedre en råteskade beløpe seg til over millionen.

Mange får seg en kalddusj når de blir utsatt og oppdager at de ikke har nødvendig dekning. Tanken på hva en har i hus er ofte en belastning i seg selv, og det kan være greit å slippe å bekymre seg for utgiftene i tillegg – da er det godt å ha riktig forsikring.

Det er enkelt å forsikre seg

De fleste har et forhold til forsikring, men vet ofte ikke så mye mer enn at det er viktig å forsikre det man eier. Når forsikringen skal velges er det i tillegg ofte mange alternativer og utvalget kan ofte virke forvirrende for mange.

Ønsker du å inkludere råte- og skadedyrforsikring i boligforsikringen? Se oversikten over hvilke forsikringsselskaper vi samarbeider med, for å kjøpe forsikring hos Norsk Hussopp Forsikring. Du er også velkommen til å kontakte oss direkte, for en hyggelig forsikringsprat.

Unngå at snø som smelter finner veien inn i boligen. Økt fuktighet kan gi muggsopp – som kan utvikle seg raskt. I verste fall vil langvarig fuktpåkjenning gi råteskader.

Bygninger er ekstra utsatt for fuktighet når snøen smelter. Om du mistenker at det er noe som kan gi lekkasjer i det ytre skallet av boligen eller hytta, da bør du ta grep umiddelbart.

– Sjekk at husets ytre, som kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører, er tett. Forsikre deg om at vann og fukt ikke trenger inn i bygningskonstruksjonen, gjennom for eksempel pipe, terrasse, tak eller grunnmur. Dessuten bør du unngå tilstopping og lekkasjer i takrenner og nedløpsrør, sier Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Er det allerede fuktig enkelte plasser? Da bør det tørkes opp.

– Kontroller i så fall hvorfor det er fuktig, og utbedre årsaken, sier han.

Sopper som trives i norske hjem

Av råtesopper som angriper boligen er ekte hussopp den mest aggressive, og den som kan gjøre størst skade på bygningen. I løpet av få år kan den gjøre omfattende ødeleggelser på treverk.

– Du bør bruke impregnert treverk på steder som er spesielt utsatt for fuktighet, forklarer Stormoen.

En råtesopp som er langt vanligere å få i norske bygninger er kjellersopp. Den er alminnelig i hus, fra kjeller til loft, dersom fuktforholdene er gunstige. Andre vanlige sopper som typisk dukker opp i norske, fuktige bygninger er barksopp, huspluggsopp, hvit tømmersopp, kjellerbegersopp, tåresopp og vedmusling.

– De fleste soppdannelser er et resultat av et fuktproblem i boligen. Få kontroll på fukten og du ligger bedre an i kampen mot sopp i huset, sier Stormoen.

Mugg- og svertesopper

Sopper som ikke ødelegger treverket, men som kan oppleves som skjemmende og gi helsemessige utfordringer, er mugg- og svertesopp.

– Både mugg- og svertesopp er avhengig av fuktighet for å overleve. Den oppstår gjerne som følge av fuktproblemer etter vannskader eller kondens. Kombinasjonen av fuktig inneluft, dårlig isolerte yttervegger og kalde vindusflater øker risikoen for soppene. Samtidig øker risikoen ytterligere hvis du har møbler stående helt inntil veggen. Det er viktig å huske på at selv om muggsopper tørker opp, så kan noen muggsopper avgi stoffer som er uheldige for innemiljø. Derfor bør muggsoppvekst fjernes, sier Stormoen.

Her kan du lese mer om muggsopp og svertesopp

---

Sjekk dette før snøen smelter:

• Husets ytre, som kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører, må være tett.
• Forsikre deg om at vann og fukt ikke trenger inn i bygningskonstruksjonen, gjennom for eksempel pipe, terrasse, tak eller grunnmur.
• Unngå tilstopping og lekkasjer i takrenner og nedløpsrør.

Vinteren kan være lang og mørk, og kan by på utfordringer for huset og hytta. Her finner du en liste over hva du bør være spesielt oppmerksom på vinterstid.

1. Fuktskader som følge av dårlig ventilasjon

Dårlig utluftning om vinteren fører til at fuktighet fra vår pust, dusjing, koking og klestørk stenges inne i huset. Det gir fuktige overflater, som gir grobunn for svertesopp, muggsopp og andre fuktrelaterte problemer. Kondens på vinduene er et typisk tegn på at luften innendørs er for fuktig. Da er det på tide å ta grep. Les også: Ikke dropp å lufte på vinteren

2. Isdannelser og istapper på tak

Frost, is og snø kan skape problemer og skader i husets «klimaskjold», altså kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører. Pass på at snø og is på taket ikke fører til for tung vekt da dette kan ødelegge taktekkingen. Is kan ødelegge takrenner og nedløp, og kan føre til lekkasjer dersom det demmer opp vann ved smelting.

3. Vannførende rør

Vann utvider seg når det fryser. Skader på rørene kan føre til vannskader i boligen. Derfor er det viktig å sikre at vannførende rør ikke er uheldig plassert i boligen. Pass på at de ikke går gjennom kryprom, kalde loft eller andre uoppvarmede rom med kuldebroer eller kald trekk. Les også: Sjekkpunkter for forebygging av råteskader

4. Maur inne på vinteren

Maur finnes over hele landet og er mest aktive om våren og sommeren. De går i dvale på vinteren, derfor er det stor sannsynlighet for at de bor inne i huset eller på hytta hvis du finner maur innendørs på vinteren. Mauren liker seg best på varme steder og de fleste maursaker som meldes på vinteren gjelder aktivitet rundt varmekilder som for eksempel varmekabler, varmtvannsbeholder og kjøleskapsmotorer. Les også: Maur om vinteren – kjennetegn på maur i boligen

5. Krafsing i tak og vegger kan være mus og rotter

Mus og rotter liker ikke kulda noe mer enn vi gjør, og søker seg derfor innendørs når det blir kaldere ute. De fleste som får mus og rotter i huset, hytta eller i leiligheten, opplever det som en stor belastning. Dyrene kan gjemme seg i vegger og tak, og det kan oppstå problemer knyttet til avføring og lukt. I tillegg kan dyrene gjøre store materielle skader og være vanskelige å bli kvitt. Les også: Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter

6. Skjeggkre og sølvkre kommer frem i vintermørket

Skjeggkre og sølvkre trives ikke i lyset, men kommer frem i mørket. Mens de fleste insekter går i dvale når vinterkulda setter skikkelig inn, gjelder ikke dette verken sølvkre eller skjeggkre. De lever i stedet sammen med oss i de oppvarmede husene våre, og du kan finne dem hjemme året rundt. Om vinteren vil du faktisk kunne få inntrykk av at det er flere av dem enn det er om sommeren. Årsaken er at både sølvkre og skjeggkre er nattaktive insekter som skyr lyset. Siden vinter er ensbetydende med mørketid, øker sannsynligheten for at du får øye på dem i den kalde årstiden. Det er altså ikke flere av dem, du ser dem bare lettere enn før. Les også: Mørketid er skjeggkretid

7. Avtal sjekk av hytta

For de som eier hytter som ikke er jevnlig i bruk, kan det være lurt å avtale at noen tar en sjekk av bygningen med jevne mellomrom slik at eventuelle skader kan oppdages tidlig. Råteskade, som skyldes for høy fukt i treverket over lang tid, og invasjon av maur, spesielt stokkmaur, er de vanligste årsakene til at hytteeiere kontakter forsikringsselskapene. Les også: For få forsikrer hytta

Les mer om: Råte- og skadedyrforsikring

De kalde månedene er høysesong for muggsopp og svertesopp. I mange tilfeller er årsaken dårlig utlufting. – Oppdager du kondens på vinduet, ta grep med en gang, sier Tom Robert Sletta i Norsk Hussopp Forsikring.

Som med mye annen førstehjelp handler det om å sørge for frie luftveier.

– Kondens på vinduer betyr som regel at luftingen i bygget ikke er god nok. Sjekk at ventilasjonsluker er åpne, og at luften strømmer fritt bak møbler og langs lister, oppfordrer fukteksperten.

Vanligst i soverom

Kondens er gjerne et første varsel om fukt i bygget. Et fuktig inneklima kan gi gode vekstvilkår for muggsopp og svertesopp, som ikke bryter ned treverket slik som råtesopper gjør, men som kan gi misfarging, lukt og innemiljøproblemer.

– Vanligvis er det soverom som får fuktskader. Typisk ser man misfarging og små svarte prikker bak senger, kommoder og skap. Årsaken er fukt vi slipper ut gjennom pust og svette, og overflater hvor varmen i rommet ikke kommer til. Du vil derfor få kalde flater som vil felle ut kondens, forklarer Sletta.

Bytt ut litt av inneluften med uteluft

Fukteksperten håper flere kan få kunnskap om hvordan fukt og kondens kan unngås hjemme. Hans tips er å huske at varm luft binder opp mer vann enn kald luft. Derfor bør du bytte ut litt av inneluften med uteluft for å redusere risikoen for kondens. I tillegg bør du sørge for at varmen kan sirkulere og treffe overflater bak møbler.  

– Kondens og muggvekst på flater innendørs skyldes som regel temperaturforskjeller. Nøkkelen ligger i å unngå duggpunktstemperatur, som oppstår om temperaturen på overflater er for lav og fuktigheten i luften er for høy. Det viktigste er å holde fuktigheten i luften lav gjennom lufting og sørge for frie luftstrømmer, forklarer Sletta og legger til at:

– Det er lett å senke fuktinnholdet i luften innendørs ved å lufte. Det er fordi den kalde uteluften om vinteren inneholder veldig lite vann. Når du slipper litt av denne luften inn og den varmes opp, så vil du redusere risikoen for kondens – det vil si avstanden til duggpunktet.

Finn duggpunktet

Et tips er å skaffe seg et hygrometer – en digital fuktmåler for innendørs bruk. Slike får du for en rimelig penge, der bygg- og interiørvarer selges.

– Test deg fram til hva som er duggpunktet i egen bolig. Med den kunnskapen kan du trygt styre luft og varme ut fra de verdiene som gjelder hjemme hos deg. Du reduserer også sjansen for at du til syvende og sist må håndtere muggsopp og svertesopp, sier Sletta.

---

Slik forebygger du mugg- og svertesopp

• Sørg for at ventilasjonsluker er åpne.
• Sikre at luften strømmer fritt – også bak møbler og langs lister. Det er viktig at varmen i rommet kommer frem til alle overflater.
• Bli kjent med hva som er duggpunktstemperatur i din bolig – og styr temperatur ut fra denne.

Har du allerede mugg- og svertesopp i huset? Mindre angrep vaskes bort med såpe og vann. Om problemet er vedvarende, så må du enten gjøre overflaten hvor kondens oppstår varmere, eller fjerne fysisk vann ifra luften.  

Her kan du lese mer om muggsopp og svertesopp

Oppdager du maur i huset om vinteren? Da bor de trolig i huset. Mange vil ønske å bli kvitt maurene med en gang, men Norsk Hussopp Forsikring advarer mot å sette i gang med bekjempelse om vinteren.

Norsk Hussopp Forsikring blir hver vinter kontaktet av kunder som har oppdaget maur i hus.

– Vi blir typisk kontaktet om dette når det plutselig blir veldig kaldt ute, og folk setter på varmekabler eller fyrer mer i peisen for å varme opp boligen. Hvis maurene ligger i dvale i nærheten av slike varmekilder, kan varmen vekke dem fra dvale. Maurene vil da starte å vandre rundt og lete etter noe å spise, sier biolog Maren Trones Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring.

Må ta dronningen for å bli kvitt maur

Når du oppdager maur inne om vinteren, er det sannsynlig at de bor inne i huset eller hytta der du finner dem.

– Vårt råd er å støvsuge de maurene du ser, men du kan bare «brannslukke» om vinteren. For å få has på hele kolonien, må du få tatt dronningen. Derfor må du vente med bekjempelse til våren, når alle maurene i kolonien har våknet opp, forklarer biologen.

Les mer om forebygging av skadeinsekter.

Svart jordmaur kan skade isolasjon

Hva du kan gjøre for å bli kvitt maurene du finner, avhenger av hvilken type maur det er.  

Svart jordmaur er også kjent som sukkermaur. De er svarte, middels store maur som trives innendørs i varmen. De bygger reir hvor det kan bo opptil 10 000 maur. Svart jordmaur kan ikke gnage i uskadet treverk i bygninger, men de kan gjøre skade i for eksempel isolasjonen under baderomsgulv med varmekabler.

– Hvis det er svart jordmaur du har fått i hus, kan du sette ut åte for å få tak i maurene som har våknet, men hvis det er stokkmaur bør du kun støvsuge de maurene du ser, og vente til våren og la fagfolk ta seg av bekjempelse da. I verste fall kan du gjøre bekjempelsen vanskeligere om du begynner med dette på vinteren, sier Christiansen.

Stokkmaur kan gnage i friskt treverk

Stokkmaur er den største mauren man finner i Norge. Den har svart hode og bakkropp, med et rødt midtparti. Stokkmaur kan gnage også i friskt tremateriale, men stokkmaurangrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk. Over tid kan dette gjøre skade i hus og hytte.

– Det tar tid for en skade å utvikle seg, så det går bra å vente til utpå våren før bekjempelse settes i gang. For at bekjempelsen skal være vellykket, er det viktig å vente til hele kolonien har våknet til live igjen. Vi må spille på lag med naturen, sier Christiansen.

Når maurene våkner, påvirkes av været. I Sør-Norge våkner maur ofte til live igjen rundt påsketider. I deler av Nord-Norge kan det skje først uti mai-juni, dersom sommeren lar seg vente på.  

Dette kan du gjøre for å forebygge/unngå maurangrep

• Hold uteareal ryddig.
• Fjern vegetasjon inntil grunnmur og husvegg som kan gi mauren skjul og lett adkomst.
• Tett sprekker og hull i grunnmur.
• Mauren liker ikke småstein, derfor kan et belte av grus rundt grunnmuren virke forebyggende.
• Hold det rent inne, slik at rester og flekker fra mat ikke blir en matkilde for mauren.

Det er tid for julebakst, og vi er mange som fisker fram mel og andre tørrvarer fra kjøkkenskapet. Kjøpt en eller annen gang, men vi husker ikke når … I så fall bør vi være ekstra på vakt. – Ser du noe som lever, så kast hele posen ut av huset umiddelbart, sier biologen.

Julebakst øker sjansen for at flere oppdager biller eller andre insekter blant tørrvarer på kjøkkenet. Dette er individer som livnærer seg på mel, havregryn, frokostblandinger, nøtter og tørrfôr til dyr.

– Næringsmiddelskadedyr som brunsvart melbille, rismelbille, melsmalsmott og tørrfruktsmalmott gjør ingen skader på huset ditt, men larvene kan forurense matvarene dine, forteller Ragna Byrkjeland, biolog i Norsk Hussopp Forsikring.

Roter på tørrvarer når julevasken tas

Hvem som helst kan få disse ubudne gjestene i hus – og ofte handler det bare om uflaks. Allikevel anbefaler biologen å følge noen gode råd og gjøre tiltak som vil minimere sjansen for å få trøbbel med melbiller og smalmotter, også kjent som møll.

– Oppbevar mel og kornprodukter i tette beholdere, for eksempel i glasskrukker eller bokser av glass eller hard plast. Sørg for at skap og skuffer er ryddige og rene, og sjekk matvarer jevnlig. Melvarer som har stått urørt lenge er spesielt utsatt. Det kan være smart å sjekke alle tørrvarer når julevasken tas, sier hun.

Brunsvart melbille

Brunsvart melbille er et vanlig syn i mange norske hjem, og kan leve i opptil to måneder uten mat.

– De kommer som oftest inn i bygningen via en infisert melpose, dyrefôr eller lignende. Bor du i en leilighet kan de også komme fra naboleiligheten. Men som regel kan større angrep forebygges ved å ha gode forebyggende rutiner, forklarer Byrkjeland.

Utviklingen fra egg til voksen bille tar omkring tre måneder, og deretter kan de leve i tre-fire år.

– Hunnen legger eggene i de matvarene de lever i, og kan legge så mye som 1000 egg i løpet av sin levetid. Eggene klekkes èn til to uker etter at de er lagt, forklarer biologen.

Andre melbiller vi kan oppleve inne i boligene våre er sagtannet melbille og rismelbille. Disse og brunsvart melbille lever kun innendørs i Norge.

Melsmalmott og tørrfruktsmalmott

Det er næringsmiddelindustrien, som kornprodusenter, matprodusenter og drikkevareprodusenter, som har størst utfordringer med næringsmiddelskadedyr. Lokalene deres kan være et eldorado for insektene, og en god kilde til trivsel og næring. Insektene er lyssky og gjemmer seg på dagtid.

— Melsmalmott eller tørrfuktsmalmott kan havne i matvarer og bli med oss hjem fra butikken. De lever ikke ute i Norge. Du oppdager dem gjerne ved å finne spinntråder i mel og kornprodukter, og når melet eller kornet trekkes sammen i tette, illeluktende klumper. Du kan også finne tomme larvehylstre, forklarer biologen.

Når bør du kontakte hjelp?

I løpet av året sørger Norsk Hussopp Forsikring for at mange boligeiere får råd og veiledning for å bekjempe og forebygge mot insekter og skadedyr som melbiller, mel- og tørrfruktsmalmotter.

Heldigvis klarer de fleste å fjerne problemet med litt egeninnsats. Er uhellet ute, gir Byrkjeland følgende råd:

• Tøm alle hyller og skap, og kast infiserte matvarer.
• Støvsug veldig godt og spesielt i sprekker.
• Kast eller frys støvsugerposen etter rengjøringen.
• Sjekk resterende matvarer nøye.
• Om du er usikker på om produkter er infiserte, kan matvarer som typisk angripes legges i fryseren et par dager.

Hjelper ikke dette, anbefaler biologen å ta kontakt med forsikringsselskapet eller et skadedyrselskap, for vurdering av videre tiltak.

---

Slik kan du forebygge og bekjempe næringsmiddelskadedyr

• Oppbevar mel og andre kornprodukter i tette beholdere, for eksempel i bokser av glass eller hard plast.
• Støvsug jevnlig og hold skapene ryddige og rene.
• Sjekk matvarer jevnlig. Melvarer som har stått urørt lenge er spesielt utsatte.
• Har du fått med deg ubudne gjester hjem via matvarer, kan du lett bli kvitt problemet ved å fjerne larvene eller hele matvaren.
• Lokaliser bo- og formeringsstedet til billene (det er ofte en melpose, havregryn eller lignende) og kast eller frys denne.
• Varer som er lett angrepet kan varme- eller frysebehandles. Frys varen i minimum 1 døgn ved -18 grader. Ved varmebehandling drepes melmøllen etter to timer ved +55 grader.

Julegranen er pyntet og står på sin faste hedersplass i stua – like vakker som alltid. Men midt imellom grankvistene er det et helt mylder av insekter. Du grønne, glitrende tre … med midd og spretthaler?

Mange insekter går i dvale for vinteren. De tømmer kroppen for vann, produserer en frysevæske og blir helt inaktive. Noen av disse insektene går i dvale i det som ender opp som juletrær i våre tusenvis av stuer. De gjemmer seg i bitte små hulrom og sprekker i treet, der de kan ligge ubeskyttet for vær og vind igjennom hele vinteren. Når treet kommer inn i den varme julestua, våkner insektene og begynner å krabbe rundt som om våren var kommet. I noen juletrær er det funnet flere tusen insekter.

Hvilke krypdyr finnes i juletrær?

De fleste av insektene som kommer inn med juletreet vil ikke klare å overleve i en tørr og varm stue, og vil dø raskt. Noen insekter, derimot, vil kunne overleve inne i huset ditt. Det betyr likevel ikke at de er farlige eller vil gjøre noen form for skade. Så hvilke insekter kan man forvente å finne i juletreet?

Spretthaler

Disse små, nesten usynlige insektene finnes over hele verden og er ekstremt tallrike. Vanlig tetthet i en norsk barskog ligger på mellom 50-100.000 per m² (kilde: Folkehelseinstituttet). De bringes inn i hus med juletrær, fyringsved, kongler osv. Spretthaler er ikke skadedyr og skal ikke bekjempes. De spretthalene som kommer seg inn med juletrær vil uansett raskt tørke ut og dø.

Biller

Er du veldig uheldig kan fleskeklanner, pelsbiller og museumsbiller bli med juletreet inn i stua. Dette er typer biller som lever utendørs om vinteren, men som også kan overleve inne hvis de blir båret inn med juletreet. Billene gjør heldigvis sjelden noen form for skade (de kan gå løs på matkilder). Grundig støvsuging av dyrene og funnstedet rundt er vanligvis en tilstrekkelig bekjempelse.

Støvlus

De lever av mugg og kan overleve inne hvis det er nok fuktighet. I bolighus er støvlus først og fremst et trivselsproblem, siden de kan forekomme i stort antall på fuktige steder. I kjøkkenskapet kan de også ødelegge og forurense matvarer. Matvarer bør derfor oppbevares tørt og kjølig i tette bokser. Støvlus kan ikke stikke eller bite mennesker.

Fluer

De kan komme seg inn med juletreet, men er heldigvis ikke å betegne som skadedyr. De fleste er så vant til fluer at de nesten er å regne som familiemedlemmer. Fjern potensielle matkilder/levesteder (de liker råtnende organisk materiale), så vil de fleste fluene forsvinne.

Midd

De er overalt i hjemmet ditt og du vil til og med finne de på et falskt juletre. De gjør heldigvis ingen skade, men de kan være sjenerende hvis det myldrer av dem i vinduskarmen eller andre steder i huset. Hvis du tråkker på dem eller på annen måte klemmer de flate, kan det komme rødbrune flekker på lyse tekstiler, tapet eller liknende. Støvsug grundig og du vil redusere bestanden.

Pelsmøll

De kan bli med juletreet inn, men da er du veldig uheldig. Pelsmøllarver angriper samme slags stoffer som larvene til klesmøllet: varer av ull og fjær, tøy, stoppede møbler, filt i pianoer osv. De kan bekjempes med risting og støvsuging og eventuelt ved å varmebehandle plagget eller gjenstanden som er angrepet.

Edderkopper

De er kanskje ekle å se på, men de kan ikke betegnes som skadedyr. Edderkoppene er faktisk våre venner: de er rovdyr og holder andre insekter borte fra huset ved å spise dem. I de fleste tilfeller vil edderkoppene uansett holde seg på treet, og man vil ikke legge merke til dem. Skulle noen vandre vekk fra treet, kan de lage små edderkoppnett på vegger og i tak – men disse kan lett fjernes med støvsuger eller kost. Husk at det i Norge i dag ikke lever edderkopper som er farlige for mennesker.

Er det mulig å fjerne småkrypene fra juletreet?

Noen prøver å spyle og vaske treet fritt for insekter, men det vil bare ødelegge treet. Insektsspray og liknende frarådes, siden dette er brannfarlig og skadelig. Om treet ristes godt før det tas med inn i stua, vil noen av insektene falle av. Men skal du bli kvitt alle insektene, må du nok riste så hardt at alle barnålene faller av også.

Tar du med deg en del av naturen inn i stua, vil insektene følge med. Enten det er via potteplanter, fyringsved, kongler eller juletrær. I de aller fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig å støvsuge og holde huset rent – da gjør du tilværelsen ubekvem for småkrypene, og de vil forsvinne innen kort tid. Husk å kaste støvsugerposen i en utendørs søppeldunk. Hvis det er et plagg eller en gjenstand som er spesielt angrepet, kan du varmebehandle gjenstanden på over 55 grader. Husk at matvarer bør oppbevares tørt og kjølig i tette bokser, og at det generelt er lurt å støvsuge kjøkkenskap i stedet for å vaske. På den måten tilføres det ikke fuktighet, noe som gir bedre levevilkår for insektene.

Unngå kjemiske midler

Hvis de nevnte metodene har dårlig effekt, kan kjemisk bekjempelse være et alternativ. Husk at kjemiske midler også er giftige for mennesker og bruken i størst mulig grad bør unngås.

En skal i bunn og grunn ha ordentlig uflaks for å få et insektproblem på grunn av et juletre. Det beste man kan gjøre er å leve lykkelig sammen med disse bitte små dyrene – og håpe at de har en god jul de også.

Over seks av ti muse-saker meldes mellom oktober og februar. Rotter er noe mer fordelt utover året, men med en klar overvekt i vintermånedene. – For å unngå rotter og mus må du tette boligen din nå, sier fagsjef Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Det aller viktigste tiltaket man kan gjøre for å unngå mus og rotter i huset er å hindre at dyrene kommer inn. Rotter trenger en spalte på cirka 12 millimeter for å komme seg inn, mens mus kan komme seg inn gjennom en spalte på bare seks millimeter. Dette tilsvarer diameteren på en vanlig blyant.

– Er spalten stor nok til at du kan stikke inn en blyant, så er den stor nok til at musa kan presse seg inn. Sørg derfor for å sikre eller tette alle spalter som er større enn dette, anbefaler Magerøy.

Rottene trenger omtrent det dobbelte, altså en spalte på 12 millimeter. Til gjengjeld har de sterke tenner, og er flinkere enn mus til selv å gnage seg vei og lage åpningen som trengs.

– Både mus og rotter kan gjøre utrolig stor skade hvis den kommer seg inn. De kan også gjøre det svært ubehagelig huset å oppholde seg i huset på grunn av lukt fra døde dyr og ekskrementer. I tillegg har man det psykiske aspektet. De fleste synes det er ubehagelig med dyr som krafser i veggen, forklarer Magerøy.

Ikke dekk opp for gnagerne

Luktesansen deres er utmerket og nesa er arbeidsverktøy nummer én, og de bruker den til å snuse seg fram til godbiter.

– Unngå for all del matrester som ligger sånn til at de frister smågnagerne til å undersøke hva som finnes i hjemmet ditt. Tenk også over fuglebrett, nek og mat du setter ut til fuglene, og ikke minst bør du passe på at du ikke skyller ned smør og fett i avløpet, sier Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Rotter og mus er også dyktige klatrere og kan hoppe langt. Noe som illustrerer klatreferdighetene, er hvor vanlig det er å oppdage mus i leiligheter som ligger mange etasjer over bakkeplan.

– Fordi mus er så gode klatrere, kan de enkelt klatre via ledninger og grener for å komme seg opp til høyere inntrekksveier til boligen. Det er derfor viktig å forebygge og sikre mot gnagere over bakkenivå, anbefaler fagsjefen.

Les også: Fjern matkildene, og ikke kast mat i do

Du må tette boligen – tiltakene du bør gjøre nå

Skal du unngå å få mus eller rotter hjemme hos deg, må boligen din sikres mot gnagere. Og det er smart å tette boligen din nå, for høsten og vinteren er høysesong for muse- og rotteinvasjoner hjemme. De liker ikke kulda noe mer enn vi gjør, og søker seg derfor innendørs når det blir kaldere ute.

Norsk Hussopp Forsikring anbefaler at du gjør følgende tettetiltak så snart som mulig:

1. Utendørs bør du rydde nedfallsfrukt og fjerne mulige vannkilder. Gnagere trenger vann, mat og oppholdssteder. Fjerner man én av disse elementene, må de søke videre.
2. Manglende gnagersikring i underkant kledning og ved hjørnekasser: For store gliper i musebåndet eller manglende musebånd vil kunne føre til at dyrene kommer seg inn via underkant kledning. Kontroller og eventuelle forbedringer kan gjøres med musebørster eller ved å rulle sammen hønsenetting og feste med spiker gjennom kledning.
3. Gliper i gamle natursteinsmurer er typiske feil, så her må det sikres på begge sider av muren med mørtel, og om mulig også kronen av muren.
4. Krypkjeller er en typisk inngang til huset eller hytta. Sikring av grunnen kan bli svært kostbart, så alternativet er å sikre at gnagere ikke klarer å ta seg videre fra kryprommet og inn i etasjeskillet. Da må man gjøre det svært vanskelig å klatre eller kommer inn i sprekker.
5. Rørbrudd og rørgjennomføringer: Følg vann- og avløpsrørene til der de kommer inn i bygningen og se til at rørgjennomføringer er tette. Rørgjennomføringer til varmepumper er også utsatt. Gamle rør som ikke er i bruk må blendes med endelokk, ikke med provisoriske løsninger som poser ol.
6. Ventiler og luftekanaler: Det skal være finmasket netting over ventiler inn i krypkjeller og øvrige lufteventiler. Dette hindrer gnagere og insekter fra å ta seg inn. Over tid kan disse brytes ned og krever dermed utskifting.
7. Sprekker i støpt kjellergulv, usikrede sluk, eller råkjellere kan være en attraktiv vei inn for rotter. Værhårene til rottene oppfatter de minste luftbevegelser og kan derfor lett søke seg frem til hvor luften trekker opp via et rør, en sprekk i gulvet, eller en åpning i muren.

Les også: Disse svake punktene i huset må du undersøke

Typiske steder rottene kommer inn

Nå tas ullklærne frem, og noen vil oppdage hull i vinterklær som har vært stuet vekk. – Hullene kan komme fra insektangrep, sier biolog i Norsk Hussopp Forsikring.

Finner du hull i ullklærne, kan det ha en mer alvorlig forklaring enn vaskemaskinen. Det kan skyldes at tekstilødeleggende skadedyr, som klesmøll eller brun pelsbille, har sneket seg inn i klesskapet.

– Om sommeren flyr brun pelsbille fra vindu til vindu, og man får insektene inn i boligen. De liker seg godt i klær som ikke brukes, slik som vinterklær som er pakket bort, sier biolog Maren Trones Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring.

– De voksne pelsbillene gjør ikke skade, mens larvene kan gjøre skade ved å spise blant annet ull. Det er imidlertid klesmøllen som det insektet som gjør mest skade på tekstiler i Norge. Typiske tegn på klesmøll er at man oppdager uregelmessige hull i klærne, spinntråder og rester etter kokongen, forklarer biologen.

Kan «fermonbombe» klesmøll

Brun pelsbille og klesmøll er ikke farlige for mennesker. Klesmøllen ødelegger klær av ull og pels, og brun pelsbille kan også ødelegge skinnplagg. For å bli kvitt dem bør tekstiler som tåler det vaskes på 60 grader, eller fryses ned til minst -18 grader i tre-fire dager.

– I tillegg bør man støvsuge og vaske godt i og rundt skapet eller skuffen der ullklærne med hull i lå. Man kan også sette ut fermonfeller for både deteksjon og bekjempelse. Dette er feller som ikke inneholder gift, men luktstoff som tiltrekker seg klesmøll-hanner. Kombinasjonen av disse tiltakene vil løse problemet for de fleste, forklarer Christiansen.

– I noen tilfeller kan angrepet være svært omfattende, for eksempel i store bodområder i boligblokker. Da vil det kunne være nødvendig med bistand av skadedyrbekjemper, og møbler og gjenstander må kanskje sendes på frys. Man vil strekke seg i det lengste for å unngå å bruke gift, og bruker heller «fermonbombing» mot klesmøll, sier biologen.

– Pakk i plastkasser

For å forebygge anbefaler biologen godt renhold. Å støvsuge er bedre enn å vaske, da vasking kan tilføre fuktighet som larvene liker.

– Av hensyn til miljøet er det viktig at vi tar vare på klærne våre, og da bør vi tenke over hvordan vi lagrer klær som brukes kun deler av året. Klær av ull og skinn som pakkes vekk etter vinteren bør lagres i plastkasser som er lukket. Klærne bør være rene når de pakkes vekk, for å minimere tilgangen på næringsstoffer som insektene trenger for å utvikle seg. De liker også klær som ligger i ro, så hvis du ikke har plass til store plastkasser, kan du alternativt jevnlig riste litt på ullklærne dine gjennom sommerhalvåret, sier Christiansen.

Det er snart tid for å pakke bort veden og ullklærne. For å unngå soppangrep i kjelleren og skader på klærne, må du ta noen forholdsregler.

Når våren kommer, er det tid for å pakke bort ullklærne, og mange sitter igjen med ved de ikke har brukt opp. Skal du lagre veden innendørs, er det viktig å lagre den riktig, for å unngå skader på boligen.

Hvis du lagrer veden i kjelleren inntil en murvegg, vil det kunne vokse sopp i den. Dette skjer fordi det oppstår en reaksjon mellom kalk i murpussen, fukt i veggen og veden som er et organisk materiale. Dette kan utvikle seg til ekte hussopp.

Ekte hussopp er kostbart

Ekte hussopp er den mest aggressive råtesoppen og kan forårsake store skader på bærende konstruksjon. Det er omfattende å bli kvitt den og det koster i snitt rundt 250 000 kroner, men kan også bli betydelig dyrere.

Den kan lage ledningsstrenger som sprer fuktighet, og dette kan spre seg fra kjeller til loft i det skjulte. Å puste inn luft der det er ekte hussopp, er ikke bra for oss og kan være farlig for allergikere.

Fordi ekte hussopp og andre sopper liker å ha det rått og vått, er dette først og fremst et høstfenomen. For å forebygge, bør du tenke over hvordan du lagrer overskuddsved på våren.

Les mer om forebygging av råteskader.

Slik oppbevarer du ved:

• Lagre ved opp fra bakken, slik at den ikke kommer i kontakt med gulvet, og gjerne på en plastpall.
• Tenk over hvor det er egnet å oppbevare ved. Hvis du har en fuktig kjeller med høy luftfuktighet, er kjelleren dårlig egnet. Det aller beste, for de som har mulighet til det, er å lagre ved i et tørt skjul.
• Garasjen kan også benyttes, så lenge du sørger for at veden ikke er i kontakt med fuktig grunn eller murvegg.

Pakk ullklær i plastbokser

Om sommeren er det sesong for tekstilødeleggende skadedyr, som klesmøll og brun pelsbille, og larvene til disse to insektene spiser ull. Brun pelsbille flyr fra vindu til vindu og slik får mange dem inn i boligen. Både brun pelsbille og klesmøll liker seg best i klær av ull eller pels som ikke brukes, slik som vinterklær som er pakket bort.

Slik pakker du bort vinterklær av ull:

• Klær av ull og skinn bør lagres i plastkasser som er lukket. Klærne bør være rene når de pakkes vekk, for å minimere tilgangen på næringsstoffer for insekter.
• Insektene liker best klær som ligger i ro, så hvis du ikke har plass til store plastkasser, kan du alternativt jevnlig riste litt på ullklærne dine gjennom sommerhalvåret.