Rotter

To brunrotter

Brunrotte (Rattus norvegicus), vanligst kalt rotte, er en art av smågnagere i musefamilien. Brunrotte er vanlig de fleste steder i verden, inkludert store deler av Norge. Rotter lever ofte i nær forbindelse med mennesker og den har gode evner til å tilpasse seg nye næringsmidler og omgivelser.  Brunrotta har stor betydning for mennesker, både i forskning, men også som skadedyr ved at de kan spre smitte og påføre økonomiske skader.

Hopp til innhold:

Kjennetegn på rotter

  • Brunrotta er brun til grå og svart, og veier normalt 200-500 gram. Den har en kroppslengde på 18-25 cm og en karakteristisk naken 15-21 cm lang hale.
  • Rotter liker seg i mørke områder og er hovedsakelig aktive om natten. De avsløres ofte av krafselyder i veggene.
  • Rotta er altetende og kan livnære seg av både planter og dyr.
  • Se etter rotteekskrementer. De er vanligvis svarte, sylindriske og ca. 12-25 mm lange.
  • Se etter gnagemerker.
  • Du kan strø mel langs veggene for å avsløre rotter og mus. Se da etter spor i melet.
Får normalt 4-7 kull per år, vanligvis med 8-12 unger per kull.
Rotter får normalt rundt 5 kull per år, vanligvis med 8-12 unger per kull.
Skade på avløpsrør
KAN GJØRE STOR SKADE: Skade på avløpsrør © FOTO Nokas Skadedyrkontroll AS
Bilde av rotteekskrement.
EKSKREMENTER: Bilde av rotteekskrement, som vanligvis er mellom 12-25 mm lange. © FOTO: Mycoteam

Slik lever rotter

Brunrotter har potensiale til å formere seg året rundt under gode forhold. De yngler hovedsakelig om våren og høsten og kan få opptil fem kull, som vanligvis består av 8-12 unger. Rotter er nattaktive, og trives best på mørke plasser. De kan grave hull langt nedover bakken, vanligvis nær vegger og annet som står på bakken.

Rotter trenger kun en åpning på rundt 12 mm for å ta seg inn i en bolig. De kan også komme inn i huset via avløpsrørene. Rotter er gode klatrere som kan klatre opp det meste som ikke er for glatt. De oppholder seg ofte inne i veggen, taket eller gulvet – og mange kan derfor ha besøk av rotter uten å vite om det.

Rotter gnager på stort sett alt de kommer over – og kan gjøre stor skade på hus og hytte. De kan ødelegge husets isolasjonsevne, og kan forårsake branner og vannskader ved å gnage på ledninger. De kan være redde og skeptiske til ny mat og nye ting i deres miljø, dette kalles neofobi. Denne naturlige skepsisen kan gjøre bekjempelse vanskelig da de kan vegre seg for å gå i feller eller innta gift.

Hvordan bli kvitt rotter?

Feller og gift er den beste metoden for å bli kvitt rotter. Merk at det ikke er tillatt å sette ut gift ubeskyttet, siden det kan skade både hunder, katter og barn. La autorisert personell ta seg av behandlingen med gift.

  • Rottefella er det mest effektive hjelpemiddelet for bekjempelse. Oppdager du angrep anbefales det å sette ut mange feller.
  • Gift kan settes ut i åtestasjoner, men kan forårsake kraftig lukt dersom rottene kommer seg inn i veggen og dør der. Det er ikke lov å sette ut ubeskyttet gift. Det anbefales å overlate dette til fagpersoner.

Når bør du kontakte hjelp?

Så fort du har mistanke om rotter i boligen, som du ikke får til å bekjempe selv, og det ikke er åpenbart hvordan har kommet inn, bør du kontakte ditt forsikringsselskap, eller skadedyrbekjemper.

Slik unngår du rotter

  • Fjern tilgang på mat: ha lokk på avfallsdunker, fjern nedfallsfrukt, bruk lukkede kompostbinger, vær forsiktig med å mate fuglene, ikke sett søppel på trappa, ikke kast avfall på bakken. Kast heller ikke mat i toalettet, fordi det kan føre til at rottene søker seg til avløpsrørene.
  • Sikre bygningen ved å tette alle hull og sprekker slik at ikke dyrene kommer inn. Husk at kjellere trenger lufting, så ikke steng utlufting (ventilene), men benytt heller en finmasket netting.
  • Hold det ryddig, klipp gresset og ikke plant busker og trær tett opptil fasaden.
  • Kontroller loft og kjeller jevnlig.
  • Hold vannlåsen i toalettet i orden.
  • Ha gode rutiner for renhold.
  • Husk at det ikke er lov å sette ut gift som et forebyggende tiltak.