Vepseår – slik forhindrer du at de etablerer seg

Nærbilde av veps
Norsk veps kan bli 12-15 mm lange. Dronningen er mellom 15-19 mm

Annet hvert år er det vepseår. I fjor var det relativt få, så i år kan vi igjen vente stor aktivitet. Hvis du plages av vepsen bør du ikke vente med å ta grep. Det er enklere å forhindre at de etablerer seg tidlige, fordi de på dette tidspunktet fortsatt er få i antall.

Oppdatert 16.06.2020, Pulisert 04.05.2018

Vi frykter stikkene

Veps gjør sjelden skade på boligene våre, men de kan være både innpåslitne og plagsomme. I vepsens bakkropp finnes det en brodd som er forbundet med en giftkjertel. Det er bruk av denne og påfølgende smerte vi mennesker frykter. Stikkene kan være smertefulle, men stort sett ikke farlige.

Veps bør forebygges og bekjempes om våren

Om våren er vepsenes oppgave å bygge

Om våren er vepsenes oppgave å bygge bol og passe larver for å øke kolonien. I denne perioden er de mest opptatt av seg og sine arbeidsoppgaver, mens de på høsten har gjort jobben sin og er mer opptatt av å jakte sukkerholdning næring.

Stikkvepsene er sosiale insekter som er flinke til å samarbeide og lever sammen i kolonier. I Norge er det 13 ulike arter stikkveps, og de er alle ettårige. Det vil si at de dør i løpet av høsten og ikke overlever vinteren. Det er derfor lite poeng i å forsøke å bekjempe vepsene på senhøsten da det uansett vil dø ut i løpet av kort tid.

Slik forebygger du mot veps:

Det er på våren og tidlig på sommeren at det er mest hensiktsmessig og enklest å gjøre forebyggende og bekjempende tiltak. Det er enklere å fjerne et lite vepsebol med få veps, enn en koloni som har hatt hele våren og sommeren på å formere seg.

  • Forebyggende kan du sikre sprekker og luker og tette eventuelle åpninger slik at dronningene ikke kan komme inn i boligen og starte bygging av vepsebol.
  • Er bolet først etablert kan du ta en plastpose rundt vepsebolet, knyt igjen posen og legg den i fryseren, så dør vepsen i løpet av noen timer. Pass på å dekke deg til slik at du ikke blir stukket.
  • En kan også benytte insektmiddel og spraye rett opp i bolet. Les eventuelt bruksanvisning og få tips og råd fra forhandler før du setter i gang.
  • Er bolet stort og du er i tvil om dette er noe du kan håndtere selv, anbefaler vi å ta kontakt med fagkyndige.

Les mer om veps her

Slik sjekker du hytta for å unngå skader

Hytte mellom trærne
En årlig helsesjekk av hytta kan hjelpe deg å oppdage begynnende skader tidlig.

Mange hytter har blomster og busker inntil hytteveggen. Det er pent å se på, men vekstene kan gjøre det enklere for skadedyr å komme inn i hytta. I tillegg kan hyppig vanning av planter og vegg føre til råteskader som er både dyre og vanskelige å utbedre.

Sist oppdatert: 6.7.2020

– Du bør ikke spyle vann direkte mot veggene. Både mur, betong og treverk trenger god beskyttelse mot vann, og veggene er ikke laget for at man skal spyle mot dem. Da spyler man under «husets paraply», og her er det mer utsatt for fukt- og vannskader. Har du en sviktende tetting på veggen under bakken og i tillegg vanner på disse områdene jevnlig, blir det en høy risiko for skader. Det er alltid smart å føre vannet vekk fra veggene, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

En annen grunn til å unngå vegetasjon tett innpå hytteveggen, er å hindre maur og andre skadedyr fra å komme inn i hytta.

– Rosebusker tiltrekker seg ofte bladlus, som igjen tiltrekker seg maur. Står rosebusken inntil veggen gir det bedre forutsetninger for maurene å etablere seg i hytta. Rotter og mus er sky, og liker ikke å bevege seg over åpent lende. Høy vegetasjon nær hytten vil derfor gi ly, slik at gnagerne fritt kan bevege seg inn og ut av hytta, sier Magerøy.

Unngå muse- og rottegift

Det beste for å unngå at mus og rotter kommer inn i hytta, er å gjøre den så tett som mulig. Samt å ikke ha store planter og busker tett inntil hytteveggen. Les mer om forebygging av mus og rotter her. Gift kan ha store følgeskader.

– Ved bruk av gift, kan dyrene dø i konstruksjonen. Hvis du har hatt en død mus i veggen vet du hvor fælt det lukter. Den lukten er i seg selv grunn god nok til ikke å bruke gift. Men i tillegg kan musegiften også skade andre dyr. For eksempel vil en ugle som spiser en mus full av musegift også dø av denne giften.

Løs murpuss og malingflak er illevarslende tegn

Hvis murpuss har begynt å falle av er det et tydelig tegn på fuktopptrekk, som igjen tyder på at det kan være fuktskade.

– Maling som flasser av har ofte samme årsak. Vannet presser malingen løs fra veggen. Og hvis malingen flasser av, mister muren sine vannavisende egenskaper som malingen gir, sier Magerøy.

Vi råder hytteeiere til å være ekstra påpasselige med overflatevann, og sjekke at terrenget ikke leder vannet inn mot veggene eller kjelleren.

Bruk kniv for å oppdage råteskader

Sjekk også kledningen på hyttas yttervegger. Bobler eller bølger i malingen kan være tegn på fuktskader.

– Ser du malingbobler bør du sjekke det med en gang. Bruk gjerne en kniv for å kontrollere om materialene har fasthet. Omtrent som når du sjekker om potetene er ferdig kokt. Fjern bobla og se hva som er under. Føles materialene myke med kniven, kan du stikke inn og spenne opp. Hvis det lett oppstår tverrbrudd på trefiberen, er det fare for råteskader. Treverket skal være litt tøyelig og fast, sier Magerøy.

Som en helsesjekk

Han sammenligner det med en helsesjekk. Først gjennomføres en visuell kontroll, og ved mistanke om skader tas en fysisk stikkprøve.

– Ikke vær redd for å ødelegge ved å stikke i veggen. Å ignorere illevarslende tegn er mye verre. Ser det bra ut på innsiden av bobla, er det bare å male over. Er det råte, er det best å fikse det før skadene blir enda mer omfattende.

Tips for tømmerhytter

Tømmer skal ikke ha vann på seg. Hvis det kommer vann inn i sprekkene i tømmeret, vil råteskader kunne utvikle seg.

– Slike skader ser man ofte først på lafteknutene, det er på utsiden der tømmerstokkene møtes i hjørnene og enden av stokkene stikker ut. Gå over disse med kniv, kjenn om det er fast ved eller om det er løst, råtnende fiber. Hvis det har begynt å bli skade, bør det gjøres tiltak med en gang. Det kan bli veldig kostbart å reparere hvis det først har begynt å råtne, sier Magerøy.

Ta en grundig titt i kjelleren

Før i tiden hadde mange matkammer i en kjeller under kjøkkenet. Har du en slik kjeller på hytta, bør du gå ned og sjekke om det er mugg eller andre tegn på skader grunnet høy fuktighet.

– Både matkammere og krypkjellere er utsatte steder for råte- og muggskader. Når fuktig og varm luft rundt hytta siver ned i den kalde sonen i kjelleren, blir det kondens. Derfor bør slike kjellere sjekkes jevnlig, særlig vår og høst. Gå ned med lommelykt og se litt rundt. Er det tegn på fukt- eller muggskader, bør det gjøres tiltak før skadene tiltar i omfang, sier Magerøy.

Han tipser om at man kan sette inn en avfukter, og legge ut en aldringsbestandig plastfolie på gulvet. – Vann fordamper hele tiden fra grunnen, så man bør hindre denne fuktigheten fra å bygge seg opp i krypkjelleren.

Les også: Vet ikke at de har krypkjeller

Se etter biter av isolasjon

Mange hytter sliter med insekter som spiser treverk. Oftest gjelder dette borebiller eller maur.

Maur bærer ut det de har gnagd bort, og i nye isolerte hytter er det ofte brukt isopor eller polystyren (lilla eller blå plater) for å isolere ned mot grunnen. Maur er spesielt glade i gulv med varmekabler eller oppvarmede isolerte uteboblebad.

– Ser du blå eller hvite biter utenfor boblebadet, er det et dårlig tegn. Maurkolonier kan gnage seg inn i disse konstruksjonene, så se ekstra nøye rundt boblebader etter isopor eller polystyren, råder Magerøy.

Slik sjekker du hytta utvendig

Gå over kledningen:

  • Er kledningen tett? Det skal ikke være åpninger, sprekker eller lignende.
  • Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
  • Se og kjenn om det er malt, tørt og fast i underkant av kledningen.
  • Stikk en spiss gjenstand skrått inn under kledningen for å sjekke at bunnsvillen (bjelken lagt på grunnmuren) er fast.

Undersøk taket:

  • Sjekk at takpappen ikke er skadet.
  • Undersøk at takstein er hele og uten skader, og at det ikke er sprekker eller åpninger inn. Skadet stein må skiftes fortløpende. Sjekk samtidig undertaket for skader.
  • Mose og vekst på tak bør fjernes.
  • Sjekk at beslag er tett og helt.
  • Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder, normalt tåler en takpapp/shingel cirka 30 år, takstein rundt 75 år, og betongstein 50 år.

Vindu, dør og inngangsparti:

  • Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, dryppkant på minimum 6 mm fra belistning ned til vannbrett, og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
  • Hvis trappen, inngangspartiet, balkongen, terrassen eller lignende er bygget tett opptil kledning, bør dette kontrolleres ekstra nøye.

Slik sjekker du hytta innvendig

  • Se etter vannskjolder i tak og vegger. Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i taket, kan dette komme fra en lekkasje.
  • Luftsirkulasjon er det beste middelet mot fukt. Hold avtrekk og ventiler åpne og rene. Sørg for regelmessig utlufting, gjerne med daglig gjennomtrekk. Dette er spesielt viktig på bad og i rom med tørketrommel og vaskemaskin.
  • Kondens er en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Vedvarende kondens på eksempelvis baderomsvindu bør undersøkes nærmere.
  • Sjekk for kondens bak møbler som står for tett inntil yttervegg. Det kan være fornuftig å ha en liten glippe på 5 cm mellom møbler og kald yttervegg.
  • Sjekk etter lekkasjer bak vasker, vaskemaskin og oppvaskmaskin.
  • Sjekk at det ikke renner inn vann rundt pipestokken, og sjekk beslagføring jevnlig.

For krypkjellere er det viktig å huske på:

  • Ikke bruk kryprom og krypkjeller til lagring
  • Det er viktig med god gjennomlufting
  • Luke eller lem er nødvendig for å kunne inspisere
  • Det anbefales å tildekke grunnen med aldringsbestandig plast for å unngå avsondring av vanndamp

Mer om:

Se etter disse tegnene for å oppdage insektangrep og råteskader

Ett øye ser gjennom hull i veggen
SYNET: Hvis du vet hva du skal se etter, kan synet kan hjelpe deg med å avdekke både råteskader, insektangrep, mus og rotter.

Hvis du bruker øynene godt og vet litt om hva du skal se etter, kan synet kan hjelpe deg med å avdekke både råteskader, insektangrep, mus og rotter. Det er alltid lurt å være føre var og å følge med på hvordan det står til med konstruksjonene i egen bolig.

Sist oppdatert: 22. mai 2020

Tegn på råtesopper

Hvis du vil avverge tidlige skader kan det lønne seg å besiktige huset der råteskader oftest oppstår. Ekte hussoppangrep begynner for eksempel nesten alltid i krypkjellere, eller i områder hvor treverk kommer i direkte kontakt med betongen. Derfor kan det være lurt å gå ned i krypkjelleren og se om det er mye mugg, sorte merker etter svertesopp, annen misfarging på treverket, eller tegn på fuktighet.

– Når vann trekkes inn i treverk ser man ofte skjolder på treverket. Hvis du finner et hvitt belegg som virker organisk, så kan det være et faretruende tegn på at konstruksjonen er angrepet av hvit tømmerkjuke (Antrodia sinousa). Tidligere ble hvit tømmerkjuke kalt hvit tømmersopp, forklarer Øyvind Magerøy som er fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

– Én ting er synet, men du vil fort kjenne at noe er galt hvis du bruker nesa i tillegg, for det er mulig å merke om luften er veldig fuktig. Over tid oppstår det likevekt mellom luftfuktighet og trefuktigheten. Hvis det eksempelvis er 85 prosent luftfuktighet over lenger tid, vil treverket kunne magasinere 20 prosent trefuktighet. Da ligger forholdene til rette for å utvikle råteskader, for det er ved de nivåene noen råtesopper etablerer seg første gang. Når de først har fått etablert seg, vil de kunne utvikle selv om luftfuktigheten skulle synke under 85 prosent, legger Magerøy til.

Barkebiller, blåbukk, husbukk, borebille, kjempetreveps og snylteveps

Det er mange småkryp som setter synlige spor etter seg i form av gnagespon. Barkebiller og blåbukk spiser en del av vårveden og barken på stokken. Hvis du har en stokk hvor litt av barken sitter igjen, så har du akkurat slike forhold som disse insektene er ute etter, siden det er denne kombinasjonen de trenger for å overleve. I avføringen vil du også kunne se at det er lyse og mørke partier om hverandre. Ekskrementene blir nærmest som et kart som viser at de både har spist bark og vårved.

– Husbukken og borebilla spiser bare ved, og restene kommer ut som hvitt mel. Mengden avhenger av hvor lenge de har holdt på, og det er gjerne når de skal forlate konstruksjonen at man ser boremelet som drysser ut av flygehullene. Kjempetreveps ser skremmende ut med sin store «brodd», men er helt ufarlig. Hunnen kan bli opptil 44 mm lang, med et stort eggleggingsrør. Disse legger egg i tørkesprekker i treverk, og larvene spiser seg gjennom veden på samme vis som husbukk og borebiller. I noen tilfeller kan det også være snyltevepsen som gjør at melet drysser ut av flygehull. Den bruker de samme gangene i treverket for å spore opp larver som den legger egg i, og da dytter de ofte ut en del av boremelet for å komme inn, sier han.

Husbukk- og borebilleangrepene kan vare svært lenge, kanskje så lenge som 60 eller 70 år. Da er materialene så ødelagt at de nesten ikke har styrke igjen.

Maur og stokkmaur

I Norsk Hussopp Forsikring kjenner de til et tilfelle der en hytteeier kom til hytta og fant masse gnagespon på gulvet. De sopte det sammen og fylte en hel bærepose. Det viste seg at det var store mengder stokkmaur som hadde etablert seg i mønestokken oppe under taket. Der hadde de virkelig tatt for seg siden det var godt og varmt oppe i høyden under takmønet da vårsola stekte. Skadene viste seg heldigvis å være svært begrenset, selv om de store mengdene med gnagerspon ga uttrykk for en stor skade. Hvis et slikt samfunn forflytter seg inn kan de bestå av tusenvis av stokkmaur, og da kan de gjøre store skader på kort tid. Stokkmauren etterlater ikke finmalt støv, men trespon, eller liten sagflis som de river løs og skyver ut.

– Vanlig maur kan man ofte også finne synlige spor etter. I noen tilfeller kan det være isoporkuler som plutselig dukker opp. Maur kan nemlig godt finne på å flytte inn i isoporomgivelser, for eksempel under hytter. Der er de trygge, vernet for andre dyr, og dersom det også er varmekabler i hytta vil de finne seg godt til rette der inne mens de bygger samfunnet sitt, sier fagsjefen.

Rotter, mus og flaggermus

Disse gnagerne kan etterlate mange spor som vi kan se med det blotte øyet. Nettopp fordi de er gnagere, og fordi de er nysgjerrige og gnager på ting for å finne ut hva det er, så er det veldig vanlig å finne gnagemerker på alt fra ledninger til isolasjonsrør. Det hender ofte at de gnager så mye på enkelte gjenstander og installasjoner at de blir ødelagt.

– Siden både rotter og mus skal lage bol og bygge hjem, kan man ofte se at de har kastet ut bygningsmaterialer for å få plass. Derfor er det for eksempel ikke uvanlig å finne isolasjon og isoporkuler i åpningene der de går inn og ut. De kan også få med seg isoporkuler som fester seg i pelsen, forklarer Magerøy.

Ekskrementer etter rotter og mus er også synlige bevis. Rotteekskrementene er 10-17 millimeter lange og sylindriske. Ekskrementene fra mus er 3-6 millimeter lange.

– Det er heller ikke uvanlig å finne flaggermuslort, særlig på loft. Den er ganske annerledes siden den er veldig porøs og løser seg lett opp. I denne avføringen er også lett å se med det blotte øyet at den inneholder rester etter insekter, tilføyer han.

Til slutt har fagsjefen også et lite kjerringråd:
– Hvis du mistenker at rotter eller mus beveger seg et eller annet sted i huset, så kan du drysse litt mel på gulvet. Da vil du veldig lett kunne se muse- eller rottespor i melet hvis de har vært der, avslutter han.

Mer om:

Aktuelle saker:

Nå kryper mauren inn i huset – disse tegnene bør du se etter

Arbeiderne til svart jordmaur er 3-5 mm lange og forekommer vanligvis i stort antall.
Arbeiderne til svart jordmaur er 3-5 mm lange og forekommer vanligvis i stort antall.

I naturen gjør den nytte for seg, men i hjemmet er den ubuden og kan gjør skade. Slik forebygger du maur i huset, og dette gjør du hvis skaden er skjedd.

Publisert 15.04.2020

Våren er i anmarsj, og mauren våkner. Mens de tallrike, små krabatene gjør enorm nytte for seg ute i naturen, kan de gjøre tilsvarende skade på hus og hytter.

Og de tar gjerne turen inn, hvis anledningen byr seg.

– Grunnen til at mauren forviller seg innendørs på våren, er at den leter etter mat. Når den våkner tidlig kan det være vanskelig for den å finne mat ute, forklarer skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Han legger til at boligen din derfor er mindre attraktiv hvis mauren ikke finner mat der.

– Det viktigste du kan gjøre, er å holde det rent og ryddig. Støvsug jevnlig, fjern smuler, og vask bort mat, sukkersøl og den slags. Dernest er det viktig at boligen er så tett som mulig, sier Stormoen.

Jobben starter ute

Det er vanskelig å forebygge uønskede maur-besøk hjemme, men det finnes likevel enkelte forberedelser du kan gjøre.

– Jobben starter utendørs. Det første du bør sørge for, er å holde utearealet ryddig. I tillegg er det greit å notere seg at maur ikke liker grus og småstein. Og så er det lurt å fjerne potensielle boliger, fortsetter skadesjefen.

Akkurat hva som kan være en potensiell maurbolig, avhenger av maurtypen det er snakk om.

For eksempel lever stokkmaur i gamle røtter og stubber. Hvis du har slike i hagen eller i nærområdet, kanskje fordi du bor i nærheten av et hogstfelt, kan du være i faresonen for besøk av denne maurtypen. Dette er den største skadevolderen i et hus.

Mauren som lever i de velkjente maurtuene, er skogsmaur. Ser du maurtuer rundt der du bor, kan det dukke opp skogsmaur hjemme.

Sist, og i denne sammenheng også minst, er maurtypene som omtales som småmaur. De finnes nærmest overalt, sier Stormoen.

– Småmaur finner du så å si under hver eneste plante, i plantejord, og under pyntesteiner i blomsterbedet, for å nevne noen eksempler. Den er enda mer sesongbetont enn sine større artsfrender, og dukker gjerne opp på våren og høsten. Den kan oppfattes som plagsom, men gjør ikke skade på friskt trevirke.

Mindre maur i Nord-Norge

Selv om det finnes maur i hele Norge, er enkelte landsdeler mer utsatt enn andre. Generelt er det slik at det er mindre maur jo lengre nord du kommer.
– Vi har maur fra Mandal i sør til Kirkenes i nord, men det er mindre av den nordover. Hovedtyngden av maurbestandene finner vi på Sørlandet, i området rundt Oslofjorden, og på Østlandet for øvrig, sier Stormoen.

Ikke få panikk

Når uhellet først er ute og mauren har tatt seg til rette i huset ditt eller hytta di, er ekspertens råd at du skal ta det med ro. Selv den mest fryktede maurarten, stokkmaur, bruker årevis på å gjøre skade i boligen.

Samtidig skal du selvsagt være påpasselig. Jo før du bekjemper mauren, jo mindre er sjansen for problemer.

Tegn på maur i huset

Her er tegnene du skal se etter dersom du mistenker maurangrep:

  • Vinteraktivitet: Mauren går i dvale på vinteren. Hvis du ser den innendørs på denne årstida, er det derfor sannsynlig at de bor i huset.
  • Lyd: Stokkmaur som er inne i en trevegg eller en stokk, lager ofte en krafselyd. Hvis du dunker på veggen, vil du kunne høre en hul lyd der hvor stokkmauren har gnagd ganger.
  • Sverming: Sverming innendørs er et ganske sikkert tegn på aktivitet i boligen. Det er sjelden det kommer store svermer med maur utenfra. Les mer om sverming og flygemaur.
  • Gnagespon: Mauren spiser ikke tre, men gnager ganger og kaster ut spon herfra. Et typisk tegn på stokkmaurangrep er derfor at du finner sagspon.
  • Matfrakt: Hvis du oppdager stier med maur som frakter næring inn mot huset, er det sannsynlig at de frakter mat til kolonien.

Mer om:

Andre artikler:

Tekstilskadedyr | Tips til lagring av ullklær

Lagring av klær
Unngå skader på ullklær ved å oppbevare det riktig.

Unngå hull i ulltøyet – Tips for lagring av ullklær

Våren er rett rundt hjørnet og det nærmer seg tid for å pakke ned vinter- og ulltøyet. Det er mange grunner til å være ekstra nøye med både vask og innpakning før klærne ryddes vekk for sesongen. En av disse er risikoen for å få besøk av biller og insekter. Noen av disse elsker nemlig å spise på ullklærne dine.

Oppdatert 17.04.2020, Publisert 31.03.2016

Spor og kjennetegn

Tekstilskadedyr er insekter som kan leve av fibre fra ull, pels, fjær, filt og silke. Både tekstilbiller og møll er slike insekter. Det er larvene som gjør skade, og det er disse som må bekjempes. En voksen møll eller bille inne er altså ikke ensbetydende med at du har angrep i huset.

Tekstilskadebillene tilhører familien «klannere», og det er hovedsakelig tre biller som gjøre skade Pelsbille, Museumsbillen, Brun pelsbille («Majorstuabillen»). Billene lever normalt utendørs, men kan komme seg inn i huset enten ved å krype inn eller komme flyvende gjennom åpne vinduer og dører. Er du uheldig å få besøk av et av disse småkrypene er det stor fare for at de går løs på ulltøyet ditt dersom dette er tilgjengelig. Larvene vil typisk lage små runde hull i klærne og en vil kunne se tomme larvehuder.

Klesmøll er det insektet som kan gjøre størst skade. Larvene utvikler seg ikke i klær som brukes, fordi eggene lett ristes av når de er i bruk. Det er derfor spesielt viktig å være oppmerksom når ullklær skal oppbevares over tid, gjerne over sommeren. Det er enkelt å skille mellom hull forårsaket av møllarver og larver etter billene (klannere), da billehullene er små og runde, mens møllen lager store uregelmessige hull, og i tillegg kan en ofte se ekskrementer. Dersom du har ulltøy med slike kjennetegn er det stor mulighet for at du har eller har hatt besøk av møll.

Unngå ubehagelige opplevelser

Skadedyrene er avhengige av fettstoffer for å utvikle seg. Derfor foretrekker insektene møkkete og ubehandlet ull som inneholder naturlige fettstoffer. Møkk som matrester og svette er god mat for insektene.

De fleste har ikke plass til å la vintertøyet ligge i skapet over sommeren, og pakker bort det som ikke brukes på loft eller i bod. For å unngå en ubehagelig opplevelse når klærne skal finnes frem igjen til høsten og vinteren, er det viktig å være oppmerksom på hvordan klærne pakkes og at de er rene og tørre.

Hvordan oppbevare og pakke klærne

Det verserer ulike meninger i forhold til om ullklær bør pakkes i plast, papir, pappesker, kofferter, esker. Problemet med plast er at det kan oppstå kondens og fukt ved temperaturendringer. Oppbevaringen bør uansett være tett og det aller viktigste er at klærne er tørre og rene når de pakkes bort.

Mer om:

Andre artikler:

Slik unngår du insekter på kjøkkenet

Biller i melet
Melbiller og andre skadedyr er glade i tørrvarer som mel. Foto: Shutterstock

Melbiller og andre skadedyr er glade i tørrvarer som mel, korn, nøtter og frokostblandinger. Ikke oppbevar store mengder tørrvarer, hvis du vil unngå småkryp på kjøkkenet. Bruk opp det du har før du kjøper nytt, råder Norsk Hussopp Forsikring.

Publisert: 08.04.2020

Koronakrisen har ført til tomme hyller i mange matbutikker. Folk har hamstret tørrvarer med lang holdbarhet, slik som mel- og kornprodukter, pasta og ris. Når ferskt brød likevel finnes i butikkene, kan mel- og kornvarer bli stående lenge i skapet. Der blir de fristende matfat for skadedyr som for eksempel melbiller og tørrfruktmøll.

– Det hender at det følger med melbiller i melet man kjøper. Det er naturlig, og ikke farlig. Men de bør ikke få utvikle seg, derfor er det viktig å ikke oppbevare mel og kornvarer for lenge i kjøkkenskapet, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Hans viktigste råd for å unngå småkryp på kjøkkenet er å ikke oppbevare store mengder tørrvarer i kjøkkenskap og skuffer.
– Kjøp det du trenger, og bruk det opp før du kjøper nytt. Slik sikrer du en viss omløpshastighet på matvarene og unngår at biller, møll og larver får formere seg fritt i posene og eskene, sier han.

Vask kjøkkenbenken

Når du heller frokostblanding i en skål eller setter fra deg en melpose, havner det ofte et tynt lag av melstøv på benken eller bordet. Og gjerne også i sprekker der man kanskje ikke har fuget godt nok. Dette er et fristende matfat for insektene.

– For å redusere sjansen for ubudne gjester på kjøkkenet, er det viktig å tørke over de flatene der det samler seg støv og smuler, sier Magerøy. Han oppfordrer også til å rengjøre hyller og skuffer når man ser tegn til at innholdet har kommet ut av posen.

Oppblomstring av skadedyr om våren

Insekter formerer seg raskere ved høye temperaturer, derfor ser vi økt aktivitet av sesongbaserte insekter i sommerhalvåret. Det gjelder også i kjøkkenskap og skuffer. I tillegg kan møll og andre flyvende insekter komme inn i hus og leilighet gjennom åpne vinduer og dører.

– Har du åpnede pakker med mel- og kornprodukter, bør disse oppbevares tørt og kjølig. Gjerne i kjøleskapet hvis det er plass. Det kan også oppbevares i tette bokser eller poser. Er det allerede et insektegg i melposen, hjelper det ikke at den er tett. Men da unngår du i hvert fall at skadedyrene sprer seg til andre matvarer, eller til kriker og kroker bak kjøkkenskap og benker. Lave temperaturer hjelper for å unngå at egg utvikles og at insekter formerer seg, sier Magerøy.

Les også: Tips mot skjeggkre og Slik unngår du veggdyr

Ikke bruk gift på kjøkkenet

Hvis uhellet først er ute og du har fått skadedyr på kjøkkenet, er den klare oppfordringen at du ikke skal bruke gift for å bli kvitt dem.
– Gift hører ikke hjemme på kjøkkenet. Vær tålmodig, let etter årsaken og fjern den. Først må du finne ut hvilket dyr det er. Når du har identifisert det, er det enklere å sette inn riktige tiltak. Det finnes gode oppskrifter på Folkehelseinstituttets nettsider. Følger du disse, vil problemet bli borte, råder Magerøy.

Åtte tips til et insektfritt kjøkken

  • 1. Ikke kjøp mer enn du trenger
  • 2. Bruk de eldste matvarene først.
  • 3. Ta en jevnlig opprydning i matskap- og skuffer.
  • 4. Vask overflater der det er melstøv og smuler.
  • 5. Åpnede pakker med tørrvarer oppbevares tørt og kjølig, gjerne i kjøleskap.
  • 6. Tørrvarer med emballasje av papp eller papir kan oppbevares i tette bokser eller poser.
  • 7. Ikke bruk gift!
  • 8. Har du fått insekter på kjøkkenet, finner du informasjon og råd under «Skadedyrveilederen» på Folkehelseinstituttets hjemmesider fhi.no

Vanlige insekter i kjøkkenskap

  • Sagtannet melbille finnes oftest i melvarer som korn, kjeks og knekkebrød.
  • Tørrfruktmøll liker tørkede dadler, rosiner, nøtter, mel og kornvarer. Kan ofte komme med frokostblandinger.
  • Fleskeklanner, en bille, liker kjøttvarer, proteinholdig mat og tørre matvarer.
  • Brødbiller og tobakksbiller liker krydder.
  • Støvlus lever av muggsopp og liker mat med mugg.

Mer om:

Andre artikler:

Slik tar du vårsjekken av huset – unngå råteskader

Ser på trefigur av et hus gjennom førsterrelsesglass
Boligen trenger jevnlig tilsyn for å hindre utvikling av skader.

Boligen trenger jevnlig tilsyn for å hindre utvikling av skader. – Jo raskere råteskader og insekter oppdages, jo mindre kostbart blir det. En rask vårsjekk kan spare deg for tusenvis av kroner, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Publisert 06.04.2020

En stor andel av råtesakene hos Norsk Hussopp Forsikring, er skader som har utviklet seg over tid og som kunne vært oppdaget tidligere.

– Hvis du bruker en halvtime på å gå over huset en gang i året, kan det spare deg for tusenvis av kroner, sier Magerøy.

Yttervegg og tak utsatt for råteskader

Skadestatistikken fra Norsk Hussopp Forsikring viser at det meldes om flest råteskader utvendig, i yttervegg og yttertakkonstruksjon.
– Skadene kommer når det blir hull i byggets «regnfrakk», den utvendige beskyttelsen bygget har mot regn og fukt. Det kommer typisk av vinterens frost og temperatursvingninger, når takrenner sprenges i stykker av kulda, eller det blir åpninger rundt beslag ved piper eller luftekanaler, sier Øyvind Magerøy.

– Hvis vannet får lov til å trenge inn over tid uten at skaden blir oppdaget, kan det bli svært kostbart å reparere skadene, advarer han.

Størst risiko i overganger

For både tak og vegger er det viktig å sjekke overgangene, slik som ved vinduer, dører, gjennomføringer på tak ved pipe, ventiler og annet. Disse bryter tettesjiktet, som kledning, takstein, vindsperrer og undertak. Dermed må overgangene være korrekt utført og i god stand.

– Der tak- eller veggflater brytes, er det økt risiko for fuktinntrengning og påfølgende råteskader, sier Magerøy.

Slike skader kan oppdages ved visuell befaring av huset utvendig, samt en kikk på loftet.

Fukt over tid gir råte

Av alle råteskadene Norsk Hussopp Forsikring får inn, er det råteskader i bjelkelag som topper statistikken.

– Det er først når treverket i bjelkelaget har vært utsatt for fukt over lang tid det oppstår råteskader. Råteskadene i bjelkelag er ofte dyre å utbedre fordi det er bærende konstruksjon, og håndverkere må inn med større forbedringer og et mer omfattende arbeid siden dette ofte er skjult under andre materialer, sier Magerøy.

Slik sjekker du huset utvendig

Gå over kledningen:

  • Er kledningen tett? Det skal ikke være åpninger, sprekker eller lignende.
  • Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
  • Se og kjenn om det er malt, tørt og fast i underkant av kledningen.
  • Stikk en spiss gjenstand skrått inn under kledningen for å sjekke at bunnsvillen (bjelken lagt på grunnmuren) er fast.

Undersøk taket:

  • Sjekk at takpappen ikke er skadet.
  • Undersøk at takstein er hele og uten skader, og at det ikke er sprekker eller åpninger inn. Skadet stein må skiftes fortløpende. Sjekk samtidig undertaket for skader.
  • Mose og vekst på tak bør fjernes.
  • Sjekk at beslag er tett og helt.
  • Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder, normalt tåler en takpapp/shingel cirka 30 år, takstein rundt 75 år, og betongstein 50 år.

Vindu, dør og inngangsparti:

  • Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, dryppkant på minimum 6 mm, og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
  • Hvis trappen, inngangspartiet, balkongen, terrassen eller lignende er bygget tett opptil kledning, bør dette kontrolleres ekstra nøye.

Mer om:

Andre artikler:

Lyder kan avslører skadedyr og insekter

Stokkmaur som har hulet ut en trestokk
Spiser ikke treverket, men gnager ganger for å gjøre plass til bolig. Foto: Norsk Hussopp Forsikring

Hører du en kneppelyd, knitrende bruselyd, gnaging eller krafsing i veggen? Du tenker kanskje ikke over det, men noen ganger kan hørselen være et godt hjelpemiddel for å ha for å avdekke både skadedyr og insekter.

Publisert 31.03.2020

Du kan høre stokkmauren jobbe

Stokkmaurangrep kan ofte avdekke råteskader siden stokkmauren er en mester til å finne frem til råte. Hver sommer når stokkmauren svermer, sender de ut tusenvis av droner som leter etter steder der det fint å etablere seg. I jakten leter de nærmest over alt:

– I luftespalter, bak kledningen, eller under sviller. Hvis det finnes en åpning så finner stokkmauren fram til den, sier Øyvind Magerøy som er fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Stokkmauren avgir også lyder, derfor kan du høre at de jobber. Årsaken er at den biter av trevirket på samme måten som du gjør når du bruker en knipetang.

– De spiser ikke i treverket, men fjerner materialet for å lage ganger som de trenger for å bygge samfunnet sitt. Da kan du høre at de jobber inni materialene. Du trenger ikke legge ørene inntil en gang, fortsetter Magerøy.

Å banke på materialene kan også være en metode for å avdekke om noe er galt. Hvis du finner steder der materialene avgir mindre klang, så kan det tyde på at materialene er hule. Det kan for eksempel bety at du har stokkmaur. Er det derimot klang i materialene, så betyr det også at de består av hel ved, og da har du neppe noe problem akkurat der.

Lyd er ikke egnet for å finne råteskader

Lyd er lite egnet til å finne nedbrytning som følge av råteskader. Råteskadde materialer oppleves trolig annerledes med hensyn til klang og lyd, men dette vil ikke være utløsende for at man oppdager råteskadene. Der vil trolig visuelle forhold, kombinert med lukt og lignende være sentralt.

Husbukk som lager kneppelyd

Mens stokkmauren finnes over hele landet, er husbukken mye mer stedegen, og trenger helt spesielle klimatiske forhold for å trives. Derfor finnes husbukken stort sett bare i områdene fra Sørlandsporten til Lindesnes, men man har også unntaksvis funnet kolonier i enkelte fjordarmer på Vestlandet og på Hvaler.

– Akkurat på samme måte som kaniner foretrekker fersk salat, foretrekker husbukken ferskt treverk. Noe av det aller beste den vet er derfor tømmerbygninger som nettopp er bygd og hvor konstruksjonen står og tørker, forklarer Magerøy.

– Noen ganger går det an å høre husbukken også. Larvene lager kneppelyder når de biter i materialene og denne lyden kan det være mulig å høre hvis det ellers er stille i rommet. Dette forekommer særlig i den varme årstiden, tilføyer han.

Rotter og mus krafser og gnager

– Når vi leter etter skadedyr og insekter bruker vi bestandig alle sansene, og hørselen er én av dem. Imidlertid er også luktesansen veldig viktig for å avdekke om du har et mus- eller rotteproblem. Disse gnagerne tisser og bæsjer overalt. Det avgir en kvalmende og ofte litt søtlig lukt. Enda verre er det hvis en rotte dør inni en vegg, for da kan den ligge og avgi lukt i mange måneder, og det lukter helt forferdelig, sier Magerøy.

– Hvis du har problemer med rotter kan du virkelig også få bruk for hørselen. Noen ganger veier rotter en halvkilo, derfor hører du dem veldig godt hvis du har dem i veggen. Saker som kommer til oss, og som har med rotter å gjøre, er nesten aldri gamle. Årsaken er at de lager så mye lyd når de krafser og gnager, sier fagsjefen.

Mus er mye mindre, og veier kanskje ikke mer enn 20 gram. I mange tilfeller kan de likevel høres når de romsterer og krafser i vegger og gulv, eller når de piler over platene på nedlektede himlinger. Siden det er mye vanskeligere å høre lyden av mus, enn av rotter er det ikke uvanlig at man kan ha mus i mange år uten å være klar over det.

Mer om:

Andre artikler:

Forskjeller og likheter mellom sølvkre og skjeggkre

Bilde viser at skjeggkre har langt mer behåring enn sølvkre
Sølvkre vs. skjeggkre. Sjeggkreet har betydelig mer behåring

Hva er egentlig forskjellen på skjeggkre og sølvkre? Vi får mange henvendelser om sølvkre og skjeggkre og for det utrente øyet kan det være vanskelig å skille disse. Mange spørsmål dukker opp når man får disse uønskede gjestene i boligen. Hva slags insekt er dette egentlig? Hvordan vet jeg om det er skjeggkre eller sølvkre? Hvorfor har de kommet? Er de farlige? Er den ene farligere enn den andre? Og ikke minst, hvordan blir man egentlig kvitt dem? Her får du informasjon om insektene og svar på disse spørsmålene.

Oppdatert 20.11.2019

Tegn på forekomst

Både sølvkre og skjeggkre er nattaktive dyr som skyr lyset. Lyset vil derfor påvirke når og hvor man ser insektene. Erfaringsmessig oppdager man først dyrene når man skrur på lyset om morgenen. Begge er raske og vil pile av sted for å gjemme seg når lyset blir skrudd på. Dette er et tegn på at du har fått besøk av sølvkre eller skjeggkre. Det neste steget er å avgjøre om det er den ene eller den andre.

Sølvkre eller skjeggkre – slik ser du forskjell

Voksne sølvkre blir ca. 10-12 mm lange og liker fuktige forhold. Man finner de derfor ofte i rom som er fuktige og varme – slik som på bad, kjøkken og i kjellere. Hos skjeggkreet, den robuste storebroren, blir voksne individer ca. 12-18 mm, altså vesentlig større enn sølvkre. Skjeggkre trives i likhet med sølvkre i fuktige omgivelser, men de tåler også tørre omgivelser og man kan derfor oppleve skjeggkre i hele boligen.

Opplever du at insektet klatrer eller faller ned fra høyden, for eksempel fra taket, er det trolig skjeggkre. I motsetning til sølvkre kan skjeggkre klatre og komme seg stort sett dit de vil (men dette alene er ikke nok til å artsbestemme). Bruk av limfeller er effektivt for å fange insektene og kunne se nærmere på dem for å avgjøre hvilken art det er. Dette bør du se etter:

Behåring

Skjeggkreet har mer fremtredende behåring, derav navnet. Hovedsakelig er den kraftige behåringen konsentrert til pannen og sidekantene av insektet. Sammenlignet med skjeggkreet fremstår sølvkreet ikke hårete, men hodet og fremre del av kroppen har likevel noe hår.

Bilde viser at skjeggkre har langt mer behåring enn sølvkre
Sølvkre vs. skjeggkre. Sjeggkreet har betydelig mer behåring
Illustrasjonen viser at skjeggkreet har mer hår enn sølvkreet
© FHI

Haletråder

Viser at haletrådene til skjeggkre vs. sølvkre
Skjeggkreene har lengre haletråder som peker vinkelrett ut til siden.

Både sølvkre og skjeggkre har tre haletråder på kroppens bakre del. Skjeggkreene har lengre haletråder. Den midtre peker rett bakover og er tilnærmet like lang som kroppslengden, mens sidetrådene ofte peker vinkelrett ut til siden. Hos sølvkre er haletrådene kortere enn halve kroppslengden og har smalere vinkel.

Bakkroppsledd

Viser bakkroppslegdd på sølvkre vs. skjeggkre
Siste bakkroppsledd er bredere hos skjeggkre enn hos sølvkre

Det siste bakkroppsleddet er vesentlig bredere hos skjeggkre enn hos sølvkre. Hos sølvkre er siste bakkroppsledd lengre enn det er bredt.

Farge

Sølvkreet har en jevnt farget og sølvglinsende kropp. Skjeggkre fremstår som mindre sølvglinsende og mer spraglete i fargen enn sølvkreet. Dette kommer av at skjellene hos skjeggkreet veksler mellom grå og brune toner. På tross av forskjellene er det svært vanskelig å avgjøre om det er sølvkre eller skjeggkre kun basert på fargen.

Er de farlige? Kan de gjøre skade?

Sølvkre gjør liten skade og er ikke farlige. De biter ikke, de utgjør ingen helsefare og de kan ikke ødelegge bygningen. Den skjeggete storebroren er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv, men heldigvis er heller ikke de farlige, og under normale forhold gjør de liten skade. De kan likevel oppleves som ekle og ubehagelige og de kan være spredt over store områder i boligen. I motsetning finnes sølvkreet oftest lokalisert på ett sted, og oppleves av den grunn som mindre plagsom.

Hvorfor har jeg fått sølvkre eller skjeggkre?

Siden sølvkreene liker fuktige forhold, kan funn være en indikasjon på at huset har en fuktskade eller fuktproblem i form av dårlig ventilasjon, dårlig drenering, stadige vannansamlinger eller andre forhold som danner fuktighet. Man bør derfor alltid forsøke å finne årsaken til hvorfor sølvkreene er der.

I Norge blir skjeggkre stadig mer vanlig. Det finnes mange mulige spredningsveier for insektene, blant annet mellom ulike miljøer som private hjem, kontormiljøer, barnehager, skoler, biblioteker og museer. Samtidig spiller trolig ulike lagre for utleie, tollagre, varelagre, brukthandlere og loppemarked en sentral rolle i spredningen av skjeggkre. Insektene lever ikke utendørs i Norge og må derfor transporteres inn ved hjelp av oss eller ting vi bringer inn i huset, for eksempel pappesker og annen emballasje.

Hvordan blir jeg kvitt dem?

For å bekjempe sølvkre er det som nevnt viktig å finne årsaken til at de er der. Er årsaken en fuktskade må denne utbedres. Utover dette bør hjemmesteder fjernes ved å reparer eventuelle skader som løse gulvbelegg og dårlige fuger. En uttørkingsstrategi, ved for eksempel bruk av varmekabler, er også effektivt. Limfeller kan brukes for å kartlegge og redusere bestanden.

Det finnes per i dag ingen sikre metoder for å fjerne skjeggkre helt, men nye metoder gjør at skjeggkrebestanden kan reduseres kraftig i løpet av få uker. Ved å legge ut forgiftet åte tett punktvis langs vegger og bak lister, vil skjeggkreene spise insektsmiddelet som tar livet av dem på kort tid. Vi kan ikke være sikre på at metoden utrydder dem helt. Det kan være noen få individer som overlever, men bestanden vil være så liten at det ikke oppleves som noe stort problem. Det forskes videre for å finne ut hvordan vi kan få optimal utnyttelse av åten og hvilke strategier som er mest effektive for å bekjempte skjeggre. Metoden kan suppleres med tiltak som virker både forebyggende og reduserer antallet aktive individer:

  • Matkilder og skjulesteder bør fjernes. Støvsug ofte for å fjerne matkilder og for å hindre at det samler seg støv i eventuelle limfeller. Merk at det anbefales å fryse støvsugerposen etter bruk. På denne måten kan ikke skjeggkreene som har kommet med i støvsugeren ikke spre seg igjen.
  • Identifisere og utbedre eventuelle fuktproblemer.
  • Det bør gjennomføres tettetiltak for å sikre overganger mellom rom og mulige sprednings og innførselsveier til boligen må reduseres.
  • Det anbefales å overlate bruk av gift til eksperter da gift ofte er farligere enn insektene, spesielt ved bruk over lang tid. Det nye åtepreparatet Advion Cockroach er godkjent for bruk av profesjonelle bekjempere.

Kombinasjonen av tiltakene vil gjøre det vanskeligere for skjeggkre og forårsake en tregere populasjonsvekst. Uansett hvilke tiltak som iverksettes i de ulike tilfellene vil egeninnsatsen til eier av boligen ha stor betydning for et vellykket resultat. Om behandlingen er vellykket vil variere fra situasjon til situasjon og for mange må man nøye seg med å nå en terskelverdi (et akseptabelt nivå).

Les mer om: Skjeggkre og sølvkre

Sjekk huset utvendig på 1-2-3

Forebygg utvendige råteskader

Norge har et klima som utsetter husene våre for store påkjenninger. Utvendig treverk må vedlikeholdes for å unngå råte. Ved jevnlig kontroll av huset kan en oppdage og avverge tilløp til skader tidlig. Det kan spare både tid, penger og belastningene som følger en skade.

Oppdatert 28.08.2019

Klimaskjold

Ved å etterse og vedlikeholde husets «klimaskjold», altså husets ytre bestående av kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører, kan man avverge råteskader. – Det er heller ikke så vanskelig å sjekke om du allerede har fått en råteskade på dette, sier fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring, Øyvind Magerøy.

En enkel oppgave

Det behøver ikke ta mer enn maksimalt 30 minutter en gang per år å ta en sjekk av huset. Jo før du oppdager tilløp til en skade og får satt i gang utbedring, desto større er sjansene for at du slipper unna med småreparasjoner. En årlig sjekk er med andre ord en fornuftig bruk av tiden for å unngå og forebygge råteskader.

Sjekkliste for utvendig kontroll av hus

dråpe

Kledning:

  • Påse at kledningen er tett. Det skal ikke være åpninger, sprekker eller lignende.
  • Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
  • Kjenn og se i underkant av kledning om det er malt, tørt og fast.
  • Kontroller bunnsvill (bjelke lagt på grunnmur) med en spiss gjenstand skrått inn under kledningen. Den skal være skal være fast.

Tak:

  • Sjekk at takpapp ikke er skadet. Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder.
  • Undersøk at takstein er hele og uten skader og at det ikke er sprekker eller åpninger inn.
  • Mose og vekst på tak bør fjernes.
  • Sjekk at beslag er tett og helt.

Vindu, dør og inngangsparti:

  • Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, dryppkant og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
  • Dersom trapp, inngangsparti, balkong, terrasse eller lignende er bygget tett opptil kledning bør dette kontrolleres ekstra nøye.

Les også: Tips til forebygging av råteskader, insekter, mus og rotter her.