Skjeggkre

Skjeggkre er vingeløse innsekter som hører til børstehalene og er blant de eldste insektene på jorda. De ble funnet for første gang i Norge i 2013 og over de siste årene har antall bekjempelser nærmest eksplodert. I Norge finner vi skjeggkre kun innendørs, oftest i nyere bygninger og spredt over hele landet.

Skjeggkre har flere likhetstrekk med sølvkre, men er noe større (opptil 18 mm uten haletråder og antenner), mer «skjeggete» og har lengre haletråder. De trives best i miljø med høy fuktighet, men til forskjell fra sølvkre klarer skjeggkre seg også bra i tørre miljøer og kan derfor trives i hele huset.

De skjeggete insektene er så godt som altetende, og selv små mengder tørrvarer, døde insekter, tørre planter eller andre organiske materialer kan være tilstrekkelig for å holde en bestand i live. Voksne individer kan ved trange kår livnære seg på en enkelt diett bestående av papir og tapet, men skjeggkre krever et variert kosthold for å fullføre utviklingen fra nymfe til voksne.

Utviklingen fra nymfe til voksen avhenger av temperatur og tar fra 18 måneder til 3 år, jo gunstigere forhold jo raskere utvikling. Etter kjønnsmodning kan skjeggkreene leve lenge og de legger ca. 50 egg i året. De er nattaktive og ses oftest når lyset blir skrudd på om natten eller tidlig morgen.
Skjeggkre er ikke farlige og gjør minimale materielle skader i bygg. De er likevel å regne som et skadedyr fordi de gjerne oppleves som sjenerende og ubehagelige, spesielt i store mengder.

Forebygging

  • Det aller viktigste du kan gjøre er å ikke ta dem med deg inn. De bor gjerne i pappesker, bygningsmaterialer og lignende. Forsøke å redusere innførsel til boligen via gjenstander ved å pakke ut nye ting ute og kaste emballasjen så raskt som mulig.
  • Reparer gulvbelegg, og tett lister, sprekker, rør- og kabelgjennomføring med fuging. Finmasket netting kan benyttes på luftekanaler. På denne måten fjerner du gjemmestedene og begrenser bevegelsesfriheten.
  • Det er viktig med godt renhold (støvsuging) for å fjerne mattilgangen/næringskilder. Skjeggkreet har en lang utviklingstid fra egg til voksent individ (opptil 3 år). Jevnlig og grundig støvsuging kan redusere problemet betraktelig.

Tegn på forekomst

  • Skjeggkre er nattaktive og kan ofte ses når man slår på lyset om natten eller morgenen. De piler av sted så snart lyset skrus på.
  • Synlige insekter. Limfeller kan benyttes for å avklare om det er skjeggkre.
  • Usikker på om det er skjeggkre eller sølvkre? Les også: Forskjeller og likheter mellom sølvkre og skjeggkre her.

Behandling

  • Nulltoleranse, det vil si fjerning av alle individer, er vanskelig. Ved å holde bestanden på et lavt nivå reduseres spredningsfaren.
  • Siste forskning viser at bekjempelse med bruk av forgiftet åte er den mest effektive behandlingsmetoden (krever profesjonell utførelse).
  • Metoden kan suppleres med limfeller, sprøytemidler og temperaturøkning.
  • Limfeller kan plasseres ut for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall insekter.
  • Godt renhold (støvsuging) for å begrense tilgang til mat for skjeggkre kan redusere bestandsvekst og øker effekten av forgiftet åte.
  • Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre, men likevel kan reduksjon av fuktige forhold i boligen være med på å gi dårligere levevilkår og lavere populasjonsvekst.
  • Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Forgiftet åte

Bekjempelse av skjeggkre med forgiftet åte har vist seg å være svært effektivt. Åte med virkestoffet indoxacarb (Advion) er spesielt effektivt. En viktig forklaring på denne positive effekten er trolig en stor grad av sekundærforgiftning (Se figur. Kilde Anders Aak, FHI). Når skjeggkre dør av åten blir de raskt spist av sine artsfrender. De som er drept av åten inneholder nok gift til å også ramme de som bare spiser de døde individene. Åten har dermed god effekt i lang tid etter at den har blitt lagt ut. Advion blir plassert mellom gulv og fotlist samt i sprekker og kroker så godt det lar seg gjøre.

Advion har i forsøk på rotter vist å være lite giftig for pattedyr ved oralt inntak og den avgir ingen gasser som kan være skadelige for pattedyr i de mengdene som brukes ved en normal bekjempelse.

Illustrasjon av effekten av sekundærforgiftning