Sjekkliste for hyttevisningen: Dette må du sjekke før hyttekjøpet

Ser på trefigur av et hus gjennom førsterrelsesglass
Hus og hytter trenger jevnlig tilsyn for å hindre utvikling av skader.

Hyttekjøpet kan fort bli langt dyrere enn du så for deg da du skrev under kontrakten. Her får du informasjon om hvilke faresignaler du bør se etter på visningen.

Publisert 02.07.2020

Vi opplever at mange får dyrekjøpte erfaringer med på hyttekjøpet. Vi får inn flere forsikringssaker fra kunder som har oppdaget alt fra råte i tak, bjelkelag og bærevegger, til at de har stokkmaur og mus på hytta de nettopp har kjøpt. Råteskader, så vel som en del insektskader, vil utvikle seg over tid. Det er derfor viktig å være klar over at forsikringen kun dekker skader som oppstår etter at du har kjøpt forsikringen.

Vær spesielt oppmerksom på krypkjellere

Tall fra Norsk Hussopp Forsikring viser at råteskader i bjelkelag over krypkjellere topper statistikken over råteskader i fritidsboliger.
– Sjekk om det er lufteluker eller inspeksjonsluker i krypkjelleren. Det er stor fare for fukt hvis dette mangler, sier Magerøy.

Han viser til en analyse fra Folkehelseinstituttet som i 2016 dokumenterte at 40 prosent av krypkjellerne hadde et fuktproblem. Les mer om krypkjeller

Også ytterkonstruksjoner i taket er utsatt.
– Sjekk takgjennomføringer, som pipeløp og luftehatter, og undersøk om det er fuktskader på loftet. Det er i overgangen mellom tak og pipe lekkasjene oftest oppstår, og råteskadene utvikler seg, sier fagsjefen.

Sjekkliste for hyttevisningen

Vi anbefaler å ta med seg sin egen fagperson, som takstmann eller tømrer, på visningen, men forstår at dette for mange kan være vanskelig å gjennomføre. Vi har derfor laget en sjekkliste som du kan gå gjennom på hyttevisningen.

Tak

  • Undersøk taket for ødelagte takstein, mose osv.
  • Sørg for at det ikke er lekkasjer.
  • Se etter at det ikke er tegn til fuktproblemer på loftet.
  • Sjekk takgjennomføringer, som pipeløp og luftehatter.
  • Se om taket stikker langt nok ut på tømmerhytter.

Krypkjeller

  • Undersøk om det er lufteluker eller inspeksjonsluker i krypkjelleren.
  • Sjekk at det ikke er kjellerlukt.
  • Se etter saltutslag og avflassing av maling, noe som kan tyde på dårlig eller manglende drenering.
  • Sjekk om det er insekter.
  • Sjekk om det er sopp.
  • Se om det er skjolder og misfarging på grunnmuren.

Lukt

  • Sjekk hvordan det lukter – innestengt eller vond lukt kan tyde på dårlig ventilasjon eller andre problemer.
  • Les mer om lukt.

Hyttas utside

  • Er det maling som flasser?
  • Sjekk om det er råte i kledningen.
  • Se hvordan terrenget faller mot huset.

Bad

  • Finnes det dokumentasjon på utført bad?
  • Renner vannet mot sluket?
  • Sjekk om det er synlig membran i sluk.

Slik sjekker du hytta for å unngå skader

Hytte mellom trærne
En årlig helsesjekk av hytta kan hjelpe deg å oppdage begynnende skader tidlig.

Mange hytter har blomster og busker inntil hytteveggen. Det er pent å se på, men vekstene kan gjøre det enklere for skadedyr å komme inn i hytta. I tillegg kan hyppig vanning av planter og vegg føre til råteskader som er både dyre og vanskelige å utbedre.

Sist oppdatert: 6.7.2020

– Du bør ikke spyle vann direkte mot veggene. Både mur, betong og treverk trenger god beskyttelse mot vann, og veggene er ikke laget for at man skal spyle mot dem. Da spyler man under «husets paraply», og her er det mer utsatt for fukt- og vannskader. Har du en sviktende tetting på veggen under bakken og i tillegg vanner på disse områdene jevnlig, blir det en høy risiko for skader. Det er alltid smart å føre vannet vekk fra veggene, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

En annen grunn til å unngå vegetasjon tett innpå hytteveggen, er å hindre maur og andre skadedyr fra å komme inn i hytta.

– Rosebusker tiltrekker seg ofte bladlus, som igjen tiltrekker seg maur. Står rosebusken inntil veggen gir det bedre forutsetninger for maurene å etablere seg i hytta. Rotter og mus er sky, og liker ikke å bevege seg over åpent lende. Høy vegetasjon nær hytten vil derfor gi ly, slik at gnagerne fritt kan bevege seg inn og ut av hytta, sier Magerøy.

Unngå muse- og rottegift

Det beste for å unngå at mus og rotter kommer inn i hytta, er å gjøre den så tett som mulig. Samt å ikke ha store planter og busker tett inntil hytteveggen. Les mer om forebygging av mus og rotter her. Gift kan ha store følgeskader.

– Ved bruk av gift, kan dyrene dø i konstruksjonen. Hvis du har hatt en død mus i veggen vet du hvor fælt det lukter. Den lukten er i seg selv grunn god nok til ikke å bruke gift. Men i tillegg kan musegiften også skade andre dyr. For eksempel vil en ugle som spiser en mus full av musegift også dø av denne giften.

Løs murpuss og malingflak er illevarslende tegn

Hvis murpuss har begynt å falle av er det et tydelig tegn på fuktopptrekk, som igjen tyder på at det kan være fuktskade.

– Maling som flasser av har ofte samme årsak. Vannet presser malingen løs fra veggen. Og hvis malingen flasser av, mister muren sine vannavisende egenskaper som malingen gir, sier Magerøy.

Vi råder hytteeiere til å være ekstra påpasselige med overflatevann, og sjekke at terrenget ikke leder vannet inn mot veggene eller kjelleren.

Bruk kniv for å oppdage råteskader

Sjekk også kledningen på hyttas yttervegger. Bobler eller bølger i malingen kan være tegn på fuktskader.

– Ser du malingbobler bør du sjekke det med en gang. Bruk gjerne en kniv for å kontrollere om materialene har fasthet. Omtrent som når du sjekker om potetene er ferdig kokt. Fjern bobla og se hva som er under. Føles materialene myke med kniven, kan du stikke inn og spenne opp. Hvis det lett oppstår tverrbrudd på trefiberen, er det fare for råteskader. Treverket skal være litt tøyelig og fast, sier Magerøy.

Som en helsesjekk

Han sammenligner det med en helsesjekk. Først gjennomføres en visuell kontroll, og ved mistanke om skader tas en fysisk stikkprøve.

– Ikke vær redd for å ødelegge ved å stikke i veggen. Å ignorere illevarslende tegn er mye verre. Ser det bra ut på innsiden av bobla, er det bare å male over. Er det råte, er det best å fikse det før skadene blir enda mer omfattende.

Tips for tømmerhytter

Tømmer skal ikke ha vann på seg. Hvis det kommer vann inn i sprekkene i tømmeret, vil råteskader kunne utvikle seg.

– Slike skader ser man ofte først på lafteknutene, det er på utsiden der tømmerstokkene møtes i hjørnene og enden av stokkene stikker ut. Gå over disse med kniv, kjenn om det er fast ved eller om det er løst, råtnende fiber. Hvis det har begynt å bli skade, bør det gjøres tiltak med en gang. Det kan bli veldig kostbart å reparere hvis det først har begynt å råtne, sier Magerøy.

Ta en grundig titt i kjelleren

Før i tiden hadde mange matkammer i en kjeller under kjøkkenet. Har du en slik kjeller på hytta, bør du gå ned og sjekke om det er mugg eller andre tegn på skader grunnet høy fuktighet.

– Både matkammere og krypkjellere er utsatte steder for råte- og muggskader. Når fuktig og varm luft rundt hytta siver ned i den kalde sonen i kjelleren, blir det kondens. Derfor bør slike kjellere sjekkes jevnlig, særlig vår og høst. Gå ned med lommelykt og se litt rundt. Er det tegn på fukt- eller muggskader, bør det gjøres tiltak før skadene tiltar i omfang, sier Magerøy.

Han tipser om at man kan sette inn en avfukter, og legge ut en aldringsbestandig plastfolie på gulvet. – Vann fordamper hele tiden fra grunnen, så man bør hindre denne fuktigheten fra å bygge seg opp i krypkjelleren.

Les også: Vet ikke at de har krypkjeller

Se etter biter av isolasjon

Mange hytter sliter med insekter som spiser treverk. Oftest gjelder dette borebiller eller maur.

Maur bærer ut det de har gnagd bort, og i nye isolerte hytter er det ofte brukt isopor eller polystyren (lilla eller blå plater) for å isolere ned mot grunnen. Maur er spesielt glade i gulv med varmekabler eller oppvarmede isolerte uteboblebad.

– Ser du blå eller hvite biter utenfor boblebadet, er det et dårlig tegn. Maurkolonier kan gnage seg inn i disse konstruksjonene, så se ekstra nøye rundt boblebader etter isopor eller polystyren, råder Magerøy.

Slik sjekker du hytta utvendig

Gå over kledningen:

  • Er kledningen tett? Det skal ikke være åpninger, sprekker eller lignende.
  • Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
  • Se og kjenn om det er malt, tørt og fast i underkant av kledningen.
  • Stikk en spiss gjenstand skrått inn under kledningen for å sjekke at bunnsvillen (bjelken lagt på grunnmuren) er fast.

Undersøk taket:

  • Sjekk at takpappen ikke er skadet.
  • Undersøk at takstein er hele og uten skader, og at det ikke er sprekker eller åpninger inn. Skadet stein må skiftes fortløpende. Sjekk samtidig undertaket for skader.
  • Mose og vekst på tak bør fjernes.
  • Sjekk at beslag er tett og helt.
  • Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder, normalt tåler en takpapp/shingel cirka 30 år, takstein rundt 75 år, og betongstein 50 år.

Vindu, dør og inngangsparti:

  • Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, dryppkant på minimum 6 mm fra belistning ned til vannbrett, og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
  • Hvis trappen, inngangspartiet, balkongen, terrassen eller lignende er bygget tett opptil kledning, bør dette kontrolleres ekstra nøye.

Slik sjekker du hytta innvendig

  • Se etter vannskjolder i tak og vegger. Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i taket, kan dette komme fra en lekkasje.
  • Luftsirkulasjon er det beste middelet mot fukt. Hold avtrekk og ventiler åpne og rene. Sørg for regelmessig utlufting, gjerne med daglig gjennomtrekk. Dette er spesielt viktig på bad og i rom med tørketrommel og vaskemaskin.
  • Kondens er en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Vedvarende kondens på eksempelvis baderomsvindu bør undersøkes nærmere.
  • Sjekk for kondens bak møbler som står for tett inntil yttervegg. Det kan være fornuftig å ha en liten glippe på 5 cm mellom møbler og kald yttervegg.
  • Sjekk etter lekkasjer bak vasker, vaskemaskin og oppvaskmaskin.
  • Sjekk at det ikke renner inn vann rundt pipestokken, og sjekk beslagføring jevnlig.

For krypkjellere er det viktig å huske på:

  • Ikke bruk kryprom og krypkjeller til lagring
  • Det er viktig med god gjennomlufting
  • Luke eller lem er nødvendig for å kunne inspisere
  • Det anbefales å tildekke grunnen med aldringsbestandig plast for å unngå avsondring av vanndamp

Mer om:

Oppdag skaden tidlig

Jo før du oppdager tilløp til en skade og får satt i gang utbedringen, desto større er sjansene for at du slipper unna med småreparasjoner. Mange skader kan enten luktes, føles, høres eller sees, så ta i bruk dine egne sanser som hjelpemiddel. Råte- og insektskader oppstår ofte på steder hvor det kan være vanskelig å komme til. Det krever både erfaring og kompetanse for å vite hvor man skal lete og hvilke tegn en skal se etter, men mye kan også oppdages selv. Her følger noen råd på veien.

Høre – lytt deg frem til skadeinsekter

Hørselen er faktisk blant de beste «verktøyene» vi har i jakten på skadeinsekter. Hvis du legger øret mot veggen, kan du høre kraslelydene fra for eksempel husbukk eller stokkmaur. Hvis du banker på bjelker og reisverk kan en hul lyd være signal nok om at deler av materialet kanskje er råtnet eller spist opp. Mer om hvordan lyder kan avsløre råteskader og insekter.

Lukte – oppdag fukt og råte

De fleste huseiere har neser som er mer enn gode nok til å snuse opp om boligen er utsatt for et soppangrep og har en mulig skade. Det gjelder bare å vite hvor en skal lukte og hva en skal lukte etter.

Det tar lang tid før folk registrerer endringer i luktene i sitt eget hus. Derfor er det vanligvis noen som kommer utenfra, som først oppdager lukten – “kjellerlukt”, mugglukt etc. Hvis andre kjenner en lukt du ikke selv har lagt merke til kan det være lurt å undersøke dette nærmere. Har du vært borte lenge er det også lettere å legge merke til lukten. Les mer om lukt her.

Se – etter spor av angrep

Hvis oppgaven er å sjekke om stokkmaur, stripet borebiller eller husbukk har gått til angrep på huset ditt, holder det ofte med et gjennomsnittlig godt syn. Det gjelder først og fremst å vite hvor du skal se og hvilke spor du skal se etter.

Føle – oppdage fuktskade og insektangrep

Noen angrep kan en også føle på kroppen. Veggedyr kan for eksempel vise seg i form av kløe, røde merker og utslett, mens fuktskader kan oppdages ved at et materiale ofte føles kaldere når det er fuktig. Fuktproblemer kan også føre til diverse helseplager. Dersom en er mer uopplagt enn vanlig, eller “forkjølet”, kan det ofte rettes en mistanke mot dårlig inneklima som følge av fuktskader.

Typiske tegn på angrep

Under skadevoldere finner du informasjon om de ulike typene insekter, skadedyr, råte og sopp, samt typiske tegn på angrep for hver enkelt skadevolder. Videre er det utarbeidet en oversikt over de mest vanlige kjennetegnene som kan forekomme i norske hjem.

Kjennetegn på skade | Dette gir grunn til videre undersøkelser

Under følger en oversikt over typiske kjennetegn på at huset er angrepet av råte, sopp, skadedyr eller insekter. Oppdager du noen av disse tegnene i hjemmet ditt kan det være lurt å undersøke saken nærmere.

Tegn på insektskader

  • Hull (flygehull) i treverket er ofte det første synlige tegnet på angrep av husbukk eller stripet borebille.
  • Boremel som buler ut under treet er et kjennetegn på husbukk.
  • Ser du kakerlakker eller sølvkre som piler av sted er det ofte flere i nærheten.
  • Kakerlakkekskrementer kan minne om kaffegrut eller sort pepper.
  • Maur går i dvale på vinteren, så dersom du ser dem inne denne årstiden er det grunn til videre undersøkelser. Gnagespon og stier av maur er andre tegn på at det er mauraktivitet. Les mer om stokkmaur og svart jordmaur.

Tegn på skadedyr

  • Krafsing i vegger og tak kan være tegn på mus og rotter
  • Muselort og rotteekskrementer.
  • En sjenerende lukt: musereir avgir en lukt som ligner på ammoniakk
  • Gnageskader

Tegn på råteskader

  • Brunt pulver som ligner på kanel eller kakao er tegn på ekte hussopp.
  • Bomullslignende soppvev kan være tegn på ekte hussopp.
  • Tegn på angrepet treverk kan være en karakteristisk misfarge, eller at treverket krymper og revner på tvers av fiberretning. Det kan typisk se ut som treverket har sprukket opp i klosser.
  • Synlige fruktlegemer (sopper). Fruktlegemene til de ulike råtesoppene ser forskjellige ut – mer informasjon om artene finner du her.
  • Svikt i gulvet kan være et tegn på at råtesoppene har svekket treverkets bæreevne.

Tegn på andre skader og problemer

  • Mugglukt er et sikkert tegn på muggsopp. Grått, svart, grønt eller annen misfarging på veggen kan være andre tegn på muggsopp.
  • Synlig sverte og sot på veggen kan være et tegn på svertesopp.

Lagring av ved | Slik unngår du råte- og insektsangrep

Riktig oppbevaring av veden er viktig av flere årsaker. Både for å beholde vedens kvalitet, og for å unngå angrep av råte- og insekter anbefales det å være bevisst på hvordan veden oppbevares og stables. Tørr ved av god kvalitet kan i verste fall ødelegges i løpet av kort tid dersom den utsettes for fukt. Her følger noen tips som kan hjelpe.

Lagring av ved inne – kjeller, garasje, loft, vedbod

Det ideelle for å bevare vedens kvalitet er å lagre den innendørs. Da er en helt sikker på at den holder seg tørr hele vinteren gjennom. Men det byr også på noen utfordringer i forhold til å unngå angrep av råte og insekter. Rådene under hører sammen med god husorden og vil beskytte kjelleren mot sopp-, råte, og skadedyrangrep.

Sørg for god luftsirkulasjon
  • Veden må lagres opp fra gulv og ut fra vegg, og ikke så høyt at den berører taket. Luften skal sirkulere, slik at det blir god luftutskifting.
  • Ved avsluttet fyringssesong bør kjellergulvet rengjøres for flis og avfall og restved bør stables om.
  • For å sikre tilstrekkelig ventilering er det viktig at ventilåpninger i dører og vegger ikke tildekkes. Eventuelle luftevinduer bør stå åpne i sommerhalvåret. Husk musesperre.

Lagring av ved ute

Veden kan fint oppbevares ute hele året. Ved utendørs oppbevaring elimineres også risikoen for innvendige råte- og insektskader. For å unngå potensielle skader på yttervegg er det viktig at veden ikke stables tett inntil kledning på yttervegg. For å bevare vedens kvalitet bør en forhindre tilgang på fukt ved å:

  • Unngå å stable ved direkte på bakken. Et godt tips er å stable veden med god lufting mot bakken, legg for eksempel to bord som man kan stable på. På denne måten unngår en både fukt nedenfra samtidig som en sikrer ventilasjon.
  • Dekk til veden slik at den ikke utsettes for regn og snø.

For få forsikrer hytta

Hytte på fjellet
Hytte på fjellet

For få forsikrer hytta tilstrekkelig

Det finnes nesten en halv million hytter i Norge og vi elsker hyttene våre. Selv om hyttedrømmen er så viktig for oss er det mange som slurver med forsikringene.

Oppdatert 09.09.2019, Publisert 03.11.2017

Hytta er et viktig samlingssted for familien og et sted vi slapper av og lader batteriene. Men dersom en mangler forsikring på hytta kan drømmen fort bli til et mareritt. En råteskade, for eksempel, kan bli både belastende og kostbart. Allikevel er det mange som er underforsikret.

– Vi får stadig henvendelser fra kunder som fortviler over at de har oppdaget råteskade eller skadedyr på hytta, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Inger Kringlebotten i Norsk Hussopp Forsikring.

Hytta er utsatt

Årsaken til manglende forsikring mot råteskader og skadedyr er i mange tilfeller at de ikke er klar over at det ikke automatisk inngår i forsikringen. I andre tilfeller vet en ikke at det er mulig å forsikre seg mot dette. Alle vet at man bør forsikre seg, men interessen stopper gjerne der.

– Forsikring kan være litt vanskelig og er gjerne et lavinteresse-produkt. Når uhellet er ute derimot blir det høyinteresse, men da er det dessverre for sent, sier Kringlebotten.

Råteskade, som skyldes for høy fukt i treverket over lang tid, og invasjon av maur, spesielt stokkmaur, er de vanligste årsakene til at hytteeiere kontakter forsikringsselskapene.

– Skade i krypkjeller og kondensskader i takverk og undertak er en gjenganger på hytter. Kondens skader gjelder særlig eldre hytter som har fått lagt inn strøm og vann. De er ikke dimensjonert for dagens fuktbelastning med innlagt vann, dusj koking etc. og mangler ofte tilstrekkelig lufting og fuktsikring, forteller hun.

En annen fare med hytter og fritidsboliger er at de ofte står tomme store deler av året. I tillegg glemmes eller nedprioriteres i mange tilfeller viktig kontroll og vedlikehold.

– Er det et halvt år siden man besøkte hytta sist kan mye ha skjedd. Ofte ser vi at skadene har vært der i lang tid uten at eieren har oppdaget dem, sier Kringlebotten.

Sjekk huset utvendig på 1-2-3

Forebygg utvendige råteskader

Norge har et klima som utsetter husene våre for store påkjenninger. Utvendig treverk må vedlikeholdes for å unngå råte. Ved jevnlig kontroll av huset kan en oppdage og avverge tilløp til skader tidlig. Det kan spare både tid, penger og belastningene som følger en skade.

Oppdatert 28.08.2019

Klimaskjold

Ved å etterse og vedlikeholde husets «klimaskjold», altså husets ytre bestående av kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører, kan man avverge råteskader. – Det er heller ikke så vanskelig å sjekke om du allerede har fått en råteskade på dette, sier fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring, Øyvind Magerøy.

En enkel oppgave

Det behøver ikke ta mer enn maksimalt 30 minutter en gang per år å ta en sjekk av huset. Jo før du oppdager tilløp til en skade og får satt i gang utbedring, desto større er sjansene for at du slipper unna med småreparasjoner. En årlig sjekk er med andre ord en fornuftig bruk av tiden for å unngå og forebygge råteskader.

Sjekkliste for utvendig kontroll av hus

dråpe

Kledning:

  • Påse at kledningen er tett. Det skal ikke være åpninger, sprekker eller lignende.
  • Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
  • Kjenn og se i underkant av kledning om det er malt, tørt og fast.
  • Kontroller bunnsvill (bjelke lagt på grunnmur) med en spiss gjenstand skrått inn under kledningen. Den skal være skal være fast.

Tak:

  • Sjekk at takpapp ikke er skadet. Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder.
  • Undersøk at takstein er hele og uten skader og at det ikke er sprekker eller åpninger inn.
  • Mose og vekst på tak bør fjernes.
  • Sjekk at beslag er tett og helt.

Vindu, dør og inngangsparti:

  • Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, dryppkant og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
  • Dersom trapp, inngangsparti, balkong, terrasse eller lignende er bygget tett opptil kledning bør dette kontrolleres ekstra nøye.

Les også: Tips til forebygging av råteskader, insekter, mus og rotter her.

Dette bør du se etter på visning

SJEKKLISTE TIL VISNINGEN: Dette bør du se etter

Faresignalene du bør være oppmerksom på ved boligkjøp

– Det forundrer meg at folk legger millionbeløp i kjøp av bolig, men kvier seg for å bruke en tusenlapp på å ha med seg en takstmann på visning, sier Øyvind Magerøy. Han er fagsjef hos Norsk Hussopp Forsikring, og kan fortelle at mange gjør bomkjøp fordi de lar seg blende av vakre overflater.

Oppdatert 09.05.2019

Skal ikke lukte kjeller

Mange boligkjøpere har ekstra fokus på våtrommene, og fokuset er berettiget da flertallet av eierskiftesaker omhandler våtrom. Du åpner kanskje krana og lar vannet renne for å sjekke at sluket virker. Du sjekker etter svertesopp bak badekar og kabinett. Men hva mer kan du gjøre?

La oss begynne i kjelleren, sier Magerøy, og minner om at sviktende drenering og fuktproblemer i kjeller og underetasje er blant de vanligste eierskiftesakene på lik linje med våtrom. Her er noen tegn man skal se etter på visning:

  • “Kjellerlukt” er tegn på et fuktproblem som gir grobunn for mugg- og svertesopp.
  • Saltutslag eller avflassing av maling er tegn på en sviktende drenering.
  • Insekter finner livsgrunnlag der det er tilgang på næring, riktig temperatur og fuktighet. I en frisk kjeller skal man normalt ikke finne sølvkre, skrukketroll, borebiller ol.
  • Skjolder og misfarging på overflater, eller svanker (inn- eller utbuling, fordypning) i gulvet kan være tegn på skader.

Tolk signalene

Loftet er også et sted mange overser, ettersom det ikke er et oppholdsrom.

– Sjekk takgjennomføringer som pipeløp og luftehatter. Tegn etter svertesopp og eventuelle råteskader som følge av fuktgjennomgang i takverket eller mangel på utlufting er vanlige skadeårsaker, tipser eksperten.

Og mens du er i gang, sjekk balkonger nøye. Her er det ofte tvilsomme løsninger i randsoner mot vegger og balkongdører. Dette er de mest kritiske sonene og frekvensen med feil er høyest her. Perforeringer for montering av rekkverk er også en gjenganger.

– Det holder ikke at terrassen er solrik og utsikten vakker, hvis treverket under er råttent, sier Magerøy.

Videre anbefaler han en visuell inspeksjon av utsiden av huset. Flasser maling og puss av fasaden er det stor sannsynlighet for fuktproblemer. Avhengig av hvor på konstruksjonen dette er, kan problemet skyldes fukt via slagregn, utett tak, eller fra grunn pga. sviktende drenering ol. Har terrenget fall mot huset? Da vil overflatevann samle seg rundt huset, og har man dårlig drenering vil vann kunne trenge inn i konstruksjonen.

Vær ekstra oppmerksom på krypkjellere

[/vc_column_text][vc_column_text]Noen boliger har ikke bruksarealer under terreng, men kan ha krypkjellere eller blindkjellere. Disse tilfører boligen en løpende risiko, under visse forutsetningene er det kun et spørsmål om tid før det oppstår skader. I forbindelse med krypkjeller må man se etter følgende:

  • Inspeksjonsmulighet, krypkjeller må inspiseres i forbindelse med kjøp.
  • Lufteventiler, helst nær hjørner.
  • Grunnen må være ryddet for biologiske masser (rester etter byggeprosessessen).
  • Grunnen skal være dekket til med plastfolie (dampsperre).
  • Er det fortsatt høy fuktighet bør det være montert avfukter for å hindre at det blir livsvilkår for sopp og insekter som bryter ned trekonstruksjon.
  • Skjolder og misfarging på overflater.

Men hva hvis huset har en lav krypkjeller som ikke lar seg inspisere?

– Det vil jeg fraråde fra å kjøpe boligen. En lukket krypkjeller fylles av damp fra grunnen og blir til et mekka for mugg- og råtesopper, og for insekter sier Magerøy.

Still spørsmål

Megleren er den naturlige personen å henvende seg til på en visning, men han eller hun har ofte begrenset kunnskap om husets tilstand utover det kosmetiske.

– Still gjerne spørsmål. Spør om det foreligger en boligsalgsrapport, dette er en tilstandsrapport for det byggetekniske, skrevet av en takstmann. Også egenerklæringen fra eier er viktig. Her skal det stå opplysninger om hvilke tiltak som er gjort med boligen, når de ble utført og den som var ansvarlig for arbeidene. Skader og hendelser som er nevneverdige skal også være nevnt. Be også om å få se samsvarserklæringen for det elektriske anlegget, her vil det stå om det elektriske anlegget er utført i samsvar med forskriften i el-tilsynsloven.

På landsbasis er det store variasjoner i bruk av boligsalgsrapporter. I noen deler av landet selges det knapt en bolig uten, mens det i resten av landet varierer fra selger til selger. Det er mange tekniske forhold man skal kjenne til i forbindelse med et boligkjøp som de færreste er klar over, forklarer Magerøy.

Ikke kjøp katta i sekken

Boligkjøp er kanskje den største investeringen du skal gjøre noensinne, så det kan blant annet lønne seg å kjenne til SINTEFs levetidstabell som en veiledende referanse for levetiden til de ulike bygningsdelene. Visste du at gulv i våtrom har en forespeilet levetid på 10 – 30 år. Et 8 år gammelt bad kan dermed i en tvist bli argumentert til å ha brukt opp 80 % av sin levetid, skader “måtte” dermed forventes.

Visste du at takstein har en levetid på 30 – 60 år og pipe 20 – 40 år? Det høres kanskje lenge ut, men kjøper du et hus fra 1960 med opprinnelig pipeløp og tak, kan du stå ovenfor store og kostbare rehabiliteringsarbeider. Dersom du mener at dette er feil eller mangler som har blitt dekket til, eller opplysninger om kjente forhold har blitt holdt tilbake, kan du få enda en omfattende og kostbar prosess med på kjøpet. Kjøper du et eldre hus hvor forventet levetid, på for eksempel drenering eller tak er forbigått, bør du være oppmerksom på at det normalt vil være forventet av deg som kjøper at du må bytte eller reparere aktuelle områder. Så ta på deg røntgenblikket, og se forbi lekre gardiner, duften av nybakte boller og en snasen kjøkkenløsning. Det har du alt å vinne på.

Maur om vinteren

Klynge med stokkmaur på bakketopp.
Klynge med maur på bakketopp.

Maur inne på vinteren er et typisk tegn på angrep

Maur finnes over hele landet og er mest aktive om våren og sommeren. Oppdager du derimot maur inne på vinteren bør du være oppmerksom.

Publisert: 10. januar 2019

I dvale om vinteren

Det finnes så mye som over 10 000 ulike arter maur. I overkant 50 av disse er frittlevende i Norge. De bygger seg boliger i tuer ute, under steinheller, i jorda, og noen ganger går de også inn i våre hus og hytter. På vinteren går mauren i dvale så dersom du oppdager maur inne på vinteren bør du være oppmerksom.

– Hvis du ser maur inne om vinteren er det stor sannsynlighet for at de bor inne i huset, forteller Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Stokkmauren er den største mauren vi har i landet, og den vi frykter mest fordi den kan gjøre skade på bygningen. Den trives best på varme steder, og trekker derfor mot hus og hytter hvor de gjerne holder til nær varmekabler, kjøleskapsmotorer, panelovner eller lignende. Varmekabler kan lure mauren. Tilhold i forbindelse med fukt eller råteskader er også svært vanlig.

– De fleste saker som meldes i vintermånedene gjelder aktivitet rundt lokale varmekilder som for eksempel panelovner, varmekabler i gulvet, kjøleskapsmotorer eller varmtvannstanker. Som et resultat av kontakt med varmekildene forstyrres og forkortes maurens dvaleperiode, forklarer Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Les mer om: Stokkmaur eller svart jordmaur

Typiske kjennetegn på stokkmauraktivitet

Mistenker du maurangrep i huset eller på hytta er det spesielt noen tegn du bør se etter. Norsk Hussopp Forsikring gir noen tips på typiske tegn du bør være oppmerksom på:

  • Mauren spiser ikke tre, men gnager ganger og kaster ut ganske store mengder gnagespon. Finner du gnagespon (ser ut som sagspon) inne er det et typisk tegn på stokkmaurangrep. Mer finmalt gnagespon er som regel andre maurarter.
  • Stier av levende maur eller døde maur inne. Maur inne på sommeren behøver ikke bety at du har angrep, men vær oppmerksom hvis du ser maurene bevege seg i faste stier inne eller ved huset.
  • Stokkmaur som sitter inne i en trevegg eller stokk lager en ofte en knitrende bruse/krafselyd. Dersom du dunker på stokken vil du ofte høre en hul lyd der stokkmauren har gnagd ganger.
  • Sverming innendørs er et nokså sikkert tegn på aktivitet i boligen. Det er sjelden det kommer store mengder med svermende maur utenfra.
  • Hvis du oppdager stier med maur som frakter næring inn mot huset er det sannsynlig at de frakter næring inn til kolonien.
  • Mauren går i dvale på vinteren. Ser du maur inne om vinteren er det derfor sannsynlig at de bor i huset.
  • Les mer om forebygging av skadeinsekter her

Skader som utvikles i det skjulte

Ekte hussoppangrep i treverket bak murpuss. © Foto: Effecta AS

De fleste har et forhold til forsikring, men vet ofte ikke så mye mer enn at det er viktig å forsikre det man eier. Det som er spesielt med råteskader er at de ofte utvikles i det skjulte og de aller fleste skadene utvikles over flere år. Dette medfører at lang forsikringstid gir bedre sikkerhet.

Publisert: 23. november 2017

Viktigere enn mange tror

For de aller fleste er bolig den desidert største økonomiske investeringen de gjør, og det vil være betryggende å være forberedt hvis noe skulle skje. Å ha en forsikring mot råteskader og skadedyr er viktigere enn mange er klar over.

– Skader forårsaket av treødeleggende råtesopper, som for eksempel ekte hussopp og kjellersopp, er spesielle fordi slike skader utvikles over lang tid, normalt flere år, med høy fuktpåkjenning på treverket. I tillegg tar det ofte lang tid før skadene oppdages da de ofte utvikler seg skjult inne i konstruksjonen, sier Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Lang forsikringstid er viktig

Et vanlig forsikringsprinsipp er at skader utenfor forsikringstiden ikke dekkes, dette er noe de fleste er klar over. Det er naturligvis for sent å forsikre bagasjen sin når kofferten allerede er forsvunnet, innboet etter at tyvene har vært på besøk, eller bilen etter at den har vært i en kollisjon.

–    Stormoen forklarer at en utfordring med denne typen skader er at de gjerne utvikles over lang tid. Dersom skaden eksempelvis har utviklet seg over 8 år, men forsikringstakeren bare har hatt forsikring i deler av denne tiden, vil det naturligvis måtte gis en reduksjon i erstatningen Det er dessverre ikke er mulig å forsikre seg tilbake i tid for skader som allerede har skjedd.

En takstmann kan i de fleste tilfeller gi en vurdering av hvor lang skadeutviklingstiden er. Dette innebærer at jo lenger forsikringstid en har, jo bedre sikret er huseieren. I de få tilfellene hvor det er usikkerhet i forhold til utviklingstiden kommer dette alltid forsikringstakeren til gode.

–    Vi er her for å hjelpe når uforutsette hendelser oppdages, men i de tilfeller hvor den skadelidte ikke har tilstrekkelig dekningstid kan vi dessverre ikke hjelpe fullt ut, sier Stormoen.

Les mer om: Råteskader

Huseiers ansvar

Selv om man har de riktige forsikringene er det gjerne en stor påkjenning dersom man blir utsatt for denne typen skader.

–    Et viktig moment et også at forsikringstaker har et vedlikeholdsansvar. Dette er det dessverre mange som glemmer, sier Stormoen.

Som huseier er det viktig at man tar ansvar for å holde huset i orden. Dette innebærer å forebygge skader ved utette tak og vegger, samt sørge for at takrenner, nedløp og taksluk vedlikeholdes og renses. I tillegg skal synlige mangler utbedres umiddelbart, eksempelvis synlige lekkasjer eller manglende takstein.

–    Sluntrer man unna viktig vedlikehold og huset står med mangler i klimaskjoldet over tid, vil du garantert få en råteskade i løpet av noen år. Det er mye å huske på når man er huseier, men da unngår man også unødvendige og lite hyggelige overraskelser, forteller Stormoen.