Hvorfor oppstår mugg og hvordan unngå det?

Dame med ryggen til ser på muggsupp i hjørnet ved taket
Muggsopp: Er et vanlig problem som bør tas tak i. Foto: Shutterstock

Muggsopp er en stor gruppe hurtigvoksende mikroskopiske sopp som kan gi misfarging, lukt og dårlig innemiljø. Muggsoppsporer finnes overalt, spres med luften, og forekommer normalt i så små mengder at det ikke er farlig. Muggsopp er altså vanlig i norske hjem, men dersom det oppdages synlig mugg i boligen bør det fjernes med en gang.

Publisert: 8. mars 2019

Muggsporer finnes overalt

Muggsoppsporer finnes overalt, men er normalt ikke synlig og forekommer i så små mengder at det ikke er farlig. Synlig mugg derimot bør det fjernes med en gang fordi det kan føre til dårlig innemiljø. Fukt og muggproblemer henger tett sammen og en undersøkelse viser at hele tre av ti norske boliger har fuktskader. Muggsopp og svertesopp har ikke trenedbrytende egenskaper og dekkes derfor ikke av forsikringen.

Fukt er årsaken til muggsopp

Sopper er avhengig av fukt for å utvikle seg, og årsaken til at det oppstår sopp i boligen er hovedsakelig fuktproblemer. For å bli kvitt muggsopp og andre typer sopputvikling er det derfor helt essensielt å finne årsaken til fuktproblemet og få det under kontroll. Typiske årsaker er kondens, lekkasjer og vannskader. Generelt er områder med høy fuktighet er særlig utsatt og kombinasjonen av kalde flater og fukt er ofte utløsende. Fuktig inneluft kombinert med for eksempel kalde vindusflater og dårlig isolerte yttervegger kan gi kondens, som øker faren for utvikling av muggsopp. Har man i tillegg møbler som står helt inntil vegg er risikoen spesielt stor.

Sjekkliste for å unngå muggsopp

  • Få kontroll på fukten og utbedre eventuelle fuktproblemer så unngår du både muggsopp og andre typer sopp i boligen.
  • Ventilasjon: Sørg for at det er god nok ventilasjon i alle rom samt regelmessig utlufting.
  • Kondens: Er det synlig kondens?
  • Reduser fuktighet ved å:
    • Unngå å tørke klær inne.
    • Bruk lokk når du koker vann og kjøkkenvifte ved matlaging.
    • Kaldt soverom kan føre til kondens hvis varm luft trenger inn og kondenserer på de kalde overflatene. Muggsopp i ytterhjørner og bak seng er vanlig av pga. dette.
    • Kontroller regelmessig for å oppdage eventuelle problemer tidlig. Husk både loft og kjeller da dette er steder som er spesielt utsatt for fukt- og kondensproblemer. Sjekkliste for loftet finner du her.

Les også: Slik fjerner du muggsopp

Loftets sjekkliste – Sjekk loftet ditt nå!

Kraftig tilvekst av grønnmugg i undertak.
Kraftig tilvekst av grønnmugg i undertak. © Foto: Effecta AS

Uavhengig av om du bor i nytt eller gammelt bygg så bør du sjekke loftet ditt for å unngå ubehagelige overraskelser i form av mugg eller råte.

Publisert: 12. februar 2019

– Vi er i en årstid med litt lavere temperaturer, samtidig som det ofte er høy fuktighet. Når vi skrur opp varmen inne kan det være lurt å ta en ekstra titt. Du kan ha et luftig og fint loft i mange år, så kommer det en mild og fuktig vinter og de første varseltegnene som lett misfarging kan dukke opp, sier Svein Stormoen som er skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Viktig i både nye og gamle bygg

I tillegg til å sikre loftet mot faktorer utenfra som regn og snø, så er det viktig å ha et godt ventilert kaldloft. I eldre bygg siger det ofte varm luft opp på loftet fra bad, kjøkken og vaskerom. Luften kjøles så ned og kondenserer. I nyere bygg har man en tettere og bedre isolert konstruksjon for å unngå varmetap, men som fører til at det blir kaldere i ytre del av takkonstruksjonen.

– Det er ren fysikk som tilsier at luften bare kan inneholde en viss mengde fuktighet ved en viss temperatur. Når det blir kaldere ute faller lufttemperaturen, og med det luftens evne til å holde på fuktighet. Kondensering kan vel så gjerne skje på loft av nyere dato, sier Stormoen

Slik sikrer du deg

Misfarging, svertesopp og mugg kan gi store konsekvenser på kort tid og dekkes ikke av bygningsforsikringen. Hvor raskt dette skjer avhenger av fuktighet og temperatur. Norsk Hussopp Forsikring får henvendelser gjennom hele året, men hovedtrykket er på vinteren. Stormoen anbefaler en sjekkrutine etter sesongene.

Når det er varmt om sommeren så bør du møte et tørt og fint loft. På senhøsten skal du se etter fuktighet og på vintertid kan du se etter rim. Får du problemer er det viktig å søke råd. Kanskje holder det å fikse årsakene til kondensen. Er det bare snakk om misfarging kan det stort sett vaskes bort.

Loftets sjekkliste

  • Sjekk loftet ditt jevnlig.
  • Sjekk at tak og loftsluker er tette.
  • Sjekk at rør og kanaler fra innvendige rom er ført over tak.
  • Har du pipe bør du sjekke rundt den også.
  • Sørg for god fukttransport ut med avtrekk og ventiler.

Les mer og forebygging av råteskader og fukt

Gift dreper ikke lenger veggedyr

SENGEKAMERAT: Veggedyr trives der det er tilgang på mat, gjerne i sengen din.
SENGEKAMERAT: Veggedyr trives der det er tilgang på mat, gjerne i sengen din. (Foto: Norsk Hussopp Forsikring)

Veggedyr er blitt motstandsdyktige mot insektsgifter. Nå må skadedyrfirmaene bruke nye metoder for å ta knekken på blodsugerne.

Publisert: 10. desember 2018

Utbredelsen av veggedyr i Norge har økt voldsomt de siste 10 årene. Samtidig er det blitt mye vanskeligere å behandle dem med insektmidler.

– Skadedyrbekjemperne merker at giften fungerer mye dårligere nå enn for 10 år siden. Alt tyder på at veggedyr har utviklet resistens mot insektsgifter, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

På 90-tallet ble veggedyr nesten utryddet i Vesten takket være effektive pesticider. Men den intensive giftbehandlingen skapte et nytt problem.

– De få individene som tålte giften og overlevde fikk formere seg. Det er disse som har spredd sine avkom i hele den vestlige verden. Veggedyr har i årevis vært konstant utsatt for gift og har derfor utviklet resistens, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet.

De veggedyrene som tåler gift kjennetegnes blant annet av tykkere hud og at kroppen er flinkere til å bryte ned kjemikaliene.

– Det eneste som skjer er at de blir litt syke og svakere. Men de overlever og legger egg, slik at bestanden går videre. Bruk av pesticider mot veggedyr er nå helt sjanseløst, sier Aak.

Må tenke nytt

På starten av 2000-tallet fantes det knapt veggedyr i Norge. Deretter har blodsugerne gjort sitt inntog, i stadig raskere takt. Det registreres nå over 3000 tilfeller i året, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Globalisering er hovedårsaken. Vi reiser til storbyer hvor det er veggedyr, og tar dem med i kofferten hjem til Norge. Samtidig sprer de seg også internt i Norge. Har du fått dem inn i en blokk, kan de spre seg fra leilighet til leilighet, sier Aak.

Resistensen har tvunget bekjemperne til å tenke nytt. De bruker nå hovedsakelig tre giftfrie metoder for å drepe dem: kuldebehandling, varmebehandling og tørkepulver. Eller sagt på en enklere måte: frysing, steking og uttørking.

– Metodene virker, men er mye mer arbeidskrevende, og derfor også dyrere enn god gammeldags giftbehandling. Det positive er at man slipper å sprøyte gift inn i folks soverom, sier Aak.

I store boligblokker med flere rammede leiligheter kan det være veldig krevende å bli kvitt insektene.

– Man må inspisere alle leilighetene og bekjempe problemet systematisk. Dessuten kreves det oppfølging i ettertid. Dersom bare én leilighet fortsatt har veggedyr, kan de spre det videre igjen til de andre. Ofte trengs det to-tre behandlinger før alle er utryddet, sier Aak.

Suger blod

Veggedyr er små insekter som lever av blodet ditt. De trives der det er tilgang på mat, gjerne i sengen din. Her gjemmer de seg i sømmer og folder i madrassen. Selve insektet er vanskelig å oppdage.

– Se etter ekskrementflekker fra insektene. De små svarte prikkene kan oppdages blant annet i sprekker på sengerammen og i sømmer på madrassen. Fysiske stikk og reaksjoner på kroppen ser gjerne ut som et myggstikk eller utslett, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Veggedyr er rødbrune og 5-6 mm lange og 3 mm brede, omtrent på størrelse med en druestein. Mer informasjon om veggedyr samt bilder.

5 tips for å unngå veggedyr

  1. Ikke legg kofferten oppå eller under hotellsenga. Sjekk også bager nøye hvis barna dine har vært på idrettsarrangement.
  2. Vask alle klærne dine når du kommer hjem, helst på seksti grader.
  3. Sjekk pc og mobilcover godt, særlig hvis du har for vane å lade disse opp på sengekanten. Veggedyr elsker nemlig varme, og kan søke tilflukt i deksel/tastatur.
  4. Sørg for å oppbevare bagasjen mest mulig lukket, og gjerne på en hylle når du er på ferie.
  5. Sjekk rundt sengen og madrassen etter mørke ekskrementflekker. Dette kan du også gjøre hjemme hvis du har mistanke om at du har fått ubudne gjester. Finner du spor etter veggedyr, gi hotellet beskjed om problemet.

Her finner du mer om hvordan vi behandler veggedyrsaker og hva du kan gjøre selv.

Skjeggkre: Slik forebygger og reduserer du problemet

Nærbilde av et skjeggkre som piler over gulvet
SKJEGGKRE: Nærbilde av et kre som piler over gulvet

Rådene du trenger for å unngå skjeggkre

Skjeggkre er nattaktive insekter som kun lever innendørs i Norge. Skjeggkreet har levd i norske boliger i noen år, men de siste årene har omfanget av problemet økt. Heldigvis er det flere ting du kan gjøre for å unngå å få skjeggkre. Har du allerede fått de i hus er det tiltak du kan gjøre for å redusere omfanget.

Publisert: 23. november 2018

Forskjellen på skjeggkre og sølvkre

Skjeggkreene kan minne om sølvkre men er både større i størrelse og har mer hår. De trives aller best under fuktige forhold, men kan leve i hele boligen. Opplever du at insektent klatrer eller faller ned fra høyden, for eksempel fra taket, er det antakelig skjeggkre du har med å gjøre. Mer informasjon om forskjellen kan du lese om her.

Slik unngår du skjeggkre:

For å unngå å få de inn i boligen er det viktigste du kan gjøre å ikke ta dem med deg hjem. De bor gjerne i pappesker, bygningsmaterialer og lignende. Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre – ikke ta det med inn! Har du allerede fått insektene i hus er det heldigvis mye du selv kan gjøre for å redusere problemet.

Dette kan du gjøre selv:

  • Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall insekter.
  • Støvsug ofte for å fjerne mattilgang.
  • Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister.
  • Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre, men likevel kan reduksjon av fuktige forhold i boligen være med på å gi dårligere levevilkår og lavere populasjonsvekst.
  • Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Siste forskning viser at bekjempelse med bruk av forgiftet åte er den mest effektive behandlingsmetoden (krever profesjonell utførelse).

Les mer om skjeggkre her.

Slik unngår du mus- og rottebesøk i vinter: Sjekkliste

Det satt to rotter på en stol.

Tettetiltak er viktig for å unngå å få rotter og mus i hus

Mus og rotter er vanlige skadedyr i Norge. I likhet med oss mennesker er de ikke glad i kulden og gjør det de kan for å komme seg inn i varmen. Derfor stiger antall angrep gjerne kraftig om i vinterhalvåret. Det er mye som kan gjøres for å unngå besøk av uønskede smågnagere, og det kanskje aller viktigste en kan gjøre er å sørge for at de ikke klarer å komme seg inn.

De små gnagerne kan komme seg inn på de utroligste måter og trenger bare en bitteliten åpning for å komme seg inn. Rotter kan i tillegg hoppe langt og de er gode klatrere. De kan gjemme seg i vegger og tak og det kan bli et stort problem med lukt, avføring og risiko for smitte. I tillegg kan de være vanskelige å bli kvitt når de først har kommet seg inn.

En rotte trenger ca 12 mm for å komme seg inn, mens en mus trenger så lite som 6-7 mm åpning. Det er derfor viktig å sørge for at hus og hytter er tette. Husk også at det er viktig å benytte materialer som dyrene ikke kan gnage seg gjennom når en skal tette. Metallnetting, hønsenetting og stålull er eksempler på materialer som kan benyttes. Det kanskje vanligste stedet mus og rotter kommer seg inn er mellom kledningen og grunnmuren, men det er også mange andre steder en bør være oppmerksom på.

Tips for å unngå at rotter ikke kommer inn via svake punkter i huset

Åpninger i husets ytre

  • Typiske svake punkter på huset hvor det kan oppstå åpninger som dyrene kan presse seg inn gjennom er mellom kledningen og grunnmuren, hjørnekasser, hull fra kabelgjennomføring etc. Disse stedene er ofte spesielt utsatt så her bør du være ekstra oppmerksom slik at dyrene ikke klarer å klatre opp og inn. Ta med deg lommelykt og titt oppunder kledningen etter hull og sprekker.
  • Eldre boliger fra 1800 og tidlig 1900-tallet har gjerne kjellermurer av naturstein, som ofte har store åpninger mellom steinene. I tillegg kan fugene være mangelfullt utført. Dermed er det lagt til rette for at rotter kan ta seg inn i boligen via bakken og gjennom kjellermuren. Er det utforede vegger i kjelleren får rottene fritt leide i skjulte konstruksjoner. Dermed kommer de seg opp i etasjeskillet og videre rundt i boligen. For å unngå at mus og rotter tar seg inn er det viktig å foreta tilstrekkelig tetting av sprekker større enn 6 mm. Dette bør gjøres både på innsiden og utsiden av boligen om mulig. Det er også vanlig at rottene tar seg inn fra undersiden eller utsiden av muren og klatrer opp på innsiden (inni veggen) for deretter å ta seg inn i boligen fra toppen av muren («krona» på muren) da denne ofte ikke er pusset.

Trær og tett vegetasjon inntil hus og overhengende grener

  • Kontroller luftingsrøret fra bad og opp til taket. Rotter og mus er gode klatrere og kan hoppe langt, og de kan enkelt klatre via ledninger og grener for å komme seg opp på taket. Hvis det ikke er tett kan de komme inn denne veien.

Dører, vinduer og ventiler:

  • Pass på at det ikke er hull og sprekker i vegger, dørkarmer eller vinduskarmer. Tett hull i bakken og hull langs grunnmuren på utsiden.
  • Undersøk at kjellervinduer er intakte. Bruk finmasket netting over hull eller for å unngå at de kan komme inn når vinduet er åpent.
  • Husk også å sjekke ventiler og andre luftekanaler. Er det ikke allerede netting eller lignende bør det legges på. Husk at det er nødvendig med lufting, så ikke gjør det lufttett.

Våtrom og kjøkken:

  • Rotter bor gjerne i kloakken og som følge av at folk kaster matrester i do eller skyller det ned i vasken trives de der. De er gode svømmere og for å sørge for at de ikke kan finne veien opp gjennom sluk og toaletter bør en sørge for at alle sluk har rist som sitter fast. Pass i tillegg på at det er vann i vannlåsen.
  • Pass på at rørgjennomganger, spesielt i kjøkkenbenken, er tette.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging mot mus og rotter.

Hvordan lukter råte?

Ekte hussoppangrep i treverket bak murpuss.
Ekte hussoppangrep i treverket bak murpuss. © Foto: Effecta AS

Hvert eneste år et det tusenvis av norske hjem som får problemer med fukt, muggsopp, svertesopp eller ulike råtesopper. Daglig kommer det henvendelser fra forsikringstakere som enten har eller mistenker råteskader på hus eller hytte. Lukt er ofte det første varseltegnet.

Jo før jo bedre

Jo før man oppdager en begynnende skade og får satt i gang tiltak, jo større er sjansen for at du slipper unna med småreparasjoner.

– Det krever både erfaring og kompetanse for å vite hvor man skal lete og hvilke tegn man skal se etter, men mye kan man også oppdage selv. Råteskader oppstår ofte på steder hvor det kan være vanskelig å komme til og lukt er ofte det første tegnet på et fuktproblem i huset, forteller Svein Stormoen skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Disse luktene bør du være oppmerksom på

Fukt og råte lukter forskjellig avhengig av hvilken tilstand den er i, hvor langt det har fått utviklet seg og hvilken type sopp som har angrepet. Kjelleren er et av de vanligste stedene i huset å finne fukt, og den såkalte «kjellerlukten» er lett å kjenne igjen.

Kjellerlukt

– Kjellerlukt kan være et tegn på at du har et fuktproblem i huset. Fukt er en forutsetning for utvikling av råteskader da råtesoppene er avhengig av fukt for å utvikle seg. Årsaken til soppdannelser i bygninger er derfor hovedsakelig fuktproblemer, forklarer Stormoen.

Lukten av fersk sjampinjong

Under kraftige angrep av ekte hussopp kan det oppstå en lukt som minner om fersk sjampinjong , den vi bruker i matlaging.

– Den litt rare lukten av sopp i huset kan være råtesopp som har angrepet. Ser du i tillegg støv som ligner på kanel er det ganske sikkert ekte hussopp. I slike tilfeller bør det gjøres umiddelbare tiltak, sier Stormoen.

Jordlukt

Jordlukt er en tredje lukt som kan være tegn på råteskade. Denne lukten kan minne om en potetkjeller eller jordkjeller.

– Stormoen forteller at jord er biologisk avfall som i likhet med råteangrepet treverk er nedbrutt materiale. Det er altså det nedbrutte materialet som avgir det vi omtaler som «jordlukt».

Mugglukt

En av de vanligste og kanskje mest gjenkjennelige luktene er mugglukten. Denne lukten er ikke noe direkte tegn på en råteskade, men både mugg- og råtesopper er avhengig av fukt.

– Steder hvor det er mugg har et fuktig miljø hvor også råtesopper kan trives og utvikles. Imidlertid så krever råtesopper høyere fukt over lengre tid enn muggsopper for å utvikles. Oppdager du mugg i huset anbefales det å finne årsaken til problemet, så er man sikker på at det ikke er grobunn for råtesopper og påfølgende bygningsskader, sier Stormoen.

Oppdager du råteskader i huset bør du kontakte forsikringsselskapet så snart som mulig, spesielt om du mistenker ekte hussopp da dette er en råtesopp som kan gjøre stor skade. Overflatesopper som mugg- og svertesopper er ikke dekket av forsikring da disse ikke har nedbrytende evner på treverket.

Her finner du mer informasjon om forebygging mot råteskader

Slik forebygger og bekjemper du veggedyr

Nærbilde av et veggedyr forfra
Nærbilde av et veggedyr forfra

Har du fått veggedyr i hus, er de dessverre vanskelig å bli kvitt. Men det finnes måter å forebygge de plagsomme krypene på.

– Rengjøring og hygiene har svært liten, eller ingen effekt på veggedyr, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Parasitten, som gjerne kommer inn i huset via kofferten etter utenlandsopphold, lever av å suge blod fra mennesker.

– Det har vært en stor økning av veggedyr på verdensbasis, og vi har også sett en vesentlig økning i Norge de siste årene, sier Stormoen.

Årsaken er at vi reiser mer, slik at insektet spres via reisebagasje. En annen grunn er at insektet har blitt resistent mot mange av de vanlige insektmidlene.

Varme og kulde

– Det er derfor ingen enkel oppgave å bli kvitt veggedyr. Har de først etablert seg i et rom, kan de spre seg videre til andre rom, eller til andre leiligheter i samme bygning, sier Stormoen.

I verste fall må bygningen eller huset tømmes, og innboet fryses eller varmebehandles. Det har vist seg i den senere tid at kjemisk behandling av bygningen har liten effekt.

– Ser du tegn til sorte ekskrementer, for eksempel i sprekker på sengerammen og i sømmer på madrassen, bør du få fagfolk til å se på det. Jo lenger tid det går, desto mer komplisert blir det å bli kvitt veggedyrene, sier han.

Små røde og kløende bittmerker på huden kan også være tegn på veggedyr.

Legg kofferten i badekaret

– For å unngå problemer med de plagsomme parasittene, bør du forsøke å holde kofferten mest mulig lukket når du er ute og reiser, og helst plassert på et koffertstativ.

Veggedyr er veldig sjelden å finne på bad. Et godt tips kan være å sette kofferten i badekaret på hotellet.

– Det dummeste du gjør er å la kofferten ligge åpen på sengen. Veggedyr oppholder seg som regel alltid i nærheten av der de har mulighet til å suge blod, og sengen er derfor et populært og naturlig tilholdssted, sier Stormoen.

Veggedyr er rødbrune i fargen. De er rundt fem til seks millimeter lange og tre millimeter brede, omtrent på størrelse med en druestein.

Les også: Dette bør du gjøre om du mistenker veggedyr i bagasjen

Vet ikke at de har krypkjeller

Massivt angrep av ekte hussopp i krypkjeller og bjelkelag over.
Massivt angrep av ekte hussopp i krypkjeller og bjelkelag over. © Foto: Effecta AS

Mange er ikke klar over at de har en krypkjeller under stuegulvet. Her kan muggsopper, råtesopper og skadedyr trives.

Publisert: 26.04.2018

Det finnes rundt 350 000 krypkjellere i Norge. Ikke alle er klar over at deres hus har en, mener skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring, Svein Stormoen.

– Vi opplever at det er først når huseieren oppdager fuktskader i huset, og skjønner at det stammer fra et sted under stuegulvet, at de blir de oppmerksomme på at de har et kjellerrom, sier Stormoen.

Slike lave kjellervarianter er ofte uten inngang. De er vanskelig å se med mindre man vet at de er der.

– Krypkjellerne er et resultat av at det bygges nær grunnen, rett på en grunnmur. Konstruksjonen kan fungere godt, men den kan også by på problemer, særlig hvis det gjøres oppussingsarbeider, sier Stormoen.

Så lenge kjellerrommet har naturlig utluftning vil mye av fukten forsvinne av seg selv. Men hvis det etterisoleres eller legges et tettere gulv, gjerne over det gamle gulvet, vil krypkjelleren bli tett, og fukten slipper ikke ut.

Muggsopp og råteskader

– Vi ser mange eksempler på krypkjellere som er hardt angrepet av muggsopp og råteskader, eller som har feil som burde utbedres, sier Stormoen.

Stripet borebille er et skadedyr som trives i høy luftfuktighet. Den borer ganger i treverket.

– I verste fall kan konstruksjonen ødelegges av råte og skadedyr. Det kan bli svært kostbart hvis hele bjelkelaget må byttes ut, sier han.

For beboerne i huset kan et fuktproblem i krypkjelleren være direkte helseskadelig.

– Når luften fra krypkjellere med muggvekst stiger opp i boligen, skaper den dårlig inneklima. Hodepine og tett nese kan være et resultat av store mengder muggsporer i luften, sier Stormoen.

Les også: Hvorfor oppstår mugg og hvordan unngå det?

Hva gjør du?

Har du et fuktproblem i kjelleren, kan en avfukter være en god løsning. Det er et apparat som fører fuktig luft ut av rommet og gir tørr luft tilbake til krypkjelleren.

– Fuktigheten kommer gjerne fra grunnen i kjelleren eller den trenger inn via en utett mur. I noen tilfeller føres fuktigheten inn fra luften som ventileres inn. Det kan være lurt å kartlegge årsaken til fuktigheten før du bestemmer deg for å sette i gang tiltak, sier han.

Er du usikker på hvor stort problemet er, eller hva det skyldes, kan det være lurt å få profesjonelle til å se på det.

– I noen tilfeller kan fuktskadene ha utviklet seg over flere tiår. Istedenfor å få panikk og gjøre forhastede tiltak, er det bedre å utrede problemet og finne gode og varige løsninger, sier Stormoen.

Krypkjellere bør aldri brukes til å oppbevare materialer eller annet, men holdes tomme og luftige.

Dette bør du sjekke:

  • Først, finn ut om du har en krypkjeller.
  • Finn en vei inn til kjelleren, eventuelt må du lage en inspeksjonsluke inn til kjellerrommet.
  • Bruk nesen for å lukte om det er mugg og fuktighet i luften.
  • Ser deler av konstruksjonen inne i kjellerrommet råtne ut, eller har rast ned, er det et sikkert tegn på skader.
  • Bruk en lommelykt for å oppdage soppangrep på vegger og i tak.
  • Stikk en kniv i de ulike trematerialene. Er det fast og fint er det ikke noe problem. Smuldrer det opp, er det tegn på råteskade.

Les mer om krypkjeller og årsaker til råteskader i krypkjellere her

Stokkmaur – ikke så farlig som mange tror

Klynge med stokkmaur på bakketopp.
Klynge med maur på bakketopp.

Spiser ikke treverk

Stokkmauren finnes over hele lander og er fryktet av mange. Den er en av få insekter som kan gjøre skade på bygningen, men skadeomfanget er ofte overdrevet.

Publisert: 18.04.2018

Stokkmauren er den største mauren vi har her i landet og den er en av få insekter som kan gjøre skade på bygninger. En vanlig misforståelse er at de spiser treverket.

– Stokkmauren er den mest fryktede mauren vi har. Mange tror at den spiser tre, men det gjør den ikke. Den gnager ut for å gjøre plass til bolig, forteller Baard Lunde-Olsen i Frøiland bygg.

Stokkmauren er ikke så farlig som mange tror. Den er en lokal skadegjører og får ofte skylden for bakenforliggende årsaker.

– Selv om stokkmauren kan gjøre skade på treverk, er det veldig ofte relatert mot en annen skade. I mange av stokkmaurskadene vi mottar viser det seg at det også er en fukt- eller råteskade, sier Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Etablering av et stokkmaursamfunn kan ta så mye som 7-10 år, og det er ingen krise om skaden ikke utbedres umiddelbart.

– Det verserer mange myter om stokkmauren og hvor farlig den er. Det er riktig at stokkmauren kan gjøre skade på bygningen og bør bekjempes, men det er ingen bråhast, bekrefter Lunde-Olsen.

Slik vet du at det er stokkmaur

Er du usikker på om det er stokkmaur du har med å gjøre kan du skremme den litt med fingeren.

– Stokkmauren er veldig sky. Den er ganske stor, men likevel ikke så veldig tøff. Hvis du tar fingeren mot den så blir den fort skremt, sier Baard Lunde-Olsen.

En kan også se etter fargen på hodet. Stokkmaurens hode er kullsvart, noe som skiller seg fra andre lignende arter. I tillegg har den en markert hårkrans på bakkroppen.

– Hvis du holder en stokkmaur opp i hånden og lyser godt på den med lykt vil du se at rundt bakkroppen er det noen gule ringer med hår, sier Lunde-Olsen.

Les mer om: Forebygging av maur og andre skadeinsekter.

Skader som utvikles i det skjulte

Ekte hussoppangrep i treverket bak murpuss. © Foto: Effecta AS

De fleste har et forhold til forsikring, men vet ofte ikke så mye mer enn at det er viktig å forsikre det man eier. Det som er spesielt med råteskader er at de ofte utvikles i det skjulte og de aller fleste skadene utvikles over flere år. Dette medfører at lang forsikringstid gir bedre sikkerhet.

Publisert: 23. november 2017

Viktigere enn mange tror

For de aller fleste er bolig den desidert største økonomiske investeringen de gjør, og det vil være betryggende å være forberedt hvis noe skulle skje. Å ha en forsikring mot råteskader og skadedyr er viktigere enn mange er klar over.

– Skader forårsaket av treødeleggende råtesopper, som for eksempel ekte hussopp og kjellersopp, er spesielle fordi slike skader utvikles over lang tid, normalt flere år, med høy fuktpåkjenning på treverket. I tillegg tar det ofte lang tid før skadene oppdages da de ofte utvikler seg skjult inne i konstruksjonen, sier Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Lang forsikringstid er viktig

Et vanlig forsikringsprinsipp er at skader utenfor forsikringstiden ikke dekkes, dette er noe de fleste er klar over. Det er naturligvis for sent å forsikre bagasjen sin når kofferten allerede er forsvunnet, innboet etter at tyvene har vært på besøk, eller bilen etter at den har vært i en kollisjon.

–    Stormoen forklarer at en utfordring med denne typen skader er at de gjerne utvikles over lang tid. Dersom skaden eksempelvis har utviklet seg over 8 år, men forsikringstakeren bare har hatt forsikring i deler av denne tiden, vil det naturligvis måtte gis en reduksjon i erstatningen Det er dessverre ikke er mulig å forsikre seg tilbake i tid for skader som allerede har skjedd.

En takstmann kan i de fleste tilfeller gi en vurdering av hvor lang skadeutviklingstiden er. Dette innebærer at jo lenger forsikringstid en har, jo bedre sikret er huseieren. I de få tilfellene hvor det er usikkerhet i forhold til utviklingstiden kommer dette alltid forsikringstakeren til gode.

–    Vi er her for å hjelpe når uforutsette hendelser oppdages, men i de tilfeller hvor den skadelidte ikke har tilstrekkelig dekningstid kan vi dessverre ikke hjelpe fullt ut, sier Stormoen.

Les mer om: Råteskader

Huseiers ansvar

Selv om man har de riktige forsikringene er det gjerne en stor påkjenning dersom man blir utsatt for denne typen skader.

–    Et viktig moment et også at forsikringstaker har et vedlikeholdsansvar. Dette er det dessverre mange som glemmer, sier Stormoen.

Som huseier er det viktig at man tar ansvar for å holde huset i orden. Dette innebærer å forebygge skader ved utette tak og vegger, samt sørge for at takrenner, nedløp og taksluk vedlikeholdes og renses. I tillegg skal synlige mangler utbedres umiddelbart, eksempelvis synlige lekkasjer eller manglende takstein.

–    Sluntrer man unna viktig vedlikehold og huset står med mangler i klimaskjoldet over tid, vil du garantert få en råteskade i løpet av noen år. Det er mye å huske på når man er huseier, men da unngår man også unødvendige og lite hyggelige overraskelser, forteller Stormoen.