Skjeggkre, svart jordmaur og veggedyr er skadeinsektene skadedyrfirmaene rykket ut for å fjerne flest ganger i fjor, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Norsk Hussopp Forsikring er markedsledende på forsikring av skadedyr og råteskader, og ser samme tendensen.

Folkehelseinstituttets seksjon for Skadedyrkontroll fører statistikk over skadedyrbekjempelser i samarbeid med landets skadedyrfirmaer. Tall for 2020 viser at skjeggkreene fortsatt topper listen med 7434 registrerte oppdrag, som er en økning fra 6788 året før.

Norsk Hussopp Forsikring forsikrer ca. 1,2 millioner boliger mot råteskader og skadedyr, og vi ser samme tendensen.

– Skjeggkre er uten tvil det skadeinsektet vi har flest henvendelser om, men økningen er ikke like kraftig som den har vært de siste årene. Gjennom et godt samarbeid med Folkehelseinstituttet og skadedyrbransjen har vi kommet fram til effektive bekjempelsesmetoder. Det gjør at vi har fått bedre kontroll over skjeggkresituasjonen, sier Inger Kringlebotten, markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Norsk Hussopp Forsikring.

Les også: Skjeggkre | Info, forebygging og bekjempelse

Utfordrende å bli kvitt maur

Svart jordmaur, ofte kalt sukkermaur, er skadeinsektet som ligger nest øverst på FHI-statistikken, med 2636 bekjempelser i fjor, mens stokkmaur ligger på fjerde plass med 1228 bekjempelser. Hvilke metoder som brukes for å bli kvitt maurene, avhenger av årstid og hvor de befinner seg.

– Det kan være utfordrende å fjerne maur for godt. For det første må man finne ut hvor reiret og dronningen er, og deretter hvordan og hvorfor de kom inn i boligen. I noen tilfeller skal det forholdsvis enkle tiltak til, mens det gjerne er mer krevende når det er større tuer, sier Kringlebotten.

Både stokkmaur og svart jordmaur trives der det er varmt. Maurangrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk eller isolasjonsmaterialer. Stokkmaur kan gjøre stor skade på boligen ved at den gnager ganger til reir. Svart jordmaur gnager derimot ikke i uskadet trevirke.

Les mer om: Maur

Forventet færre veggedyr

Veggedyr er nummer tre på listen med 2015 bekjempelser i fjor.

– Vi forventet en nedgang i veggedyr siden færre reiste på utenlandsferie i fjor, men nedgangen ble mindre enn vi spådde. Det betyr at det fortsatt er mye smitte på innenlandsreiser, i tillegg til såkalt «vennesmitte». Det er det mange som ikke er klar over. Veggedyr er nesten umulig å bli kvitt på egenhånd, sier Kringlebotten.

En veggedyrbekjempelse koster gjerne fra 30-50 000 kroner, men kan også koste betydelig mer.

Les også: Smitteveier for veggedyr | Det er risiko for å få veggedyr i Norge

Plagsom veps, men sjelden skade

Det var også 926 vepsebekjempelser i fjor, som gir vepsen femteplass på statistikken. Vepsen gjør sjelden skade, men kan være veldig plagsom.

– Om våren er vepsen opptatt av å bygge rede og passe larver, mens den tidlig på høsten er mer opptatt av å spise og jakte sukkerholdig næring. I denne perioden kan den være ekstra plagsom, sier Kringlebotten.

Vepsekolonier er ettårige og dør i løpet av høsten, og vepsebolet brukes ikke igjen.

– Det er likevel viktig å sikre at det ikke kommer veps inn samme sted som du nettopp har hatt bol, forteller Kringlebotten.

Les også: Veps | Informasjon, forebygging og bekjempelse

Topplisten 2020

FHIs skadedyrstatistikk viser at disse skadeinsektene oftest ble bekjempet i fjor:

1. Skjeggkre (7434)
2. Svart jordmaur (2636)
3. Veggedyr (2015)
4. Stokkmaur (1228)
5. Stikkveps (926)

Med over 700 000 sidevisninger og lang lesetid ser vi at vårt innhold når ut til og engasjerer brukerne våre. Vi er opptatt av å hjelpe og er derfor glade for at innholdet treffer så mange. I 2021 vil vi fortsette å fokusere på godt innhold som brukerne trenger.

Vi vet at forebygging nytter og vi har derfor i 2020 hatt mange saker som hjelper brukerne med nettopp dette. I 2020 hadde vi mer enn 700 000 sidevisninger. Innholdet blir godt lest og gjennomsnittsbrukeren er på nettsiden i mer enn 2 minutter. Våre lesere har fått gode råd og nyttig informasjon om områder som dekkes av forsikringen, men også tilstøtende problemer som er vanlige i norske hjem. Vi er opptatt av å hjelpe og er derfor stolte og ydmyke over at så mange har tillitt til våre ekspertråd.  

I 2021 vil vi fortsette jobben med å produsere saker som skal hjelpe og opplyse dere kunder og alle andre som besøker sidene våre.  Er det noe du er spesielt interessert som du ikke finner blir vi glade for å høre fra deg. Send oss gjerne en e-post om hva du savner og har behov for. Vi er glade for at innholdet vårt hjelper så mange og ønsker å hjelpe enda flere i året som kommer!

Vi ønsker deg et riktig godt nytt år! Håper du får glede av nettsiden og innholdet vårt i 2021.

Topp ti saker i 2020

1. Skjeggkre – Informasjon og råd til forebygging og bekjempelse
2. Forskjeller og likheter mellom sølvkre og skjeggkre
3. Dette kan du gjøre hvis du ar fått skjeggkre i boligen
4. Veggedyr – Informasjon og råd til forebygging og bekjempelse
5. Svertesopp – fakta, informasjon og tips og råd om svertesopp
6. Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter
7. Flygemaur – fakta, informasjon og tips og råd om flygemaur  
8. Slik unngår du insekter på kjøkkenet
9. Muggsopp – Informasjon og råd til forebygging og behandling
10. Slik fjerner du muggsopp

Av Inger Kringlebotten, Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

Vi får mange henvendelser om sølvkre og skjeggkre – og for det utrente øyet kan det være vanskelig å skille disse. Hva er egentlig forskjellen på skjeggkre og sølvkre?

Mange spørsmål dukker opp når man får disse uønskede gjestene i boligen. Hva slags insekt er dette egentlig? Hvordan vet jeg om det er skjeggkre eller sølvkre? Hvorfor har de kommet? Er de farlige? Er den ene farligere enn den andre? Og ikke minst, hvordan blir man egentlig kvitt dem? Her får du informasjon om insektene og svar på disse spørsmålene.

Både sølvkre og skjeggkre er nattaktive dyr som skyr lyset. Lyset vil derfor påvirke når og hvor man ser insektene. Erfaringsmessig oppdager man først dyrene når man skrur på lyset om morgenen. Begge er raske og vil pile av sted for å gjemme seg når lyset blir skrudd på. Dette er et tegn på at du har fått besøk av sølvkre eller skjeggkre. Det neste steget er å avgjøre om det er den ene eller den andre.

Sølvkre eller skjeggkre – slik ser du forskjell

Voksne sølvkre blir cirka 10-12 millimeter lange og liker fuktige forhold. Man finner de derfor ofte i rom som er fuktige og varme – slik som på bad, kjøkken og i kjellere.

Hos skjeggkreet, den robuste storebroren, blir voksne individer cirka 12-18 millimeter lange, altså vesentlig større enn sølvkre. Skjeggkre trives i likhet med sølvkre i fuktige omgivelser, men de tåler også tørre omgivelser og man kan derfor oppleve skjeggkre i hele boligen.

Opplever du at insektet klatrer eller faller ned fra høyden, for eksempel fra taket, er det trolig skjeggkre. I motsetning til sølvkre kan skjeggkre klatre og komme seg stort sett dit de vil (men dette alene er ikke nok til å artsbestemme). Bruk av limfeller er effektivt for å fange insektene og kunne se nærmere på dem for å avgjøre hvilken art det er. Dette bør du se etter:

Behåring

Skjeggkreet har mer fremtredende behåring, derav navnet. Hovedsakelig er den kraftige behåringen konsentrert til pannen og sidekantene av insektet. Sammenlignet med skjeggkreet fremstår sølvkreet ikke hårete, men hodet og fremre del av kroppen har likevel noe hår.

Haletråder

Både sølvkre og skjeggkre har tre haletråder på kroppens bakre del. Skjeggkreene har lengre haletråder. Den midtre peker rett bakover og er tilnærmet like lang som kroppslengden, mens sidetrådene ofte peker vinkelrett ut til siden. Hos sølvkre er haletrådene kortere enn halve kroppslengden og har smalere vinkel.

Bakkroppsledd

Det siste bakkroppsleddet er vesentlig bredere hos skjeggkre enn hos sølvkre. Hos sølvkre er siste bakkroppsledd lengre enn det er bredt.

Farge

Sølvkreet har en jevnt farget og sølvglinsende kropp. Skjeggkre fremstår som mindre sølvglinsende og mer spraglete i fargen enn sølvkreet. Dette kommer av at skjellene hos skjeggkreet veksler mellom grå og brune toner. På tross av forskjellene er det svært vanskelig å avgjøre om det er sølvkre eller skjeggkre kun basert på fargen.

Er de farlige? Kan de gjøre skade?

Sølvkre gjør liten skade og er ikke farlige. De biter ikke, de utgjør ingen helsefare og de kan ikke ødelegge bygningen. Den skjeggete storebroren er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv, men heldigvis er heller ikke de farlige, og under normale forhold gjør de liten skade. De kan likevel oppleves som ekle og ubehagelige og de kan være spredt over store områder i boligen. I motsetning finnes sølvkreet oftest lokalisert på ett sted, og oppleves av den grunn som mindre plagsom.

Les også: Mørketid er skjeggkretid

Hvorfor har jeg fått sølvkre eller skjeggkre?

Siden sølvkreene liker fuktige forhold, kan funn være en indikasjon på at huset har en fuktskade eller fuktproblem i form av dårlig ventilasjon, dårlig drenering, stadige vannansamlinger eller andre forhold som danner fuktighet. Man bør derfor alltid forsøke å finne årsaken til hvorfor sølvkreene er der.

I Norge blir skjeggkre stadig mer vanlig. Det finnes mange mulige spredningsveier for insektene, blant annet mellom ulike miljøer som private hjem, kontormiljøer, barnehager, skoler, biblioteker og museer. Samtidig spiller trolig ulike lagre for utleie, tollagre, varelagre, brukthandlere og loppemarked en sentral rolle i spredningen av skjeggkre.

Les også: Fakta, tips og råd om sølvkre

Insektene lever ikke utendørs i Norge og må derfor transporteres inn ved hjelp av oss eller ting vi bringer inn i huset, for eksempel pappesker og annen emballasje.

Les også: Fakta, tips og råd om skjeggkre

Hvordan blir jeg kvitt dem?

For å bekjempe sølvkre er det som nevnt viktig å finne årsaken til at de er der. Er årsaken en fuktskade må denne utbedres. Utover dette bør gjemmesteder fjernes ved å reparer eventuelle skader som løse gulvbelegg og dårlige fuger. En uttørkingsstrategi, ved for eksempel bruk av varmekabler, er også effektivt. Limfeller kan brukes for å kartlegge og redusere bestanden.

Det finnes per i dag ingen sikre metoder for å fjerne skjeggkre helt, men nye metoder gjør at skjeggkrebestanden kan reduseres kraftig i løpet av få uker. Ved å legge ut forgiftet åte tett punktvis langs vegger og bak lister, vil skjeggkreene spise insektsmiddelet som tar livet av dem på kort tid. Vi kan ikke være sikre på at metoden utrydder dem helt. Det kan være noen få individer som overlever, men bestanden vil være så liten at det ikke oppleves som noe stort problem.

Det forskes videre for å finne ut hvordan vi kan få optimal utnyttelse av åten og hvilke strategier som er mest effektive for å bekjempte skjeggre. Metoden kan suppleres med tiltak som virker både forebyggende og reduserer antallet aktive individer.

Anbefalte tilleggstiltak

• Matkilder og skjulesteder bør fjernes. Støvsug ofte for å fjerne matkilder og for å hindre at det samler seg støv i eventuelle limfeller. Merk at det anbefales å fryse støvsugerposen etter bruk. På denne måten kan ikke skjeggkreene som har kommet med i støvsugeren ikke spre seg igjen.
• Identifisere og utbedre eventuelle fuktproblemer.
• Det bør gjennomføres tettetiltak for å sikre overganger mellom rom og mulige sprednings og innførselsveier til boligen må reduseres.
• Det anbefales å overlate bruk av gift til eksperter da gift ofte er farligere enn insektene, spesielt ved bruk over lang tid. Det nye åtepreparatet Advion Cockroach er godkjent for bruk av profesjonelle bekjempere.

Kombinasjonen av tiltakene vil gjøre det vanskeligere for skjeggkre og forårsake en tregere populasjonsvekst. Uansett hvilke tiltak som iverksettes i de ulike tilfellene vil egeninnsatsen til eier av boligen ha stor betydning for et vellykket resultat.

Om behandlingen er vellykket vil variere fra situasjon til situasjon og for mange må man nøye seg med å nå en terskelverdi (et akseptabelt nivå).

De siste årene har skjeggkre spredd seg til hele Norge. Norsk Hussopp Forsikring forventer at økningen fortsetter i året som kommer, men med ny bekjempelsesmetode er problemet håndterbart.

Publisert 17.2.2020

Det har vært en eksplosjon av skjeggkretilfeller de siste årene i Norge. Øyvind Magerøy er fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring, og ekspert på skadedyr i norske hjem. Han forteller om en enorm pågang av kunder som melder om skjeggkre.

– I 2019 fikk Norsk Hussopp Forsikring melding om skjeggkre i over 11 000 boliger. Veksten har vært vanvittig stor, men med nye metoder er skjeggkreproblement nå håndterbart, forteller fagsjefen.

Bedre kontroll på situasjonen

I fjor resulterte et forskningsprosjekt som ble styrt av Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsikring i å finne en forgiftet åte med svært god effekt mot skjeggkre. Sammen med skadedyrbransjen ble det i en videreføring av prosjektet gjort forsøk som la grunnlag for en effektiv bekjempelsesmetode.

– Vi fikk et gjennombrudd i bekjempelsen av skjeggkre i fjor. Sammen med Folkehelseinstituttet og en faggruppe fra skadedyrsbransjen, utarbeidet vi metoder som tar knekken på hele 90 prosent av bestanden i løpet av ti uker. Det gjør at vi nå har fått bedre kontroll på situasjonen og forhåpentligvis får bremset utviklingshastigheten. Veksten vil fortsette i året som kommer men trolig ikke like eksplosivt, sier Magerøy.

Samfunnsnyttig metode

Metoden går ut på at åten legges punktvis langs veggene i hele boligen. Det beregnes ett punkt åte per kvadratmeter bolig, altså 100 punkter på 100 kvm.

– For kundene våre og samfunnet generelt er den nye metoden revolusjonerende. Den gir tidsbesparelser, den er kostnadseffektiv sammenlignet med tidligere metoder, og ikke minst er usikkerheten borte fordi vi vet den fungerer. Metoden har dokumentert effekt, forklarer fagsjefen.

Flest i Hordaland og Akershus

Statistikken viser at det i fjor var høyest forekomst av skjeggkretilfeller i daværende Hordaland, Akershus, Rogaland og i Oslo.

– I tettbefolkede områder er det flere tilfeller og større spredning. Det er langt færre saker nordover og i utkantstrøk, sier Magerøy om skjeggkrestatistikken for fjoråret.

Skjeggkreene ble først oppdaget i Norge i 2013. De første tilfellene ble registrert i Rogaland og i Hordaland, og spredde seg raskt utover landet. Skjeggkreene er ufarlige for mennesker og gjør ingen skader på boligene, selv om de kan oppfattes som sjenerende og ubehagelige.

Fakta om skjeggkre

• Skjeggkre er vingeløse insekter som hører til slekten børstehaler.
• Voksne individer blir 12-18 mm.
• Utvikling fra nymfe til voksen tar fra 18 måneder til 3 år.
• Etter kjønnsmodning kan skjeggkreene leve opptil 7 år og legger ca. 50 egg i året.
• Insektene livnærer seg på proteiner, karbohydrater og fett, og i mangel på noe annet, papir.
• Trives best i fuktige omgivelser, men tåler også tørre omgivelser og kan derfor leve i hele boligen.

Mer om:

Andre artikler:

• 
  Råte- og skadedyrforsikring er viktigere enn mange tror
• 
  – Ikke mat ville dyr
• 
  Tor Erik Silset ny adm. dir. i Norsk Hussopp Forsikring
• 
  Smeltevann kan forårsake muggsopp og råteskade

Det lille insektet gjør ingen skade, og har du fått det i hus, er det ikke en gang sikkert du merker det. Allikevel har skjeggkre skapt bruduljer i rettssalene og ført til store erstatningsoppgjør. Så hva skal du gjøre hvis du får det?

Reduser bestanden selv

Det er nesten umulig å bli kvitt skjeggkreene helt, men hvis du allerede har fått dem i hus er det mye du selv kan gjøre for å redusere problemet. Limfeller er å få kjøpt i flere nettbutikker, og du kan utstyre dem både med og uten lokkemiddel. Limfellene er fine å bruke både for å finne ut hvor stort problemet er, hvor kreene bor, men ikke minst bidrar de også til å redusere antall individer.

– Støvsuging er også bra, støvsugeren kan suge til seg skjeggkre. Støvsuging fører dessuten til at en del av næringsgrunnlaget, i form av brødsmuler og slike ting, reduseres, samtidig som det kommer mindre støv i limfellene – støv som reduserer limfellenes fangstegenskaper. Men husk å fryse eller kast støvsugerposen etterpå, for da unngår du at de rømmer, forklarer fagsjef Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Fjerning av mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister er også ting du kan gjøre selv. Les mer om skjeggkre og se video med tips og råd her.

90 prosent reduksjon på seks uker

– Folkehelseinstituttet har funnet et stoff som fungerer godt. Dette er gode nyheter for skadedyrbransjen og resten av samfunnet. Etter flere år med prøving og feiling, har vi nå endelig en effektiv bekjempelsesmetode mot skjeggkre, fortsetter fagsjefen.

Åtepreparatet som blir brukt er nå godkjent av Miljødirektoratet for bruk på krypende insekter, inkludert skjeggkre. Dette middelet kan bekjempe 85-90 prosent av skjeggkreene i løpet av seks til tolv uker. Preparatet selges foreløpig ikke til private husholdninger, derfor må denne behandlingen bestilles og kjøpes via et skadedyrfirma som er godkjent.

Dette visste du ikke om skjeggkre

• Skjeggkre er en børstehale og er blant de eldste insektene på jorda.
• Børstehaler er trolig direkte etterkommere etter noen av de aller første insektene. Det er funnet fossiler som tyder på at slekten eksisterte nesten uforandret for mer enn 300 millioner år siden.
• Skjeggkreet ble tidlig på 1900-tallet beskrevet som et vanlig innendørs skadedyr i Sør-Afrika.
• De lever i nesten alle deler av verden der mennesker har komfortable hus de kan bo i.
• I lab har noen individer overlevd 300 dager uten mat.
• De er kannibaler.
• Skjeggkre skifter ham 14 ganger før de er voksne og kan leve i opptil syv år.

Utbredelsen av skjeggkre har eksplodert de siste årene. Nå allierer Folkehelseinstituttet, Norsk Hussopp Forsikring og fire konkurrerende bekjempelsesfirmaer seg for å løse problemet.

Publisert: 17.juni. 2019

– Skjeggkreproblematikken i Norge har økt dramatisk i løpet av noen få år. Vi har tatt ansvaret for å gjøre noe med dette, sier fagsjef Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Sammen med Folkehelseinstituttet og bekjempelsesfirmaene Anticimex, Rentokil, Nokas Skadedyrkontroll og Pelias går forsikringsselskapet til krig mot de plagsomme skadedyrene. Målet er å finne en metode som kan redusere, og i beste fall utslette, de små krypene.

– Første del av prosjektet er allerede gjennomført og konkluderte med at bruk av forgiftet åte gir best resultat. Nå skal vi se hvordan vi kan få maksimalt utbytte av åten og hvilke strategier som er mest effektive for å bekjempe skjeggkre, sier Magerøy.

Samarbeidet mellom bekjempelsesfirmaene, Norsk Hussopp Forsikring og Folkehelseinstituttet gir unike muligheter til å kombinere teori og praksis.

– Vi kan dra nytte av hverandres erfaringer samtidig som vi samarbeider om en langsiktig plan. Istedenfor at alle sitter på hver sin tue og gjør litt, kan vi nå trekke i samme retning og finne metoden som fungerer best, sier fagsjefen.

Det er Norsk Hussopp Forsikring som har initiert prosjektet og som står for finansieringen. Folkehelseinstituttet har ansvaret for alt det praktiske arbeidet og sammenstilling av resultatene.

Tester ut i borettslag

Bekjempelsesfirmaene har fått tilgang til et stort borettslag som er svært plaget av skadeinsektet hvor metoder og eksperimenter kan testes.

– Giften som har best effekt på de skjeggete kreene er tidligere brukt mot kakerlakker og maur. Preparatet er godkjent av Miljødirektoratet for bruk på krypende insekter, inkludert skjeggkre, sier forsker Anders Aak hos Folkehelseinstituttet.

Han forteller at prosjektet har oppnådd gode resultater i løpet av de to og et halvt årene det har pågått.

– Fra å ha et kunnskapsnivå på rundt null, har vi nå rundt 70 prosent kunnskap om hvordan skjeggkre kan bekjempes. I løpet av de neste halvannet år prosjektet skal pågå, regner vi med å sitte med hele svaret, sier Aak.

Norge ligger på forskningstoppen når det gjelder skjeggkrebekjempelse.

– I andre land er problemet minst like stort, men de har et mer avslappet forhold til skjeggkre. Ved å gjøre dette arbeidet fyller vi et stort kunnskapshull. Det er ingen tvil om at kunnskapen vil kunne anvendes også i andre land, sier han.

God effekt

Forskningsprosjektet viser at plasseringen av åte har stor betydning for resultatene. Ved å spre åtet på mange steder i en bolig, samtidig som annen konkurrerende mat fjernes, kan bestanden av skjeggkre reduseres med hele 90 prosent i løpet av kort tid.

– Innetemperatur spiller en viktig rolle. Reduseres temperaturen fra 20 til 16 grader formerer de seg om lag fire ganger så sakte. Da kan det ta flere år før insektene får en oppblomstring. Særlig for lagerbygninger kan dette være svært nyttig kunnskap, sier Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Han mener resultatene så langt viser at det i fremtiden burde være mulig å bli helt kvitt skjeggkre i hus og boliger.

– De vil kunne vende tilbake, men da har vi kunnskap som gjør at vi kan håndtere problemet og holde det under kontroll.

Millionsøksmål

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at antallet skjeggkrebekjempelser ble tredoblet fra 2016 til 2017, og har siden bare økt. Insektet, som kan livnære seg av nesten hva som helst, ble første gang identifisert i Norge i 2013.

– Skjeggkreinvasjonen kom brått på skadedyrbransjen og forsikringsbransjen. Det oppsto nærmest et hysteri for eierskifteforsikringsselskapene i forbindelse med boligomsetning da man skjønte at skadeinsektene raskt utviklet seg i antall og geografisk utbredelse, sier Magerøy.

Spesielt i forbindelse med kjøp og salg av bolig har det oppstått mange konflikter og store søksmål.

– I dag vet vi at problemer med skjeggkre i boliger kan behandles. Tidligere har det blitt utbetalt millionerstatninger i eierskiftesammenheng ved oppdagelse av skjeggkre. Det vil nok ikke skje i fremtiden med den kunnskapen vi sitter på i dag, sier Magerøy.

Kravler og kryper

Skjeggkre i seg selv gjør liten skade, men folk flest synes de er ekle å ha i hus.

– De blir fort veldig mange, og de kravler og kryper rundt i alle konstruksjoner. De kan like gjerne være på bad og kjøkken som på soverom og i stuen. Dessuten er de ganske store, med de lange halehårene kan de bli rundt 15 til 19 millimeter lange, sier han.

De hardføre insektene livnærer seg på proteiner, karbohydrater og cellulose, samt trives godt i typiske norske boliger hvor det kan være gunstige leveforhold.

Forfatter: Kristin Cock

Skjeggkre øker mest på listen over skadedyr som plager nordmenn, mens svart jordmaur ligger på toppen av listen. Veggedyr går noe tilbake, men er fortsatt blant de vanligste skadedyrene.

Publisert 12.04.2019

Folkehelseinstituttet har laget en oversikt over hvilke skadeinsekter som oftest måtte bekjempes i 2018. I antall bekjempelser er det svart jordmaur som topper statistikken, men tallene er på vei tilbake.

– Mens antall bekjempelser av jordmaur har sunket fra rundt 4500 i 2016 til omlag 4000 i 2018, har bekjempelser av skjeggkre økt fra rundt 500 i 2016 til omlag 3500 i 2018. Det vil si at antallet skjeggkrebekjempelser har gått opp med 700 prosent på to år, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Veggedyr går noe tilbake, men er fortsatt blant de vanligste skadedyrene. I 2018 ble det meldt om mellom 2500 og 3000 bekjempelsesoppdrag.

– Andre skadedyr folk plages av så godt som året rundt, er tysk kakerlakk. Flere maurtyper og veps er mer sesongbetont, og er på sitt verste om våren og sommeren, sier Stormoen.

Redd for skjeggkre

At skjeggkre har gått til værs er det flere grunner til, ifølge Stormoen.

– For det første har det blitt langt flere av dem i løpet av de senere årene. Dessuten har mediene skrevet side opp og ned om disse insektene, så folk har blitt bevisste på at de finnes. I tillegg er de såpass store at folk synes det er ubehagelig når de kryper og kravler rundt i huset. Det bør nevnes at de ikke er farlige og ikke gjør noen skade i boligene våre, sier han.

Forsøk på å bekjempe skjeggkre har vist seg å være vanskeligere enn tenkt. Til tross for flere utprøvde bekjempelsesmetoder har ingen klart å gjøre det helt slutt på plageåndene.

– Til sammenlikning har man fått bedre kontroll på veggedyr, og antallet har stabilisert seg i senere år. Folk har blitt flinkere til å gjøre preventive tiltak, som å sørge for at ikke insektene smitter fra en bolig til en annen, sier Stormoen.
Folkehelseinstituttet lager rapporten på grunnlag av antall bekjempelser norske skadedyrfirmaer utfører hvert år. Det kan forekomme mørketall.

Sommerplager

Når sommeren nærmer seg, øker antallet oppdrag som gjelder maur og veps.

– Tidligere var det vanlig å hamle opp med maur og veps selv, men nå betaler folk for å bli kvitt dem. For folk med allergi kan det være helt nødvendig å få profesjonelle til å ta seg av jobben, sier han.

Statistikken viser at det er stor forskjell på type maur. Mens det i fjor ble innrapportert om rundt 1600 bekjempelser av stokkmaur, og rundt 70 av faraomaur, var det nærmere 4000 bekjempelser av svart jordmaur.

Fordi svart jordmaur både er vanligere og samtidig oppholder seg nærmere huset vårt, er den mer plagsom. Den er mer spredt i mange små kolonier og holder gjerne til under steiner, blomsterpotter og terrassebord og kommer inn i boligen på matjakt. I tillegg vil den helst ha det varmt og forekommer derfor ofte innendørs.

Bekjempelse av stikkveps går opp hver sommer. Antallet steg noe i 2014, men har ellers ser det ut til å være et større antall veps hvert andre år.

– I fjor var det en økning i forhold til året før, så følger man trenden kan vi forvente et roligere år i år, sier skadesjefen.

Hva gjør du?

For å unngå å bli plaget med insekter finnes det ingen enkel oppskrift. Små kryp kan komme inn i huset på mange ulike måter. Men Stormoen har et par enkle tips og råd.

– Sørg for å ha det ryddig og rent. De er konstant på jakt etter kilder til næring. Mange insekter tiltrekkes av matrester og søppel. Er tilgangen til mat god kan de fort etablere seg på et gunstig sted i nærheten, gjerne i vegger, gulv og treverk, sier han.

Dessuten er det lurt å holde hagen stelt, og unngå å ha tett vegetasjon med planter og buskvekster langs husveggene.

– Det gjør det enklere for insektene å krype videre inn i huset, sier han.

For å unngå veggedyr og kakerlakker er det lurt å være litt bevisst med bagasjen.

– Ikke legg kofferten på sengen, men plasser den på en koffertkrakk når du er ute og reiser. Når du kommer hjem er det smart å åpne kofferten i badekaret og riste klærne. Helst bør innholdet vaskes på over 60 grader, sier Stormoen.

Topp fem-liste over skadedyrbekjempelser i 2018:

1. Svart jordmaur
2. Skjeggkre
3. Veggedyr
4. Stikkveps
5. Stokkmaur

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Forfatter: Kristin Cock

Ny metode gjør at skjeggkrebestanden kan reduseres kraftig i løpet av få uker. Bekjempelsesmetoden er et resultat av et forskningsprosjekt som styres av Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsikring.

Publisert: 29. januar 2019

– Folkehelseinstituttet har funnet et stoff som fungerer godt. Dette er gode nyheter for skadedyrbransjen og resten av samfunnet. Etter flere år med prøving og feiling, har vi nå endelig en effektiv bekjempelsesmetode mot skjeggkre, sier fagsjef Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Ved å legge ut forgiftet åte tett punktvis langs veggene, vil skjeggkreene spise insektmiddelet som tar livet av dem på kort tid. Midler som i dag brukes mot kakerlakker og maur, har vist seg svært effektive også mot skjeggkre.

– I laboratorietester har vi sett at forgiftet åte tar knekken på skjeggkreene. Ved å spre åtet på mange steder i leiligheter eller hus, samtidig som vi fjerner konkurrerende mat, ser vi at de blir færre på svært kort tid, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet.

Ny metode muliggjør 90 % reduksjon på 6 uker

Åtepreparatet Advion Cockroach er nå godkjent av Miljødirektoratet for bruk på krypende insekter, inkludert skjeggkre. Dette betyr skadedyrselskapene nå kan bekjempe 85-90 prosent av skjeggkreene i løpet av seks til tolv uker.

– Vi kan ikke være helt sikre på at metoden utrydder dem helt. Det kan være noen få individer som overlever. Livssyklusen deres er så lang at det tar opptil to år før man vet om man er kvitt dem. Likevel vil bestanden være så liten at det ikke oppleves som et problem. Samtidig er spredningsfaren fra en liten skjeggkrebestand mye lavere, sier Aak.

Giften skal være ufarlig for mennesker, men i husholdninger med små barn og dyr, vil bekjemperne likevel være ekstra forsiktige. Bekjempelsesmetoden er et resultat av et forskningsprosjekt som styres av Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsikring.

– Åten kommer i sprøyteform som en «gel». Basert på forskningsresultatene til Folkehelseinstituttet har vi definert en metode som beskriver hvordan åten skal plasseres. En lav dose åte «punktes» ut langs veggene med 30 cm avstand. Ett gram holder til ca. 100 punkter, forteller Magerøy.

Endelig en løsning på skjeggkre-problemet

Siden første tilfellet av skjeggkre ble oppdaget i Norge i 2013 har antallet tilfeller økt kraftig. Skjeggkre er ikke farlig, men kan oppleves som svært ubehagelige. Parallelt med økningen i antall tilfeller har Norsk Hussopp Forsikring, Folkehelseinstituttet og en faggruppe fra skadedyrbransjen samarbeidet om å finne en løsning på problemet.

– Det har vært et unikt samarbeid på tvers av bransjen hvor målet har vært å få konkrete håndfaste bekjempelsesmetoder. Som en del av vårt samfunnsansvar har vi gitt betydelig økonomisk støtte til prosjektet. Det er med stor glede vi nå informerer om en effektiv og kostnadsbesparende metode for bekjempelse, sier fagsjef Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Råd mot skjeggkre

Det viktigste du kan gjøre er å unngå å ta med deg skjeggkre hjem. De bor gjerne i pappesker, bygningsmaterialer og lignende.

Norsk Hussopp Forsikring anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre – ikke ta det med inn.

Har du allerede fått skjeggkre i hus er det mye du selv kan gjøre for å redusere problemet:
• Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall skjeggkre.
• Støvsug ofte for å fjerne mattilgang.
• Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister.
• Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre. Likevel kan reduksjon av fuktige forhold i boligen hjelpe.
• Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Norske forskere har funnet en metode som viser seg å være svært effektivt mot skjeggkre. Heretter kan skadedyrselskaper redusere bestanden kraftig i løpet av noen få måneder.

Publisert: 18. januar 2019

– Dette er gledelig nytt for skadedyrbransjen og resten av samfunnet. Etter flere år med prøving og feiling, har vi nå endelig en effektiv bekjempelsesmetode mot skjeggkre, sier fagsjef Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Ved å legge ut forgiftet åte tett punktvis langs veggene, vil skjeggkreene spise insektmiddelet som tar livet av dem på kort tid. Midler som i dag brukes mot kakerlakker og maur, har vist seg svært effektive også mot skjeggkre.

– I laboratorietester har vi sett at forgiftet åte tar knekken på skjeggkreene. Ved å spre åtet på mange steder i leiligheter eller hus, samtidig som vi fjerner konkurrerende mat, ser vi at de blir færre på svært kort tid, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet.

Dreper 90 prosent

Det eneste som gjenstår før metoden kan tas i bruk, er en formell godkjennelse fra Miljødirektoratet. Deretter vil skadedyrselskaper kunne bekjempe 85-90 prosent av skjeggkreene i løpet av seks til tolv uker.

– Vi kan ikke være helt sikre på at metoden utrydder dem helt. Det kan være noen få individer som overlever. Livssyklusen deres er så lang at det tar opptil to år før man vet om man er kvitt dem. Likevel vil bestanden være så liten at det ikke oppleves som et problem. Samtidig er spredningsfaren fra en liten skjeggkrebestand mye lavere, sier Aak.

Giften skal være ufarlig for mennesker, men i husholdninger med små barn og dyr, vil bekjemperne likevel være ekstra forsiktige.

Bekjempelsesmetoden er et resultat av et pågående forskningsprosjekt på skjeggkre. Prosjektet styres av Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsikring, med støtte fra en faggruppe rekruttert fra hele skadedyrbransjen.

Prøving og feiling

Skjeggkreet ble funnet for første gang i Norge i 2013. I løpet av de siste årene har bestanden eksplodert. Fra 2016 til 2017 ble antallet skjeggkrebekjempelser tredoblet, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

– Skjeggkreinvasjonen kom brått på skadedyrbransjen og forsikringsbransjen. Det har vært mye prøving og feiling blant teknikerne, sier Magerøy.

Enkelte har skodd seg på folks desperasjon etter å bli kvitt kreene.

– Fortvilte huseiere har hoppet på «mirakelkurer» som koster hundretusener, men ikke nødvendigvis gir resultater. Heretter trenger det ikke å koste skjorta å bli kvitt de plagsomme insektene, sier Magerøy.

De hårete insektene skaper problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne konflikter i ettertid.

– Den nye metoden vil trolig dempe hysteriet og løse mange eierskifteproblemer. Å oppdage skjeggkre i huset, vil ikke lenger være et stort problem, sier Magerøy.

Ligner sølvkreet

Skjeggkreet bærer flere likhetstrekk med sølvkreet. Det er større, mer «skjeggete» og har lengre haletråder.

I motsetning til lillebroren som er å finne på badet, trives skjeggkreene i hele huset.

Insektet er så godt som altetende. Det kan blant annet spise tapet, papir, støv og egne artsfrender ved behov.

– Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det ubehagelig når det kravler og kryper rundt i huset, sier Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Råd mot skjeggkre

Det viktigste du kan gjøre er å unngå å ta med deg skjeggkre hjem. De bor gjerne i pappesker, bygningsmaterialer og lignende.

– Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre – ikke ta det med inn, sier Stormoen.

Har du allerede fått skjeggkre i hus, bør du kontakte et skadedyrfirma. I tillegg er det mye du selv kan gjøre for å redusere problemet:

• Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall skjeggkre.
• Støvsug ofte for å fjerne mattilgang.
• Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister.
• Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre. Likevel kan reduksjon av fuktige forhold i boligen hjelpe.
• Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Les også:

• Les mer om skjeggkre her
• Mer om hvordan vi behandler skjeggkresaker og hva du kan gjøre selv.

Eldre boliger har sjelden skjeggkre, mens bygg nyere enn 10 år invaderes av de plagsomme insektene. Ingen vet årsaken.

Publisert: 15. januar 2019

– Vi registrerer at 60-70 prosent av meldte skjeggkreskader er på boliger som er nyere enn 10 år. Veldig få eldre bygninger rammes, og hus bygget før 1950 har nesten aldri skjeggkre, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Norsk Hussopp Forsikring mottar meldinger om skadeinsekter fra mange kunder, både direkte og via de fleste forsikringsselskapene. I løpet av de siste årene har skjeggkrebestanden eksplodert i Norge. Insektet ligner sølvkre, men er større, mer «skjeggete» og har lengre haletråder. Ekspertene klør seg i skjegget over hvorfor skadedyrene oftere dukker opp i nye bygg.

– Klimatiske forhold i konstruksjonen kan være én forklaring. Nyere boliger er bedre isolert, er tettere og har oftere varmekabler i gulvene. Kanskje passer temperaturen bedre for skjeggkreet i en ny bolig enn i et trekkfullt og kaldt gammelt hus, sier Stormoen.

Kan komme med varer

En annen forklaring er at skjeggkreene kommer med byggevarene.

– Materialer som brukes til å bygge hus blir stadig oftere produsert utenlands. Det er ikke utenkelig at kreene kan komme med materialene og etablere seg i nybygg, sier Stormoen.

Når man flytter inn i en ny bolig, er det vanlig å kjøpe nytt kjøkkenutstyr, møbler og annet innbo. Kanskje er kreene blindpassasjerer i eskene til varene du kjøper i butikken.

– Dersom skjeggkre finnes på lagre rundt om i Norge, er det en viss smittefare. Vi kommer til å kontakte handelsstanden og få dem til å sjekke lagrene sine. Dersom de har skjeggkre, må de bekjempe dem så effektivt som mulig, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet.

Sammen med Norsk Hussopp Forsikring og en faggruppe fra skadedyrbransjen gjennomfører Folkehelseinstituttet nå et forskningsprosjekt på skjeggkre.

Med på flyttelasset?

Loppemarkeder, møbler og flyttelass er andre mulige smitteveier.

– Når 50 familier flytter inn i 50 nye leiligheter i et boligkompleks, kommer det 50 flyttelass. Er det skjeggkre i ett av dem, vil de etablere seg og kan spre seg til alle leilighetene, sier Aak.

Et argument mot denne teorien er at det flyttes mer inn i tidligere bygde boliger enn i nye boliger. Og alle kjøper ting på butikken og nettet, uansett alder på boligen.

– Hadde flyttelass og handel vært hovedårsaken til at boliger får skjeggkre, skulle vi hatt en større spredning i alder på boligene som rammes, sier Svein Stormoen.

Kryper gjennom rør

En annen årsak til spredningen i nyere bygg kan være trekkerør for elektriske ledninger. Disse gir en enorm spredningsmulighet.

– I nyere tid har man begynt å legge elektriske ledninger i rør gjennom veggen i stedet for å strekke dem på utsiden av veggen. Det er ikke noe problem for et skjeggkre å krype inn i røret og komme seg over til naborommet eller naboleiligheten. Det er stort sett tett mellom leiligheter, men ikke i rørene, sier Anders Aak.

Ikke farlige

I motsetning til sølvkre, som er å finne på badet, trives skjeggkreene i hele huset. Insektet er så godt som altetende, og kan blant annet leve av tapet, papir og støv.

– Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det som psykisk terror når det kravler og kryper rundt i huset, sier Svein Stormoen

I tillegg skaper de hårete insektene problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne kostbare konflikter i ettertid.

Råd mot skjeggkre

Det er mulig å unngå å ta med deg skjeggkre hjem.

– Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre – ikke ta det med inn, sier Stormoen.

Har du allerede fått skjeggkre i hus, bør du kontakte et skadedyrfirma. I tillegg er det mye du selv kan gjøre for å redusere problemet:

1. Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall skjeggkre.
2. Støvsug ofte for å fjerne mattilgang.
3. Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister.
4. Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre. Likevel kan reduksjon av fuktige forhold og temperatur i boligen hjelpe.
5. Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.