Har du forsikringene i orden?

Er du boligeier bør du ha en boligforsikring – og det har også de aller fleste. Mange huseiere er derimot ikke klar over at skader på bygningen som følge av råte og skadedyr ikke inngår i standardforsikringen.

For de aller fleste er bolig den desidert største økonomiske investeringen de gjør, og det er viktig å vite at man får økonomisk hjelp dersom uhellet er ute. Mange er underforsikret i forhold til verdiene de har. Når det gjelder råte- og skadedyrforsikring er det mange som mangler denne dekningen. Dessverre blir de først klar over dette etter at skaden har oppstått.

Stor påkjenning ved skade

Å ha en forsikring mot råteskader og skadedyr er viktigere enn mange er klar over. Det er ofte en stor påkjenning både psykisk og økonomisk når en blir utsatt for råtesopper eller får uønsket besøk av skadedyr som veggedyr eller maur. I verste tilfellet kan kostnadene for å utbedre en råteskade beløpe seg til over millionen.

Mange får seg en kalddusj når de blir utsatt og oppdager at de ikke har nødvendig dekning. Tanken på hva en har i hus er ofte en belastning i seg selv, og det kan være greit å slippe å bekymre seg for utgiftene i tillegg – da er det godt å ha riktig forsikring.

Det er enkelt å forsikre seg

De fleste har et forhold til forsikring, men vet ofte ikke så mye mer enn at det er viktig å forsikre det man eier. Når forsikringen skal velges er det i tillegg ofte mange alternativer og utvalget kan ofte virke forvirrende for mange.

Ønsker du å inkludere råte- og skadedyrforsikring i boligforsikringen? Se oversikten over hvilke forsikringsselskaper vi samarbeider med, for å kjøpe forsikring hos Norsk Hussopp Forsikring. Du er også velkommen til å kontakte oss direkte, for en hyggelig forsikringsprat.

Vinteren kan være lang og mørk, og kan by på utfordringer for huset og hytta. Her finner du en liste over hva du bør være spesielt oppmerksom på vinterstid.

1. Fuktskader som følge av dårlig ventilasjon

Dårlig utluftning om vinteren fører til at fuktighet fra vår pust, dusjing, koking og klestørk stenges inne i huset. Det gir fuktige overflater, som gir grobunn for svertesopp, muggsopp og andre fuktrelaterte problemer. Kondens på vinduene er et typisk tegn på at luften innendørs er for fuktig. Da er det på tide å ta grep. Les også: Ikke dropp å lufte på vinteren

2. Isdannelser og istapper på tak

Frost, is og snø kan skape problemer og skader i husets «klimaskjold», altså kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører. Pass på at snø og is på taket ikke fører til for tung vekt da dette kan ødelegge taktekkingen. Is kan ødelegge takrenner og nedløp, og kan føre til lekkasjer dersom det demmer opp vann ved smelting.

3. Vannførende rør

Vann utvider seg når det fryser. Skader på rørene kan føre til vannskader i boligen. Derfor er det viktig å sikre at vannførende rør ikke er uheldig plassert i boligen. Pass på at de ikke går gjennom kryprom, kalde loft eller andre uoppvarmede rom med kuldebroer eller kald trekk. Les også: Sjekkpunkter for forebygging av råteskader

4. Maur inne på vinteren

Maur finnes over hele landet og er mest aktive om våren og sommeren. De går i dvale på vinteren, derfor er det stor sannsynlighet for at de bor inne i huset eller på hytta hvis du finner maur innendørs på vinteren. Mauren liker seg best på varme steder og de fleste maursaker som meldes på vinteren gjelder aktivitet rundt varmekilder som for eksempel varmekabler, varmtvannsbeholder og kjøleskapsmotorer. Les også: Maur om vinteren – kjennetegn på maur i boligen

5. Krafsing i tak og vegger kan være mus og rotter

Mus og rotter liker ikke kulda noe mer enn vi gjør, og søker seg derfor innendørs når det blir kaldere ute. De fleste som får mus og rotter i huset, hytta eller i leiligheten, opplever det som en stor belastning. Dyrene kan gjemme seg i vegger og tak, og det kan oppstå problemer knyttet til avføring og lukt. I tillegg kan dyrene gjøre store materielle skader og være vanskelige å bli kvitt. Les også: Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter

6. Skjeggkre og sølvkre kommer frem i vintermørket

Skjeggkre og sølvkre trives ikke i lyset, men kommer frem i mørket. Mens de fleste insekter går i dvale når vinterkulda setter skikkelig inn, gjelder ikke dette verken sølvkre eller skjeggkre. De lever i stedet sammen med oss i de oppvarmede husene våre, og du kan finne dem hjemme året rundt. Om vinteren vil du faktisk kunne få inntrykk av at det er flere av dem enn det er om sommeren. Årsaken er at både sølvkre og skjeggkre er nattaktive insekter som skyr lyset. Siden vinter er ensbetydende med mørketid, øker sannsynligheten for at du får øye på dem i den kalde årstiden. Det er altså ikke flere av dem, du ser dem bare lettere enn før. Les også: Mørketid er skjeggkretid

7. Avtal sjekk av hytta

For de som eier hytter som ikke er jevnlig i bruk, kan det være lurt å avtale at noen tar en sjekk av bygningen med jevne mellomrom slik at eventuelle skader kan oppdages tidlig. Råteskade, som skyldes for høy fukt i treverket over lang tid, og invasjon av maur, spesielt stokkmaur, er de vanligste årsakene til at hytteeiere kontakter forsikringsselskapene. Les også: For få forsikrer hytta

Les mer om: Råte- og skadedyrforsikring

Det finnes nesten en halv million hytter i Norge. Selv om hytta er viktig for norske hytteeiere, er det flere som slurver med forsikringen, erfarer Norsk Hussopp Forsikring.

For nordmenn er hytta ofte er et viktig samlingssted for familien. Om våren er det mange som stenger vinterhytta for sesongen, eller åpner sommerhytta.

– Når hytta skal stenges ned eller åpnes, er det ofte litt vedlikehold som må gjøres. I den forbindelse er det lurt å også sjekke at forsikringen er i orden. Vi får stadig henvendelser fra kunder som fortviler over at de har oppdaget råteskade eller skadedyr på hytta. Hvis man da mangler forsikring kan hyttedrømmen fort bli til et mareritt, sier mykolog Jørgen Skyrud Danielsen i Norsk Hussopp Forsikring, som er ekspert på sopp og råte.

Hytter kan ligge i utsatte områder

Ikke alle fritidsbolig-forsikringer inkluderer dekning for råte- og skadedyr automatisk. I flere tilfeller må man selv be om å få det med i forsikringspakken. Norsk Hussopp Forsikring opplever at mange ikke vet at det er mulig å forsikre seg mot råte- og skadedyr, og at en del hytteeiere er underforsikret.

– Det er lett å glemme at det er like stor risiko for skader på hytta som hjemme. I tillegg er mange hytter plassert i skogkanter og andre landlige områder, der det ofte er mer insekt- og dyreliv. Det kan øke sannsynligheten for å få uønsket besøk av eksempelvis mus og en rekke maurarter, sier Danielsen.

– Forsikring kan være litt vanskelig og er noe mange ikke tenker over så ofte. Når uhellet først er ute derimot, blir man veldig opptatt av hva forsikringen dekker, men da er det dessverre for sent, sier Danielsen.

Flest tar kontakt om råte eller maur

Råteskade, som skyldes for høy fukt i treverket over lang tid, og invasjon av maur, spesielt stokkmaur, er de vanligste årsakene til at hytteeiere kontakter forsikringsselskapet.

– Skader i krypkjellere og kondensskader i takverk og undertak er en gjenganger på hytter. Kondensskader gjelder særlig eldre hytter som har fått lagt inn strøm og vann. De er ikke dimensjonert for dagens fuktbelastning med innlagt vann, dusj og koking, og mangler ofte tilstrekkelig lufting og fuktsikring, forklarer mykologen.

En annen risiko med hytter og fritidsboliger, er at de ofte står tomme store deler av året, og noen hytteeiere glemmer eller nedprioriterer viktig kontroll og vedlikehold.

– Hvis det er et halvt år siden sist man besøkte hytta, kan mye ha skjedd. Ofte ser vi at skadene har vært der i lang tid, uten at eieren har oppdaget dem, sier Danielsen.

Det er snart tid for å pakke bort veden og ullklærne. For å unngå soppangrep i kjelleren og skader på klærne, må du ta noen forholdsregler.

Når våren kommer, er det tid for å pakke bort ullklærne, og mange sitter igjen med ved de ikke har brukt opp. Skal du lagre veden innendørs, er det viktig å lagre den riktig, for å unngå skader på boligen.

Hvis du lagrer veden i kjelleren inntil en murvegg, vil det kunne vokse sopp i den. Dette skjer fordi det oppstår en reaksjon mellom kalk i murpussen, fukt i veggen og veden som er et organisk materiale. Dette kan utvikle seg til ekte hussopp.

Ekte hussopp er kostbart

Ekte hussopp er den mest aggressive råtesoppen og kan forårsake store skader på bærende konstruksjon. Det er omfattende å bli kvitt den og det koster i snitt rundt 250 000 kroner, men kan også bli betydelig dyrere.

Den kan lage ledningsstrenger som sprer fuktighet, og dette kan spre seg fra kjeller til loft i det skjulte. Å puste inn luft der det er ekte hussopp, er ikke bra for oss og kan være farlig for allergikere.

Fordi ekte hussopp og andre sopper liker å ha det rått og vått, er dette først og fremst et høstfenomen. For å forebygge, bør du tenke over hvordan du lagrer overskuddsved på våren.

Les mer om forebygging av råteskader.

Slik oppbevarer du ved:

• Lagre ved opp fra bakken, slik at den ikke kommer i kontakt med gulvet, og gjerne på en plastpall.
• Tenk over hvor det er egnet å oppbevare ved. Hvis du har en fuktig kjeller med høy luftfuktighet, er kjelleren dårlig egnet. Det aller beste, for de som har mulighet til det, er å lagre ved i et tørt skjul.
• Garasjen kan også benyttes, så lenge du sørger for at veden ikke er i kontakt med fuktig grunn eller murvegg.

Pakk ullklær i plastbokser

Om sommeren er det sesong for tekstilødeleggende skadedyr, som klesmøll og brun pelsbille, og larvene til disse to insektene spiser ull. Brun pelsbille flyr fra vindu til vindu og slik får mange dem inn i boligen. Både brun pelsbille og klesmøll liker seg best i klær av ull eller pels som ikke brukes, slik som vinterklær som er pakket bort.

Slik pakker du bort vinterklær av ull:

• Klær av ull og skinn bør lagres i plastkasser som er lukket. Klærne bør være rene når de pakkes vekk, for å minimere tilgangen på næringsstoffer for insekter.
• Insektene liker best klær som ligger i ro, så hvis du ikke har plass til store plastkasser, kan du alternativt jevnlig riste litt på ullklærne dine gjennom sommerhalvåret.

Når lyset forsvinner om høsten og vinteren, kommer skjeggkreene frem. ­– Vi ser flere tusen skadetilfeller hvert år og flertallet av henvendelsene kommer i vinterhalvåret, sier Maren Trones Christiansen, biolog i Norsk Hussopp Forsikring.

Høst og vinter er høysesong for å oppdage skjeggkre, viser tall fra Norsk Hussopp Forsikring. De første skjeggkreene ble oppdaget i Norge i 2013, og antall bekjempelser har eksplodert siden den gang.

Piler over baderomsgulvet

– Du kan finne skjeggkre i hele boligen, og i motsetning til sølvkre klarer de seg også bra i tørre rom. Skjeggkre trives likevel best i fuktige miljø, derfor finner du dem ofte på våtrom. De er lysskye og nattaktive, så du oppdager dem gjerne når du skrur på lyset om morgningen. Da kan man se skjeggkreene pile over baderomsgulvet på vei til hjemmestedet, sier Christiansen.

Skjeggkre er så godt som altetende og kan spise alt fra matavfall, døde insekter, tørre planter, papir, tapet, til andre organiske materialer.

– Skjeggkre er ikke farlige og skaden de kan gjøre i en bolig er minimal, likevel behandler vi dem som skadedyr fordi de oppleves som sjenerende og ubehagelige. De fleste vil slippe å ha kryp pilende rundt i boligen, sier Christiansen.

Forskning gir håp om å bli kvitt skjeggkre

Norsk Hussopp Forsikring, Folkehelseinstituttet (FHI) og skadedyrbransjen har i samarbeid gjennomført et kunnskapsprosjekt for skjeggkre. Forskningen har funnet frem til bedre metoder for bekjempelse av skjeggkre, og nå er Norge helt i front på bekjempelse.

– I forskningsprosjektet fant FHI ut at bruk av forgiftet åte er den mest effektive måten å bekjempe skjeggkre. Før var det vanlig å bruke større mengder forgiftet åte, men nå vet vi at det holder å kun bruke 1 gram. Av hensyn til innemiljøet, er denne metoden mye mer bærekraftig, forklarer biologen.

Kannibaler

– Siden skjeggkre er altetende, så spiser de også hverandre. Skjeggkreet som blir drept av åte inneholder nok gift til å ramme også de som spiser det døde individet. Åten har dermed god effekt i lang tid etter at den har blitt lagt ut, sier Christiansen.

De nye metodene har gitt gode resultater og det er forventet at vekstraten hos skjeggkre vil avta i årene fremover.

Slik unngår du skjeggkre

Enn så lenge må vi fortsatt stri med krypene. Når de først er i hus, er det lurt å tilkalle profesjonell hjelp. Noen ting kan du likevel gjøre selv, for å holde dem ute av hjemmet.

– Skjeggkre kommer ofte inn i boligen gjennom emballasje. De kan bo i pappesker, bygningsmaterialer og lignende. En ting man kan gjøre er å pakke ut nye ting ute og kaste emballasjen så raskt som mulig, sier Christiansen.

– Du kommer også langt med en tett bolig. Reparer gulvbelegg og tett lister, sprekker, rør- og kabelgjennomføring med fuging. På denne måten fjerner du gjemmestedene og begrenser bevegelsesfriheten.

I tillegg forteller Christiansen at det er viktig å redusere tilgang på næringskilder.

– Godt renhold med jevnlig og grundig støvsuging kan holde bestanden i sjakk, og dette vil også virke forebyggende for en rekke andre insekter man kan få inn, sier biologen.

Høst og vinter er høysesong for mus- og rotteinvasjoner. Her er biologens eksperttips til hvordan du sikrer deg mot ubudne gjester.

Ferske tall fra Norsk Hussopp Forsikring viser at over halvparten av skadedyrtilfeller med mus og rotter skjer i perioden september til februar.

– Mus og rotter liker ikke kulden. Når høsten og vinteren kommer prøver de å finne varmere steder. Da kan du plutselig høre det krafse i veggene, eller i verste fall finne en hissig gjest i toalettskålen, sier biolog Maren Trones Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring.

Kommer opp rørene

Hun forteller at mus og rotter kommer seg inn i hus på de utroligste måter.

– Mus kan skvise seg gjennom åpninger så små som 6 millimeter. I tillegg er de gode klatrere og kan ta seg opp i leiligheter flere etasjer over bakken, dersom de finner noe å klatre på, som for eksempel overhengende grener og planter.

Rotter trenger åpninger som er 12 millimeter store, men har til gjengjeld evne til å klore og tygge seg gjennom materialer.

– Rotter kan komme gjennom ventiler og luftekanaler. Rotter er også gode svømmere, så kloakk og rør er et vanlig inngangsparti for rottene, sier biologen.

Slik holder du mus og rotter ute

Mus og rotter lever i naturen, og det er umulig å fjerne dem helt. Flere tiltak kan bidra til å hindre at gnagerne kommer inn i boligen. Mus og rotter beveger seg lite om de har tilstrekkelig med ressurser i omgivelsene. Rotter holder seg ofte innenfor en 8 – 30 meter radius, mens mus har en noe mindre aksjonsradius. Det viktigste du kan gjøre er derfor å skape et ugunstig miljø for rotter og mus.

– Gnagere trenger vann, mat og materiale for å bygge et bol. Ved å fjerne tilgang på én eller flere av disse forholdene gjør man det mindre attraktivt for gnagere å slå seg ned. Derfor er det viktig at du ikke har matrester liggende. Dette gjelder også utenfor boligen, hvor det er viktig med god søppelhåndtering.

– En annen ting å tenke på er hva du skyller ut i vask og do. Smør og fett som går ned i avfallsrørene kan tiltrekke seg oppmerksomhet fra rotter, sier Christiansen.

Tett boligen

En tett bolig bidrar til å holde gnagerne ute. Pass på at det ikke er hull og sprekker i vegger, dørkarmer og vinduskarmer. Tett hull i bakken og hull langs grunnmuren på utsiden. Overgangen mellom grunnmur og vegg er ofte utsatt, så her bør du være oppmerksom slik at dyrene ikke klarer å klatre opp og inn.

– Sjekk ytterkledning og pass på at den har musebånd. Luftkanaler og ventiler bør være dekket med finmasket netting. Om du har krypkjeller må du passe på at etasjeskille er tett, sier Christiansen.

Av råtesoppene som angriper boligen vår er ekte hussopp den som kan gjøre størst skade. Hvis den først har gode vekstvilkår kan det i løpet av kort tid få store konsekvenser for huset ditt. Den vokser raskt, og gjerne i det skjulte, som gjør at den kan være vanskelig å oppdage før den allerede har gjort stor skade. Sørger du for godt vedlikehold av huset ditt, reduserer du risikoen for å bli angrepet.

Derfor er ekte hussopp skummel

Det finnes mange forskjellige typer råtesopper som kan angripe treverket i huset ditt. Den aller verste og mest aggressive av disse er ekte hussopp. Det sies at den kan vokse så mye som opptil 5 mm hver eneste dag. I tillegg skjuler den seg ofte bak panel og under gulvet, og derfor oppdages angrep ofte sent og skadene kan bli svært omfattende og kostbare. Soppen kan spre seg over store områder av konstruksjonen og frakter med seg vann fra fuktige steder til tørre områder. Dermed kan den opprettholde gode vekstvilkår. Dersom vekstvilkårene er dårlige vil veksthastigheten avta, men ta seg opp igjen så snart temperatur og fuktnivå endres. Mer informasjon om ekte hussopp og tegn du bør se etter.

Tips for å unngå ekte hussopp

• Ekte hussopp er avhengig av fukt for å ha gode vekstvilkår, så det viktigste tiltaket er å unngå fukt i huset.
• Sørg for å holde treverk og murverk tørt og hindre at vann og fukt trenger inn i bygningskonstruksjonen, spesielt takkonstruksjonen og ytterveggene.
• Unngå tilstopping og lekkasjer i takrenner og nedløpsrør.
• Sørg for tilstrekkelig ventilasjon, særlig i kjeller og krypkjeller.
• Ikke bruk krypkjeller til lagring av materialer og pass på at det ikke stiger fukt opp fra bakken inne i huset (påse at det er lagt fuktsperre mot grunnen).
• Mer informasjon om forebygging i forbindelse med krypkjellere.

Les mer om fuktkontroll og forebygging av råteskader her.

Forsikring mot råteskader og skadeinsekter

Norsk Hussopp Forsikring er markedsledende innen forsikring av råteskader og skadeinsekter. Vi har mer enn 80 års erfaring med denne typen skader og forsikrer 1,2 millioner norske boliger. Skulle uhellet være ute, kan du være trygg på at skadesaken din blir håndtert raskt og effektivt.

Mauren er viktig for naturen, og både fugler og dyr har maur på menyen. For oss mennesker er den ikke like populær, spesielt ikke hvis den befinner seg inne i huset eller på hytta. Det er fire grunner som kan forklare hvorfor du får maur i huset.

Maur elsker råteskader

Maur er alltid på søk og leting etter noe. Enten leter de etter mat, bedre egnede steder til å formere seg, legge egg eller materialer til å bygge bolig. Når den er ute på leting finner den råteskader. Et stokkmaurangrep starter ofte som en følge av råteskader i treverk. 

Maurens naturlige habitat er råteskader, det ligger i dens biologi. Det er mye enklere å gnage ganger og lage gode boliger i råteskadet treverk enn i friskt treverk. Derfor er maurskade ofte en såkalt sekundærskade. De etablerer seg og graver ganger og boliger i allerede skadet treverk.

Stokkmaur kan gjøre skade på friskt treverk, men det tar normalt lang tid før de gjør store skader. Skaden har normalt liten eller ingen betydning for bæreevnen treverket.

I laftede konstruksjoner vil mauren etablere seg i splintveden, som har liten betydning for bæreevnen. Søk etter maurskader ved å rive konstruksjon er svært sjeldent anbefalt. Dette kan resultere i høyere kostnader enn utbedring av maurskaden. Du kan fjerne bæreposer med gnagespon uten at det spiller noen rolle for bæreevnen.

Isopor | Kunstig råteskader

Maur etablerer seg typisk i to typer isolasjonsmaterialer som vi benytter ved bygging av hus og hytter: Isopor og XPS (ekstrudert polystyren). I likhet med råteskader, er det mye lettere å grave ganger og etablere boliger i denne typen materialer enn i friskt treverk. 

I sin natur er dette ypperlige materiale for maur, fordi de har samme egenskapene som treverk i form av at man enkelt kan lage nettverk av ganger og etasjer på kryss og tvers. Det myke materialet gjør det veldig mye enklere for mauren å gnage ganger som det kan bo i. 

Varme skaper et viktig fortrinn for mauren

Mauren trives best på varme steder og etablerer seg veldig ofte rundt varmekilder som for eksempel kjøleskapsmotorer, varmekabler, panelovner og varmtvannstanker. Maur er ute etter varme fordi det forkorter syklusen fra egg til ferdig maur. Insektene er alltid ute etter et lite fortrinn og søker derfor mot varmekilder. 

Det er optimalt for mauren å legge egg i isoporen under varmekabler eller i gulvet under kjøleskapsmotoren. Med isopor isolasjon kombinert med varme får mauren både i pose og sekk. Hvis de for eksempel konkurrerer med andre maur om mat rundt en hytte, vil det kunne gi dem et lite fortrinn.

Les også: Maur er et sikkert vårtegn | Tegn på maur inne

På leting etter mat

Når mauren våkner tidlig på våren kan det være vanskelig for den å finne mat ute. Den forviller seg derfor gjerne innendørs. Boligen er derfor mindre attraktiv hvis mauren ikke finner mat der. 

– Jevnlig støvsuging, fjerning av smuler, vaske bort matrester og sukkersøl er viktig for å holde maurene ute. I tillegg bør boligen tettes slik at de ikke kommer seg inn. Mauren liker ikke grus, og et belte av grus rundt boligen kan virke forebyggende.

På våren ønsker mauren helst raske karbohydrater, mens den på sensommeren og høsten er på leting etter mer proteinrik mat. Dette gjør at vi benytter ulik åte på ulike tider av året for å ta dem. Riktig strategi og valg av riktig åte er viktig for å klare å bekjempe mauren.

Maur er et av flere skadeinsekter går an å forsikre seg mot. Med riktig forsikring sørger Norsk Hussopp Forsikring for at du som bolig- eller hytteeier får hjelp til å bli kvitt insektene.

Slik forebygger du for å unngå maur inne

Vi i Norsk Hussopp Forsikring har følgende råd for å unngå maur inne i huset eller på hytta:

• Start utendørs: Hold utearealet ryddig og fjern potensielle maurboliger som gamle stubber, trematerialer ol. Maur kan ikke etablere seg i grus og småstein, derfor kan et belta av grus rundt boligen være forebyggende.
• Tettetiltak: Tett sprekker eller hull i grunnmur. Sjekk dører og vinduer for sprekker og tett om nødvendig – slik at mauren ikke kan krype inn.
• Innendørs: Hold det rent og ryddig. Maur forviller seg gjerne inn på leting etter mat. Dersom du fjerner matkilder vil huset eller hytta være mindre attraktiv.

En helsesjekk av hytta kan spare deg for store problemer. Vi anbefaler at du som et minimum tar en årlig sjekk både innvendig og utvendig. Her får du sjekkpunkter og gode råd til sjekken.

Unngå muse- og rottegift

Det beste for å unngå at mus og rotter kommer inn i hytta, er å gjøre den så tett som mulig. Samt å ikke ha store planter og busker tett inntil hytteveggen. Les mer om forebygging av mus og rotter her. Gift kan ha store følgeskader.

– Ved bruk av gift, kan dyrene dø i konstruksjonen. Hvis du har hatt en død mus i veggen vet du hvor fælt det lukter. Den lukten er i seg selv grunn god nok til ikke å bruke gift. Men i tillegg kan musegiften også skade andre dyr. For eksempel vil en ugle som spiser en mus full av musegift også dø av denne giften.

Les også: Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter

Løs murpuss og malingflak er illevarslende tegn

Hvis murpuss har begynt å falle av er det et tydelig tegn på fuktopptrekk, som igjen tyder på at det kan være fuktskade.

– Maling som flasser av har ofte samme årsak. Vannet presser malingen løs fra veggen. Og hvis malingen flasser av, mister muren sine vannavisende egenskaper som malingen gir, sier Magerøy.

Vi råder hytteeiere til å være ekstra påpasselige med overflatevann, og sjekke at terrenget ikke leder vannet inn mot veggene eller kjelleren.

Bruk kniv for å oppdage råteskader – som en helsesjekk

Sjekk også kledningen på hyttas yttervegger. Bobler eller bølger i malingen kan være tegn på fuktskader.

– Ser du malingbobler bør du sjekke det med en gang. Bruk gjerne en kniv for å kontrollere om materialene har fasthet. Omtrent som når du sjekker om potetene er ferdig kokt. Fjern bobla og se hva som er under. Føles materialene myke med kniven, kan du stikke inn og spenne opp. Hvis det lett oppstår tverrbrudd på trefiberen, er det fare for råteskader. Treverket skal være litt tøyelig og fast, sier Magerøy.

Han sammenligner det med en helsesjekk. Først gjennomføres en visuell kontroll, og ved mistanke om skader tas en fysisk stikkprøve.

– Ikke vær redd for å ødelegge ved å stikke i veggen. Å ignorere illevarslende tegn er mye verre. Ser det bra ut på innsiden av bobla, er det bare å male over. Er det råte, er det best å fikse det før skadene blir enda mer omfattende.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging av råteskader

Vann og vegetasjon

– Du bør ikke spyle vann direkte mot veggene. Både mur, betong og treverk trenger god beskyttelse mot vann, og veggene er ikke laget for at man skal spyle mot dem. Da spyler man under «husets paraply», og her er det mer utsatt for fukt- og vannskader. Har du en sviktende tetting på veggen under bakken og i tillegg vanner på disse områdene jevnlig, blir det en høy risiko for skader. Det er alltid smart å føre vannet vekk fra veggene, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

En annen grunn til å unngå vegetasjon tett innpå hytteveggen, er å hindre maur og andre skadedyr fra å komme inn i hytta.

– Rosebusker tiltrekker seg ofte bladlus, som igjen tiltrekker seg maur. Står rosebusken inntil veggen gir det bedre forutsetninger for maurene å etablere seg i hytta. Rotter og mus er sky, og liker ikke å bevege seg over åpent lende. Høy vegetasjon nær hytten vil derfor gi ly, slik at gnagerne fritt kan bevege seg inn og ut av hytta, sier Magerøy.

Tips for tømmerhytter

Tømmer skal ikke ha vann på seg. Hvis det kommer vann inn i sprekkene i tømmeret, vil råteskader kunne utvikle seg.

– Slike skader ser man ofte først på lafteknutene, det er på utsiden der tømmerstokkene møtes i hjørnene og enden av stokkene stikker ut. Gå over disse med kniv, kjenn om det er fast ved eller om det er løst, råtnende fiber. Hvis det har begynt å bli skade, bør det gjøres tiltak med en gang. Det kan bli veldig kostbart å reparere hvis det først har begynt å råtne, sier Magerøy.

Ta en grundig titt i kjelleren

Før i tiden hadde mange matkammer i en kjeller under kjøkkenet. Har du en slik kjeller på hytta, bør du gå ned og sjekke om det er mugg eller andre tegn på skader grunnet høy fuktighet.

– Både matkammere og krypkjellere er utsatte steder for råte- og muggskader. Når fuktig og varm luft rundt hytta siver ned i den kalde sonen i kjelleren, blir det kondens. Derfor bør slike kjellere sjekkes jevnlig, særlig vår og høst. Gå ned med lommelykt og se litt rundt. Er det tegn på fukt- eller muggskader, bør det gjøres tiltak før skadene tiltar i omfang, sier Magerøy.

Han tipser om at man kan sette inn en avfukter, og legge ut en aldringsbestandig plastfolie på gulvet. – Vann fordamper hele tiden fra grunnen, så man bør hindre denne fuktigheten fra å bygge seg opp i krypkjelleren.

Les også: Vet ikke at de har krypkjeller

Se etter biter av isolasjon

Mange hytter sliter med insekter som spiser treverk. Oftest gjelder dette borebiller eller maur.

Maur bærer ut det de har gnagd bort, og i nye isolerte hytter er det ofte brukt isopor eller polystyren (lilla eller blå plater) for å isolere ned mot grunnen. Maur er spesielt glade i gulv med varmekabler eller oppvarmede isolerte uteboblebad.

– Ser du blå eller hvite biter utenfor boblebadet, er det et dårlig tegn. Maurkolonier kan gnage seg inn i disse konstruksjonene, så se ekstra nøye rundt boblebader etter isopor eller polystyren, råder Magerøy.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging av skadeinsekter og insektskader

Slik sjekker du hytta innvendig

• Se etter vannskjolder i tak og vegger. Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i taket, kan dette komme fra en lekkasje.
• Luftutskifting er det beste middelet mot fukt. Hold avtrekk og ventiler åpne og rene. Sørg for regelmessig utlufting, gjerne med daglig gjennomtrekk. Dette er spesielt viktig på bad og i rom med tørketrommel og vaskemaskin.
• Kondens er en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Vedvarende kondens på eksempelvis baderomsvindu bør undersøkes nærmere.
• Sjekk for kondens bak møbler som står for tett inntil yttervegg. Det kan være fornuftig å ha en liten glippe på 5 cm mellom møbler og kald yttervegg.
• Sjekk etter lekkasjer bak vasker, vaskemaskin og oppvaskmaskin.
• Sjekk at det ikke renner inn vann rundt pipestokken, og sjekk beslagføring jevnlig.

For krypkjellere er det viktig å huske på:

• Ikke bruk kryprom og krypkjeller til lagring
• Det er viktig med god gjennomlufting
• Luke eller lem er nødvendig for å kunne inspisere
• Det anbefales å tildekke grunnen med aldringsbestandig plast for å unngå avsondring av vanndamp
• Les også: Krypkjeller | Risikofylt konstruksjon

Slik sjekker du hytta utvendig

Gå over kledningen:

• Er kledningen tett? Det skal ikke være åpninger, sprekker eller lignende.
• Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
• Se og kjenn om det er malt, tørt og fast i underkant av kledningen.
• Stikk en spiss gjenstand skrått inn under kledningen for å sjekke at bunnsvillen (bjelken lagt på grunnmuren) er fast.

Undersøk taket:

• Sjekk at takpappen ikke er skadet.
• Undersøk at takstein er hele og uten skader, og at det ikke er sprekker eller åpninger inn. Skadet stein må skiftes fortløpende. Sjekk samtidig undertaket for skader.
• Mose og vekst på tak bør fjernes.
• Sjekk at beslag er tett og helt.
• Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder, normalt tåler en takpapp/shingel cirka 30 år, takstein rundt 75 år, og betongstein 50 år.

Vindu, dør og inngangsparti:

• Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, dryppkant på minimum 6 mm fra belistning ned til vannbrett, og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
• Hvis trappen, inngangspartiet, balkongen, terrassen eller lignende er bygget tett opptil kledning, bør dette kontrolleres ekstra nøye.

Mer om:

Maur inne på vinteren er et typisk tegn på angrep

Maur finnes over hele landet og er mest aktive om våren og sommeren. Oppdager du derimot maur inne på vinteren bør du være ekstra oppmerksom.

Maur går i dvale om vinteren

– Mauren går i dvale på vinteren, derfor er det stor sannsynlighet for at de bor inne i huset eller på hytta når du finner maur innendørs på vinteren, forteller Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Mauren trives best på varme steder, og holder ofte til nær varmekabler, panelovner, varmtvannstanker, bak kjøleskap eller lignende. Varmekabler kan lure mauren.

– De fleste maursaker som meldes i vintermånedene gjelder aktivitet rundt varmekilder. Varmen forstyrrer og forkorter maurens naturlige dvaleperiode, og gjør at den våkner, og begynner sin leting etter mat, forklarer Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Les også: Varmekabler kan lure mauren.

Slik forebygger og bekjemper du maur

Stokkmauren er den største mauren vi har i landet, og den vi frykter mest fordi den over tid kan skade bygningen. Et stokkmaurangrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk, men stokkmauren kan også angripe friskt tremateriale og annet isolasjonsmateriale – som for eksempel isopor.

– For å bli kvitt stokkmauren, må du finne hovedtua og ta knekken på den og dronningmauren. Det kan være vanskelig å lokalisere tua, og det anbefales derfor å la fagfolk gjøre dette, sier Stormoen.

Les også: Stokkmaur – ikke så farlig som mange tror

Andre type maur kan også bosette seg i huset, men de gjør ikke den samme skaden som stokkmaur potensielt kan gjøre.

– Når mauren ligger i dvale bruker den veldig lite energi, men når den våkner må den ha næring. Fordi det fortsatt er for kaldt ute starter de å søke etter mat inne i huset. Insekter generelt er i de fleste tilfeller på jakt etter mat. Sørger du for at de ikke finner det, er boligen mindre attraktiv, sier Stormoen.

Det er vanskelig å forebygge et maurangrep, men noen enkle grep bør man gjøre. 

– Den mest effektive måten er å holde utearealet ryddig, og tette sprekker og hull i grunnmur. Vegetasjon inntil grunnmur og husvegg gir mauren skjul og lett adkomst. Ofte er heller og belegningsstein godt egnede reirområder, og hvis slikt ligger tett inntil grunnmur er veien inn kort. Mauren er ikke glad i småstein. Derfor kan et belte av grus rundt grunnmuren virke forebyggende. Det er også en fordel å holde det rent inne, slik at rester og flekker fra vår egen mat ikke blir matkilde for mauren, forklarer skadesjefen. 

Les mer om: Stokkmaur eller svart jordmaur

Typiske kjennetegn på mauraktivitet

Mistenker du maurangrep i huset eller på hytta er det spesielt noen tegn du bør se etter. Her for du noen tips på typiske tegn du bør være oppmerksom på:

• Gnagespon (ser ut som sagspon) inne er et typisk tegn på stokkmaurangrep. Stokkmaur spiser ikke tre, men gnager ganger og kaster ut ganske store mengder gnagespon. Mer finmalt gnagespon er som regel andre maurarter.
• Stier av levende maur eller døde maur inne. Maur i huset på sommeren behøver ikke bety at du har angrep, men vær oppmerksom hvis du ser maurene bevege seg i faste stier inne eller ved huset.
• Stokkmaur som sitter inne i en trevegg eller stokk lager en ofte en knitrende bruse/krafselyd. Dersom du dunker på stokken vil du ofte høre en hul lyd der stokkmauren har gnagd ganger.
• Sverming innendørs er et nokså sikkert tegn på aktivitet i boligen. Det er sjelden det kommer store mengder med svermende maur utenfra. Les mer om: Flygemaur
• Hvis du oppdager stier med maur som frakter mat inn mot huset er det sannsynlig at de frakter næring inn til kolonien.
• Mauren går i dvale på vinteren. Ser du maur inne om vinteren er det derfor sannsynlig at de bor i huset.
• Les mer om forebygging av maur og andre skadeinsekter her