Har du forsikringene i orden?

Er du boligeier bør du ha en boligforsikring – og det har også de aller fleste. Mange huseiere er derimot ikke klar over at skader på bygningen som følge av råte og skadedyr ikke inngår i standardforsikringen.

For de aller fleste er bolig den desidert største økonomiske investeringen de gjør, og det er viktig å vite at man får økonomisk hjelp dersom uhellet er ute. Mange er underforsikret i forhold til verdiene de har. Når det gjelder råte- og skadedyrforsikring er det mange som mangler denne dekningen. Dessverre blir de først klar over dette etter at skaden har oppstått.

Stor påkjenning ved skade

Å ha en forsikring mot råteskader og skadedyr er viktigere enn mange er klar over. Det er ofte en stor påkjenning både psykisk og økonomisk når en blir utsatt for råtesopper eller får uønsket besøk av skadedyr som veggedyr eller maur. I verste tilfellet kan kostnadene for å utbedre en råteskade beløpe seg til over millionen.

Mange får seg en kalddusj når de blir utsatt og oppdager at de ikke har nødvendig dekning. Tanken på hva en har i hus er ofte en belastning i seg selv, og det kan være greit å slippe å bekymre seg for utgiftene i tillegg – da er det godt å ha riktig forsikring.

Det er enkelt å forsikre seg

De fleste har et forhold til forsikring, men vet ofte ikke så mye mer enn at det er viktig å forsikre det man eier. Når forsikringen skal velges er det i tillegg ofte mange alternativer og utvalget kan ofte virke forvirrende for mange.

Ønsker du å inkludere råte- og skadedyrforsikring i boligforsikringen? Se oversikten over hvilke forsikringsselskaper vi samarbeider med, for å kjøpe forsikring hos Norsk Hussopp Forsikring. Du er også velkommen til å kontakte oss direkte, for en hyggelig forsikringsprat.

Vinteren kan være lang og mørk, og kan by på utfordringer for huset og hytta. Her finner du en liste over hva du bør være spesielt oppmerksom på vinterstid.

1. Fuktskader som følge av dårlig ventilasjon

Dårlig utluftning om vinteren fører til at fuktighet fra vår pust, dusjing, koking og klestørk stenges inne i huset. Det gir fuktige overflater, som gir grobunn for svertesopp, muggsopp og andre fuktrelaterte problemer. Kondens på vinduene er et typisk tegn på at luften innendørs er for fuktig. Da er det på tide å ta grep. Les også: Ikke dropp å lufte på vinteren

2. Isdannelser og istapper på tak

Frost, is og snø kan skape problemer og skader i husets «klimaskjold», altså kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører. Pass på at snø og is på taket ikke fører til for tung vekt da dette kan ødelegge taktekkingen. Is kan ødelegge takrenner og nedløp, og kan føre til lekkasjer dersom det demmer opp vann ved smelting.

3. Vannførende rør

Vann utvider seg når det fryser. Skader på rørene kan føre til vannskader i boligen. Derfor er det viktig å sikre at vannførende rør ikke er uheldig plassert i boligen. Pass på at de ikke går gjennom kryprom, kalde loft eller andre uoppvarmede rom med kuldebroer eller kald trekk. Les også: Sjekkpunkter for forebygging av råteskader

4. Maur inne på vinteren

Maur finnes over hele landet og er mest aktive om våren og sommeren. De går i dvale på vinteren, derfor er det stor sannsynlighet for at de bor inne i huset eller på hytta hvis du finner maur innendørs på vinteren. Mauren liker seg best på varme steder og de fleste maursaker som meldes på vinteren gjelder aktivitet rundt varmekilder som for eksempel varmekabler, varmtvannsbeholder og kjøleskapsmotorer. Les også: Maur om vinteren – kjennetegn på maur i boligen

5. Krafsing i tak og vegger kan være mus og rotter

Mus og rotter liker ikke kulda noe mer enn vi gjør, og søker seg derfor innendørs når det blir kaldere ute. De fleste som får mus og rotter i huset, hytta eller i leiligheten, opplever det som en stor belastning. Dyrene kan gjemme seg i vegger og tak, og det kan oppstå problemer knyttet til avføring og lukt. I tillegg kan dyrene gjøre store materielle skader og være vanskelige å bli kvitt. Les også: Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter

6. Skjeggkre og sølvkre kommer frem i vintermørket

Skjeggkre og sølvkre trives ikke i lyset, men kommer frem i mørket. Mens de fleste insekter går i dvale når vinterkulda setter skikkelig inn, gjelder ikke dette verken sølvkre eller skjeggkre. De lever i stedet sammen med oss i de oppvarmede husene våre, og du kan finne dem hjemme året rundt. Om vinteren vil du faktisk kunne få inntrykk av at det er flere av dem enn det er om sommeren. Årsaken er at både sølvkre og skjeggkre er nattaktive insekter som skyr lyset. Siden vinter er ensbetydende med mørketid, øker sannsynligheten for at du får øye på dem i den kalde årstiden. Det er altså ikke flere av dem, du ser dem bare lettere enn før. Les også: Mørketid er skjeggkretid

7. Avtal sjekk av hytta

For de som eier hytter som ikke er jevnlig i bruk, kan det være lurt å avtale at noen tar en sjekk av bygningen med jevne mellomrom slik at eventuelle skader kan oppdages tidlig. Råteskade, som skyldes for høy fukt i treverket over lang tid, og invasjon av maur, spesielt stokkmaur, er de vanligste årsakene til at hytteeiere kontakter forsikringsselskapene. Les også: For få forsikrer hytta

Les mer om: Råte- og skadedyrforsikring

Les om metodeutvikling, skadestatistikk og råd om forebyggende tiltak i vår spennende rapport. Norsk Hussopp Forsikring Gjensidige er det eneste forsikringsselskapet i Norge som spesialiserer seg på råteskader, skadedyr og skadeinsekter.

Tips for å unngå fukt og råteskader ved isolering av kjeller

Drømmer du om mer plass? Kanskje er det behov for nytt barnerom, bad eller en tv-stue. Isolering av kjelleren gir mulighet til å ta i bruk verdifulle kvadratmeter, men det byr også på problemer for inneklima og faren for fukt og kondens, og råteskader som følge av dette.

Sørg for at kjelleren er tørr nok

Hvis du bestemmer deg for å gå i gang med å innrede kjelleren er det aller viktigste du gjør å forsikre deg om at kjelleren er tørr nok. Er ikke kjelleren tørr, må det utbedres før du begynner å isolere. Hvis det ikke er tilstrekkelig fuktbeskyttelse kan du risikere sopp og råte inne i konstruksjonen, og skadene kan fort bli store før man oppdager det. I tillegg er det viktig å gjøre isoleringen korrekt.

Sopp og råteskader som følge av innredede kjellere er et vanlig problem da mange tror man kan bygge og isolere kjellervegger på samme måte som yttervegger over terreng, sier fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring Øyvind Magerøy.

Vi skiller mellom treødeleggende råtesopper og andre soppgrupper, som for eksempel muggsopp og svertesopp. Det er råtesoppene som kan gjøre stor fysisk skade (nedbrytning) på bygningen, og det er disse som inngår i dekningen hos Norsk Hussopp Forsikring.

Les mer om våre forsikringer av hus og hytter.

Sopper er avhengig av fukt for å utvikle seg, og årsaken til soppdannelser i bygninger er hovedsakelig fuktproblemer. For å bli kvitt en sopputvikling er det derfor essensielt å finne årsaken til fuktproblemet og å ha det under kontroll.

Les også: Råteskader kan få store økonomiske konsekvenser

Sjekkpunkter for å unngå fuktige kjellere

• Isolering og drenering utenfor husveggen er avgjørende for en tørrere kjeller.
• Hvis det er mulig bør man isolere utvendig. Som hovedregel skal isolasjonen legges på utsiden av kjellerveggen. Da blir veggene varmere og tørrere, som reduserer faren for fukt.
• Dersom det skal isoleres innvendig er det ekstra viktig å passe på at muren er tørr, ellers øker faren for sopp og råteskader betraktelig.
• Pustende isolasjon vil kunne redusere faren for mugg, sopp og råte i innvendig panel.

Les mer om forebygging av fukt og råteskader i huset

Kjennes veggen inne kald og fuktig, kan det være tegn på fukt- eller råteskader. Det finnes også andre tegn du kan føle på kroppen, som avslører både muggsopp, skadedyr og insekter.

Du kan føle symptomer på mugg

En rekke undersøkelser har vist en sammenheng mellom fuktproblemer i bygg og økt forekomst av luftveissymptomer som hoste og piping i brystet. Man kan også bli tett i nesa, snufsete og oppleve symptomer som trøtthet og hodepine.

– Det er muggsopp, eller mykotoksiner, man reagerer på. Enhver råteskade begynner med muggsopp, så hvis man for eksempel opplever forkjølelsesliknende symptomer hver gang man er på hytta, kan det være tegn på fukt- eller råteskader der, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Du kan forsikre deg mot råteskader og skadedyr. Norsk Hussopp Forsikring har mer enn 80 års erfaring og er markedsledende på forsikring av råteskader og skadeinsekter. Les mer om: Råte- og skadedyrforsikring

Kjellerlukt

I gamle hus med råkjeller, kjenner man ofte en karakteristisk lukt som skyldes fukt og mugg. En fuktig kjeller lukter litt jord. Luften kan føles tung og massiv, og man kan kjenne at nesa tetter seg til.

– For å bli kvitt kjellerlukten, kan man begynne med å sette inn en avfukter. Hvis symptomene vedvarer, bør man sette inn ytterligere tiltak, råder Magerøy.

Kjennes på veggene, lufta og temperaturen

Hvis vegger eller andre overflater føles kalde og fuktige, kan det også være tegn på begynnende fukt- og råteskader.

– Temperaturforskjeller i et kaldt rom kan skape kondens og mugg. Bak sengen eller kommoden mot yttervegg på soverommet vil luften stå stille, og det kan dermed oppstå fukt og kondens på veggen. Kondens i seg selv er ikke farlig, men hvis kondensen er vedvarende kan den forårsake muggsopp, fukt og på sikt råteskader, forklarer Magerøy.

Følelsen av skadedyr og ubudne gjester på soverommet

Også skadedyr kan føles på kroppen. Noen reagerer allergisk på skallrester fra kakerlakker.

– Kakerlakker skifter skall (kutikula), og deler av dette kan virvles opp i inneluften og gi allergiske reaksjoner.

Veggedyr kan også merkes på kroppen. Har du veggedyr på soverommet, vil de suge blod om natten og du kan se bitt og blodflekker, og oppleve kløe og røde merker.

En annen ubuden gjest på soverommet er fuglelopper.

– Hvis fugler har bygget rede på loftet, kan de ofte dra med seg fuglelopper inn. Når fuglene flytter fra redet, blir de sultne loppene igjen. Er det dårlige tider for fugleloppene på loftet, vil lete etter en annen vert. For eksempel de som bor i huset, særlig hvis de har soverom i nærheten.

Veggedyr stikker kun kroppsdeler som er eksponert. Du vil derfor bare oppleve stikk på kroppsdeler som ikke er tildekket av dyne eller klær. Lopper derimot går også under dyna og biter typisk langs trusestrikken.

Av råtesoppene som angriper boligen vår er ekte hussopp den som kan gjøre størst skade. Hvis den først har gode vekstvilkår kan det i løpet av kort tid få store konsekvenser for huset ditt. Den vokser raskt, og gjerne i det skjulte, som gjør at den kan være vanskelig å oppdage før den allerede har gjort stor skade. Sørger du for godt vedlikehold av huset ditt, reduserer du risikoen for å bli angrepet.

Derfor er ekte hussopp skummel

Det finnes mange forskjellige typer råtesopper som kan angripe treverket i huset ditt. Den aller verste og mest aggressive av disse er ekte hussopp. Det sies at den kan vokse så mye som opptil 5 mm hver eneste dag. I tillegg skjuler den seg ofte bak panel og under gulvet, og derfor oppdages angrep ofte sent og skadene kan bli svært omfattende og kostbare. Soppen kan spre seg over store områder av konstruksjonen og frakter med seg vann fra fuktige steder til tørre områder. Dermed kan den opprettholde gode vekstvilkår. Dersom vekstvilkårene er dårlige vil veksthastigheten avta, men ta seg opp igjen så snart temperatur og fuktnivå endres. Mer informasjon om ekte hussopp og tegn du bør se etter.

Tips for å unngå ekte hussopp

• Ekte hussopp er avhengig av fukt for å ha gode vekstvilkår, så det viktigste tiltaket er å unngå fukt i huset.
• Sørg for å holde treverk og murverk tørt og hindre at vann og fukt trenger inn i bygningskonstruksjonen, spesielt takkonstruksjonen og ytterveggene.
• Unngå tilstopping og lekkasjer i takrenner og nedløpsrør.
• Sørg for tilstrekkelig ventilasjon, særlig i kjeller og krypkjeller.
• Ikke bruk krypkjeller til lagring av materialer og pass på at det ikke stiger fukt opp fra bakken inne i huset (påse at det er lagt fuktsperre mot grunnen).
• Mer informasjon om forebygging i forbindelse med krypkjellere.

Les mer om fuktkontroll og forebygging av råteskader her.

Forsikring mot råteskader og skadeinsekter

Norsk Hussopp Forsikring er markedsledende innen forsikring av råteskader og skadeinsekter. Vi har mer enn 80 års erfaring med denne typen skader og forsikrer 1,2 millioner norske boliger. Skulle uhellet være ute, kan du være trygg på at skadesaken din blir håndtert raskt og effektivt.

Fukt og råte kan ramme hele huset, både yttervegger, tak, loft, kjeller, og innendørs. En rask vårsjekk av huset kan spare deg for tusenvis av kroner og mye hodebry.

Råteskader kan være svært kostbart å bli kvitt. For å unngå ubehagelige overraskelser, er det mange forebyggende tiltak som bør gjøres minimum en gang hvert år. Her finner du tips og råd til hvordan du oppdager og forebygger fukt- og råteskader.

Hopp til innhold:

• Fukt i yttervegger og tak
• Fukt i overganger
• Fukt i kjeller
• Fukt på loft
• Fukt på bad og kjøkken

Fukt- og råteskader i yttervegger og tak

Utvendige råteskader i yttervegg og yttertakkonstruksjon er vanlige skader. Ved å kontrollere og vedlikeholdet husets ytre som består av kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører, kan man avverge råteskader.

– Skadene kommer når det blir hull i byggets «regnfrakk», den utvendige beskyttelsen bygget har mot regn og fukt. Det kommer typisk av vinterens frost og temperatursvingninger, når takrenner sprenges i stykker av is, eller det blir åpninger rundt beslag ved piper eller luftekanaler, sier biolog Maren Trones Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring.

Oppdager du salter på murpuss, boblende, bølgende, eller flassende maling, kan det være tegn på fukt. Når maling flasser, mister malingen sin vannavvisende egenskap. Hvis fukt trenger inn over lengre tid kan dette skape råteskader i treverk.

Malingsbobler bør du sjekke det med en gang. Fjern bobla og se hva som er under. Bruk gjerne en kniv for å kontrollere om materialene har fasthet. Treverket skal være litt tøyelig og fast. Hvis alt ser fint ut, kan du bare male over, men er det råte bør dette fikses før skadene blir større.

Sjekkliste for å oppdage og hindre fukt i ytterkledning:

• Er kledningen tett? Det skal ikke være åpninger eller sprekker mellom bordene.
• Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
• Se og kjenn om det er malt, tørt og fast i underkant av kledningen.
• Stikk en spiss gjenstand skrått inn under kledningen for å sjekke at bunnsvillen (bjelken lagt på grunnmuren) er fast.
• Se om malingen har begynt å flasse eller er matt. Kanskje er det tid for en vask og et nytt strøk med maling?

Sjekkliste for å oppdage og hindre fukt i tak:

• Sjekk tilstanden til takpappen og at den er fri for skader.
• Undersøk at takstein er hele og uten skader, og at det ikke er sprekker eller åpninger inn. Skadet stein må skiftes fortløpende. 
• Sjekk at beslaget er tett og helt. Blybeslag er spesielt utsatt for skader.
• Mose og vekst på tak bør fjernes.
• Sjekk at vann fra takrenner renner vekk fra grunnmuren. Rens samtidig takrennene og sjekk at de er i god stand.
• Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder. Normalt tåler en takpapp/shingel cirka 30 år, takstein rundt 75 år, og betongstein 50 år.

Les også: Råte | Kan få store økonomiske konsekvenser

Overganger er ekstra utsatt for fukt

For både tak og vegger er det viktig å sjekke overgangene, slik som ved vinduer, dører, gjennomføringer på tak ved pipe, ventiler og annet. Disse bryter tettesjikt som kledning, takstein, vindsperrer og undertak. Dermed må overgangene være korrekt utført og i god stand.

– Der tak- eller veggflater brytes, er det økt risiko for fuktinntrengning og påfølgende råteskader. Slike skader kan oppdages ved visuell befaring av huset utvendig, samt en kikk på loftet, sier Christiansen.

Sjekkliste for å oppdage og hindre fukt i overganger:

• Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, at dryppkant fra kledning til vannbrett er minimum 6 mm, og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
• Hvis trappen, inngangspartiet, balkongen, terrassen eller lignende er bygget tett opptil kledning, bør dette kontrolleres ekstra nøye. Det er anbefalt med minimum 15 cm fra underkant av kledning til terreng.

Fukt i kjeller

I fuktige kjellere kan det fort oppstå kostbare råteskader. Lukter du den typiske kjellerlukten, kan denne være forårsaket av fukt og bør undersøkes nærmere.

Krypkjellere er spesielt utsatt for råte- og muggskader. Har du en krypkjeller bør du jevnlig gå ned og sjekke om det er tegn til mugg eller fuktmerker på synlige materialer. Dette kan indikere at det er for høy luftfuktighet i kryprommet.

– Når varm og fuktig luft rundt bygningen siver ned i den kjølige kjelleren eller krypkjelleren, blir det kondens på overflatene. Det bør derfor gjennomføres kontroller på sommerhalvåret. Gå ned med lommelykt og se litt rundt. Er det tegn på fukt- eller muggskader, bør det gjøres forebyggende tiltak før skadene tiltar i omfang, sier Christiansen.

Biologen tipser om at man kan sette inn en avfukter, og legge ut en aldringsbestandig plastfolie på grunnen i krypkjellere. Vann fordamper hele tiden fra grunnen, så man bør hindre denne fuktigheten fra å bygge seg opp i krypkjelleren.

Unngå fukt- og råteskader i krypkjellere:

• Ikke bruk kryprom og krypkjeller til lagring.
• Det er viktig med tilstrekkelig god gjennomlufting og ingen «døde hjørner» hvor luften står stille.
• Luke eller lem er nødvendig for å kunne inspisere.
• Dekk grunnen med aldringsbestandig plast for å unngå avsondring av vanndamp.

Les også: Krypkjeller – en risikofylt konstruksjon

Fukt på loftet

Uavhengig av om du bor i et nytt eller gammelt bygg, bør loftet sjekkes regelmessig for å unngå ubehagelige overraskelser.

Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i taket, kan dette komme fra en lekkasje fra tettesjikt eller kondensering på kalde loftflater. Sjekk at taket er tett og at eventuelle loftsvinduer er tette. Det samme gjelder rørgjennomføringer. Om fuktproblemene skyldes kondensering, bør en fagperson kontaktes.

Huskeliste for å oppdage og hindre fukt på loft:

• Sjekk loftet ditt jevnlig.
• Sjekk at tak og loftsluker er tette.
• Sjekk at rør og kanaler fra innvendige rom er ført over tak.
• Har du pipe bør du sjekke rundt den.
• Sørg for god fukttransport ut med avtrekk og ventiler.

Les også: Loftets sjekkliste – Sjekk loftet ditt nå!

Fukt på bad og kjøkken

Fukt er hovedårsaken til utvikling av råtesopper og påfølgende skader. Tilstrekkelig luftutskifting er et av de beste virkemidlene mot å unngå for høye verdier av fukt. Det er derfor viktig å sørge for god ventilasjon i alle rom, samt regelmessig utlufting ved behov. Hvor raskt en råteskade utvikler seg er avhengig av fukttilgang, temperatur og type råtesopp.

– Det er viktig å sørge for at avtrekk og ventiler er åpne og rene. Har man en bygning med dårlig ventilasjon, må man sørge for regelmessig utlufting, helst med daglige gjennomtrekk, anbefaler Christiansen.

Kondens kan være en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Opplever man vedvarende problemer med kondens innendørs bør dette undersøkes nærmere. Lekkasjer bak vasker og benker er andre kilder til fuktproblemer.

– Kontroller at rør og avløp ikke lekker, og se etter lekkasjemerker fra avløpet eller kondensvann. Ødelagte fuger, sprukne fliser og buler under parkett og gulvbelegg kan være tegn på en fuktskade, forklarer Christiansen.

Sjekkliste for å oppdage fukt innendørs:

• Se etter vannskjolder i himling og vegger. Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i himlingen, kan dette komme fra en lekkasje.
• Luftutskifting er det beste middelet mot høy luftfuktighet. Hold avtrekk og ventiler åpne og rene. Ved dårlig ventilasjon i bygningen, sørg for regelmessig utlufting, gjerne med daglig gjennomtrekk. Dette er spesielt viktig på bad og i rom med tørketrommel og vaskemaskin.
• Kondens kan være en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Vedvarende problemer med kondens bør undersøkes nærmere.
• Sjekk for kondens bak møbler som står for tett inntil yttervegg. Det kan være fornuftig å ha en liten glippe på 5 cm mellom møbler og en kald yttervegg. Husk å undersøke soverommet også. 
• Sjekk etter lekkasjer bak vasker, vaskemaskin og oppvaskmaskin.
• Sjekk at det ikke renner inn vann rundt pipestokken, og sjekk beslagsføring jevnlig.

Andre artikler

• 
  Vær på vakt – skjeggkre og sølvkre kan bli uønskede julegjester
• 
  Unngå gnagere i de kalde månedene
• 
  Skadestatistikkrapport for 2023
• 
  Slik sjekker du sengen for veggedyr

Mer om

En helsesjekk av hytta kan spare deg for store problemer. Vi anbefaler at du som et minimum tar en årlig sjekk både innvendig og utvendig. Her får du sjekkpunkter og gode råd til sjekken.

Unngå muse- og rottegift

Det beste for å unngå at mus og rotter kommer inn i hytta, er å gjøre den så tett som mulig. Samt å ikke ha store planter og busker tett inntil hytteveggen. Les mer om forebygging av mus og rotter her. Gift kan ha store følgeskader.

– Ved bruk av gift, kan dyrene dø i konstruksjonen. Hvis du har hatt en død mus i veggen vet du hvor fælt det lukter. Den lukten er i seg selv grunn god nok til ikke å bruke gift. Men i tillegg kan musegiften også skade andre dyr. For eksempel vil en ugle som spiser en mus full av musegift også dø av denne giften.

Les også: Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter

Løs murpuss og malingflak er illevarslende tegn

Hvis murpuss har begynt å falle av er det et tydelig tegn på fuktopptrekk, som igjen tyder på at det kan være fuktskade.

– Maling som flasser av har ofte samme årsak. Vannet presser malingen løs fra veggen. Og hvis malingen flasser av, mister muren sine vannavisende egenskaper som malingen gir, sier Magerøy.

Vi råder hytteeiere til å være ekstra påpasselige med overflatevann, og sjekke at terrenget ikke leder vannet inn mot veggene eller kjelleren.

Bruk kniv for å oppdage råteskader – som en helsesjekk

Sjekk også kledningen på hyttas yttervegger. Bobler eller bølger i malingen kan være tegn på fuktskader.

– Ser du malingbobler bør du sjekke det med en gang. Bruk gjerne en kniv for å kontrollere om materialene har fasthet. Omtrent som når du sjekker om potetene er ferdig kokt. Fjern bobla og se hva som er under. Føles materialene myke med kniven, kan du stikke inn og spenne opp. Hvis det lett oppstår tverrbrudd på trefiberen, er det fare for råteskader. Treverket skal være litt tøyelig og fast, sier Magerøy.

Han sammenligner det med en helsesjekk. Først gjennomføres en visuell kontroll, og ved mistanke om skader tas en fysisk stikkprøve.

– Ikke vær redd for å ødelegge ved å stikke i veggen. Å ignorere illevarslende tegn er mye verre. Ser det bra ut på innsiden av bobla, er det bare å male over. Er det råte, er det best å fikse det før skadene blir enda mer omfattende.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging av råteskader

Vann og vegetasjon

– Du bør ikke spyle vann direkte mot veggene. Både mur, betong og treverk trenger god beskyttelse mot vann, og veggene er ikke laget for at man skal spyle mot dem. Da spyler man under «husets paraply», og her er det mer utsatt for fukt- og vannskader. Har du en sviktende tetting på veggen under bakken og i tillegg vanner på disse områdene jevnlig, blir det en høy risiko for skader. Det er alltid smart å føre vannet vekk fra veggene, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

En annen grunn til å unngå vegetasjon tett innpå hytteveggen, er å hindre maur og andre skadedyr fra å komme inn i hytta.

– Rosebusker tiltrekker seg ofte bladlus, som igjen tiltrekker seg maur. Står rosebusken inntil veggen gir det bedre forutsetninger for maurene å etablere seg i hytta. Rotter og mus er sky, og liker ikke å bevege seg over åpent lende. Høy vegetasjon nær hytten vil derfor gi ly, slik at gnagerne fritt kan bevege seg inn og ut av hytta, sier Magerøy.

Tips for tømmerhytter

Tømmer skal ikke ha vann på seg. Hvis det kommer vann inn i sprekkene i tømmeret, vil råteskader kunne utvikle seg.

– Slike skader ser man ofte først på lafteknutene, det er på utsiden der tømmerstokkene møtes i hjørnene og enden av stokkene stikker ut. Gå over disse med kniv, kjenn om det er fast ved eller om det er løst, råtnende fiber. Hvis det har begynt å bli skade, bør det gjøres tiltak med en gang. Det kan bli veldig kostbart å reparere hvis det først har begynt å råtne, sier Magerøy.

Ta en grundig titt i kjelleren

Før i tiden hadde mange matkammer i en kjeller under kjøkkenet. Har du en slik kjeller på hytta, bør du gå ned og sjekke om det er mugg eller andre tegn på skader grunnet høy fuktighet.

– Både matkammere og krypkjellere er utsatte steder for råte- og muggskader. Når fuktig og varm luft rundt hytta siver ned i den kalde sonen i kjelleren, blir det kondens. Derfor bør slike kjellere sjekkes jevnlig, særlig vår og høst. Gå ned med lommelykt og se litt rundt. Er det tegn på fukt- eller muggskader, bør det gjøres tiltak før skadene tiltar i omfang, sier Magerøy.

Han tipser om at man kan sette inn en avfukter, og legge ut en aldringsbestandig plastfolie på gulvet. – Vann fordamper hele tiden fra grunnen, så man bør hindre denne fuktigheten fra å bygge seg opp i krypkjelleren.

Les også: Vet ikke at de har krypkjeller

Se etter biter av isolasjon

Mange hytter sliter med insekter som spiser treverk. Oftest gjelder dette borebiller eller maur.

Maur bærer ut det de har gnagd bort, og i nye isolerte hytter er det ofte brukt isopor eller polystyren (lilla eller blå plater) for å isolere ned mot grunnen. Maur er spesielt glade i gulv med varmekabler eller oppvarmede isolerte uteboblebad.

– Ser du blå eller hvite biter utenfor boblebadet, er det et dårlig tegn. Maurkolonier kan gnage seg inn i disse konstruksjonene, så se ekstra nøye rundt boblebader etter isopor eller polystyren, råder Magerøy.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging av skadeinsekter og insektskader

Slik sjekker du hytta innvendig

• Se etter vannskjolder i tak og vegger. Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i taket, kan dette komme fra en lekkasje.
• Luftutskifting er det beste middelet mot fukt. Hold avtrekk og ventiler åpne og rene. Sørg for regelmessig utlufting, gjerne med daglig gjennomtrekk. Dette er spesielt viktig på bad og i rom med tørketrommel og vaskemaskin.
• Kondens er en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Vedvarende kondens på eksempelvis baderomsvindu bør undersøkes nærmere.
• Sjekk for kondens bak møbler som står for tett inntil yttervegg. Det kan være fornuftig å ha en liten glippe på 5 cm mellom møbler og kald yttervegg.
• Sjekk etter lekkasjer bak vasker, vaskemaskin og oppvaskmaskin.
• Sjekk at det ikke renner inn vann rundt pipestokken, og sjekk beslagføring jevnlig.

For krypkjellere er det viktig å huske på:

• Ikke bruk kryprom og krypkjeller til lagring
• Det er viktig med god gjennomlufting
• Luke eller lem er nødvendig for å kunne inspisere
• Det anbefales å tildekke grunnen med aldringsbestandig plast for å unngå avsondring av vanndamp
• Les også: Krypkjeller | Risikofylt konstruksjon

Slik sjekker du hytta utvendig

Gå over kledningen:

• Er kledningen tett? Det skal ikke være åpninger, sprekker eller lignende.
• Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
• Se og kjenn om det er malt, tørt og fast i underkant av kledningen.
• Stikk en spiss gjenstand skrått inn under kledningen for å sjekke at bunnsvillen (bjelken lagt på grunnmuren) er fast.

Undersøk taket:

• Sjekk at takpappen ikke er skadet.
• Undersøk at takstein er hele og uten skader, og at det ikke er sprekker eller åpninger inn. Skadet stein må skiftes fortløpende. Sjekk samtidig undertaket for skader.
• Mose og vekst på tak bør fjernes.
• Sjekk at beslag er tett og helt.
• Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder, normalt tåler en takpapp/shingel cirka 30 år, takstein rundt 75 år, og betongstein 50 år.

Vindu, dør og inngangsparti:

• Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, dryppkant på minimum 6 mm fra belistning ned til vannbrett, og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
• Hvis trappen, inngangspartiet, balkongen, terrassen eller lignende er bygget tett opptil kledning, bør dette kontrolleres ekstra nøye.

Mer om:

Faresignalene du bør være oppmerksom på ved boligkjøp

– Det forundrer meg at folk legger millionbeløp i kjøp av bolig, men kvier seg for å bruke en tusenlapp på å ha med seg en takstmann på visning, sier Øyvind Magerøy. Han er fagsjef hos Norsk Hussopp Forsikring, og kan fortelle at mange gjør bomkjøp fordi de lar seg blende av vakre overflater.

Oppdatert 09.05.2019

Skal ikke lukte kjeller

Mange boligkjøpere har ekstra fokus på våtrommene, og fokuset er berettiget da flertallet av eierskiftesaker omhandler våtrom. Du åpner kanskje krana og lar vannet renne for å sjekke at sluket virker. Du sjekker etter svertesopp bak badekar og kabinett. Men hva mer kan du gjøre?

La oss begynne i kjelleren, sier Magerøy, og minner om at sviktende drenering og fuktproblemer i kjeller og underetasje er blant de vanligste eierskiftesakene på lik linje med våtrom. Her er noen tegn man skal se etter på visning:

• «Kjellerlukt» er tegn på et fuktproblem som gir grobunn for mugg- og svertesopp.
• Saltutslag eller avflassing av maling er tegn på en sviktende drenering.
• Insekter finner livsgrunnlag der det er tilgang på næring, riktig temperatur og fuktighet. I en frisk kjeller skal man normalt ikke finne sølvkre, skrukketroll, borebiller ol.
• Skjolder og misfarging på overflater, eller svanker (inn- eller utbuling, fordypning) i gulvet kan være tegn på skader.

Tolk signalene

Loftet er også et sted mange overser, ettersom det ikke er et oppholdsrom.

– Sjekk takgjennomføringer som pipeløp og luftehatter. Tegn etter svertesopp og eventuelle råteskader som følge av fuktgjennomgang i takverket eller mangel på utlufting er vanlige skadeårsaker, tipser eksperten.

Og mens du er i gang, sjekk balkonger nøye. Her er det ofte tvilsomme løsninger i randsoner mot vegger og balkongdører. Dette er de mest kritiske sonene og frekvensen med feil er høyest her. Perforeringer for montering av rekkverk er også en gjenganger.

– Det holder ikke at terrassen er solrik og utsikten vakker, hvis treverket under er råttent, sier Magerøy.

Videre anbefaler han en visuell inspeksjon av utsiden av huset. Flasser maling og puss av fasaden er det stor sannsynlighet for fuktproblemer. Avhengig av hvor på konstruksjonen dette er, kan problemet skyldes fukt via slagregn, utett tak, eller fra grunn pga. sviktende drenering ol. Har terrenget fall mot huset? Da vil overflatevann samle seg rundt huset, og har man dårlig drenering vil vann kunne trenge inn i konstruksjonen.

Vær ekstra oppmerksom på krypkjellere

Noen boliger har ikke bruksarealer under terreng, men kan ha krypkjellere eller blindkjellere. Disse tilfører boligen en løpende risiko, under visse forutsetningene er det kun et spørsmål om tid før det oppstår skader. I forbindelse med krypkjeller må man se etter følgende:

• Inspeksjonsmulighet, krypkjeller må inspiseres i forbindelse med kjøp.
• Lufteventiler, helst nær hjørner.
• Grunnen må være ryddet for biologiske masser (rester etter byggeprosessessen).
• Grunnen skal være dekket til med plastfolie (dampsperre).
• Er det fortsatt høy fuktighet bør det være montert avfukter for å hindre at det blir livsvilkår for sopp og insekter som bryter ned trekonstruksjon.
• Skjolder og misfarging på overflater.

Men hva hvis huset har en lav krypkjeller som ikke lar seg inspisere?

– Det vil jeg fraråde fra å kjøpe boligen. En lukket krypkjeller fylles av damp fra grunnen og blir til et mekka for mugg- og råtesopper, og for insekter sier Magerøy.

Les også: Krypkjeller | Risikofylt konstruksjon

Still spørsmål

Megleren er den naturlige personen å henvende seg til på en visning, men han eller hun har ofte begrenset kunnskap om husets tilstand utover det kosmetiske.

– Still gjerne spørsmål. Spør om det foreligger en boligsalgsrapport, dette er en tilstandsrapport for det byggetekniske, skrevet av en takstmann. Også egenerklæringen fra eier er viktig. Her skal det stå opplysninger om hvilke tiltak som er gjort med boligen, når de ble utført og den som var ansvarlig for arbeidene. Skader og hendelser som er nevneverdige skal også være nevnt. Be også om å få se samsvarserklæringen for det elektriske anlegget, her vil det stå om det elektriske anlegget er utført i samsvar med forskriften i el-tilsynsloven.

På landsbasis er det store variasjoner i bruk av boligsalgsrapporter. I noen deler av landet selges det knapt en bolig uten, mens det i resten av landet varierer fra selger til selger. Det er mange tekniske forhold man skal kjenne til i forbindelse med et boligkjøp som de færreste er klar over, forklarer Magerøy.

Les også: Sjekkliste for hyttevisningen: Dette må du sjekke før hyttekjøpet

Ikke kjøp katta i sekken

Boligkjøp er kanskje den største investeringen du skal gjøre noensinne, så det kan blant annet lønne seg å kjenne til SINTEFs levetidstabell som en veiledende referanse for levetiden til de ulike bygningsdelene. Visste du at gulv i våtrom har en forespeilet levetid på 10 – 30 år. Et 8 år gammelt bad kan dermed i en tvist bli argumentert til å ha brukt opp 80 % av sin levetid, skader «måtte» dermed forventes.

Visste du at takstein har en levetid på 30 – 60 år og pipe 20 – 40 år? Det høres kanskje lenge ut, men kjøper du et hus fra 1960 med opprinnelig pipeløp og tak, kan du stå ovenfor store og kostbare rehabiliteringsarbeider. Dersom du mener at dette er feil eller mangler som har blitt dekket til, eller opplysninger om kjente forhold har blitt holdt tilbake, kan du få enda en omfattende og kostbar prosess med på kjøpet. Kjøper du et eldre hus hvor forventet levetid, på for eksempel drenering eller tak er forbigått, bør du være oppmerksom på at det normalt vil være forventet av deg som kjøper at du må bytte eller reparere aktuelle områder. Så ta på deg røntgenblikket, og se forbi lekre gardiner, duften av nybakte boller og en snasen kjøkkenløsning. Det har du alt å vinne på.

En råte- og skadedyrforsikring er på en måte husets livsforsikring. Beholder huseierne samme forsikringsselskap over tid, er de bedre sikret.

– Vår oppgave er å forsikre boliger mot råteskader og skadedyr. I motsetning til for eksempel vannskader, så oppstår disse skadene over tid. Jo tidligere skaden oppdages, jo mindre omfattende blir reparasjonene. Vi får satt i gang tiltak tidligere og dette er positivt bpde for oss og huseier. Derfor er det viktig å gjøre enkle kontroller av boligen regelmessig, sier Stormoen, som er skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring og ekspert på råte- og skadedyrsskader.

Husets livsforsikring – kontinuitet lønner seg

– Selv om vi primært forsikrer norske husstander gjennom andre forsikringsselskaper, har vi også direktekunder. Det er typisk de som har valgt et forsikringsselskap som vi ikke samarbeider med, sier han.

Husets avtaletid

Norsk Hussopp Forsikring er den største aktøren i markedet og 1,2 millioner norske boliger er forsikret gjennom selskapet. De aller fleste av disse har det som en del av en husforsikringen i et av skadeforsikringsselskapene. Derfor kan boligen ha vært forsikret i alle år i Norsk Hussopp Forsikring, selv om eieren kan ha skiftet forsikringsselskap eller boligforsikringen er flyttet når det har blitt solgt. Hvis huseieren oppdager råte eller skadedyrsangrep får de hjelp med å utbedre skaden eller bekjempe skadedyrene.

Det som er spesielt med råteskader er at de ofte utvikles i det skjulte og de aller fleste skadene utvikles over flere år, sier Stormoen.

Sjekk jevnlig – det er enkelt og effektivt

For å oppdage eventuelle skader tidlig anbefaler Stormoen å sjekke huset et par ganger i året.

– Sjekk det gjerne sommer og vinter. Om vinteren er det snø mange steder i landet, noe som gjør det vanskeligere å oppdage en pågående taklekkasje, men du kan se om det er misfarging og for eksempel rim. Finner du steder med mye rim når det er kaldt, kan det komme av luftlekkasjer fra underliggende rom. Dette kan komme av mangler ved diffusjonssperren, og forteller deg at du kan stå foran en utbedringsjobb, sier Stormoen.

Les også: Sjekkpunkter for å forebygge mot råteskader

Sjekk topp og bunn

Vegger, tak og andre bygningskonstruksjoner er det smart å undersøke om sommeren.

– Sjekk kledning for råte og sjekk at alle taksteinene er hele. Jeg anbefaler også alle å ta en tur på loftet når det regner. Det er da det er lettest å oppdage vannlekkasjer. Sommeren er også tiden for en inspeksjon av krypkjelleren. På denne årstida vil du kunne avdekke kondens i et av de store problemområdene, krypkjelleren, fordi den holder en lavere temperatur og dermed er kaldere enn lufta ute. På den halvårlige sjekken, se også etter små hull i treverket, gnagespor eller maurstier. Skadedyr, både store og små, kan gjør skade hele året, avslutter han.

Les også: Slik sikrer du boligen mot mus og rotter