Vinteren kan være lang og mørk, og kan by på utfordringer for huset og hytta. Her finner du en liste over hva du bør være spesielt oppmerksom på vinterstid.

1. Fuktskader som følge av dårlig ventilasjon

Dårlig utluftning om vinteren fører til at fuktighet fra vår pust, dusjing, koking og klestørk stenges inne i huset. Det gir fuktige overflater, som gir grobunn for svertesopp, muggsopp og andre fuktrelaterte problemer. Kondens på vinduene er et typisk tegn på at luften innendørs er for fuktig. Da er det på tide å ta grep. Les også: Ikke dropp å lufte på vinteren

2. Isdannelser og istapper på tak

Frost, is og snø kan skape problemer og skader i husets «klimaskjold», altså kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører. Pass på at snø og is på taket ikke fører til for tung vekt da dette kan ødelegge taktekkingen. Is kan ødelegge takrenner og nedløp, og kan føre til lekkasjer dersom det demmer opp vann ved smelting.

3. Vannførende rør

Vann utvider seg når det fryser. Skader på rørene kan føre til vannskader i boligen. Derfor er det viktig å sikre at vannførende rør ikke er uheldig plassert i boligen. Pass på at de ikke går gjennom kryprom, kalde loft eller andre uoppvarmede rom med kuldebroer eller kald trekk. Les også: Sjekkpunkter for forebygging av råteskader

4. Maur inne på vinteren

Maur finnes over hele landet og er mest aktive om våren og sommeren. De går i dvale på vinteren, derfor er det stor sannsynlighet for at de bor inne i huset eller på hytta hvis du finner maur innendørs på vinteren. Mauren liker seg best på varme steder og de fleste maursaker som meldes på vinteren gjelder aktivitet rundt varmekilder som for eksempel varmekabler, varmtvannsbeholder og kjøleskapsmotorer. Les også: Maur om vinteren – kjennetegn på maur i boligen

5. Krafsing i tak og vegger kan være mus og rotter

Mus og rotter liker ikke kulda noe mer enn vi gjør, og søker seg derfor innendørs når det blir kaldere ute. De fleste som får mus og rotter i huset, hytta eller i leiligheten, opplever det som en stor belastning. Dyrene kan gjemme seg i vegger og tak, og det kan oppstå problemer knyttet til avføring og lukt. I tillegg kan dyrene gjøre store materielle skader og være vanskelige å bli kvitt. Les også: Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter

6. Skjeggkre og sølvkre kommer frem i vintermørket

Skjeggkre og sølvkre trives ikke i lyset, men kommer frem i mørket. Mens de fleste insekter går i dvale når vinterkulda setter skikkelig inn, gjelder ikke dette verken sølvkre eller skjeggkre. De lever i stedet sammen med oss i de oppvarmede husene våre, og du kan finne dem hjemme året rundt. Om vinteren vil du faktisk kunne få inntrykk av at det er flere av dem enn det er om sommeren. Årsaken er at både sølvkre og skjeggkre er nattaktive insekter som skyr lyset. Siden vinter er ensbetydende med mørketid, øker sannsynligheten for at du får øye på dem i den kalde årstiden. Det er altså ikke flere av dem, du ser dem bare lettere enn før. Les også: Mørketid er skjeggkretid

7. Avtal sjekk av hytta

For de som eier hytter som ikke er jevnlig i bruk, kan det være lurt å avtale at noen tar en sjekk av bygningen med jevne mellomrom slik at eventuelle skader kan oppdages tidlig. Råteskade, som skyldes for høy fukt i treverket over lang tid, og invasjon av maur, spesielt stokkmaur, er de vanligste årsakene til at hytteeiere kontakter forsikringsselskapene. Les også: For få forsikrer hytta

Les mer om: Råte- og skadedyrforsikring

Ser du flere skjeggkre og sølvkre nå enn ellers? Det er fordi mørketiden øker sannsynligheten for at du får øye på dem.

Mens de fleste insekter går i dvale når vinterkulda setter skikkelig inn, gjelder ikke dette verken sølvkre eller skjeggkre. De lever i stedet sammen med oss i de oppvarmede husene våre, og du kan finne dem hjemme året rundt.

– Skjeggkre og sølvkre er nattaktive insekter som skyr lyset. Det er altså ikke flere av dem nå i mørketiden, du ser dem bare lettere enn før, forklarer biolog og fagspesialist Ragna Byrkjeland i Norsk Hussopp Forsikring.

Altså er det en fordel med mørketid om du vil sjekke om du har sølvkre eller skjeggkre hjemme:

– Vær oppmerksom når du står opp og slår på lyset om morgenen! Begge insektene er raske og vil pile av sted for å gjemme seg når lyset skrus på, forteller hun.

Hvordan bli kvitt kreene

Sølvkre og skjeggkre gjør ingen skader på boligen din, biter ikke og utgjør ingen helsefare. 

– De kan likevel oppleves som ekle og ubehagelige, og skjeggkre kan være spredt over store områder i boligen. I motsetning finnes sølvkreet oftest lokalisert på våtrom og oppleves av den grunn som mindre plagsom, forklarer biologen.

Hun trekker også fram skjeggkreenes klatreegenskaper.

– Hvis du observerer at insektet faller ned fra for eksempel taket, er det trolig skjeggkre. De kommer seg stort sett dit de vil, noe sølvkreet ikke får til, forklarer Byrkjeland.

– For sølvkre kan du gjøre enkle tiltak selv med å øke temperaturen på badet og sørge for god ventilasjon. Sammen med regelmessig støvsuging kan dette bidra til å begrense bestanden, sier biologen. 

Sølvkre kan bety fuktskade

Om det er sølvkre du har fått i hus, så kan det bety at huset har et fuktproblem. Det kan være dårlig ventilasjon, drypplekkasjer, dårlig drenering, stadige vannansamlinger, eller andre forhold som skaper fuktighet. Man bør derfor alltid forsøke å finne årsaken til at sølvkreene er der.

– Typisk for sølvkreene, er at de liker fuktige forhold. Man finner dem derfor ofte på badet, vaskerommet, kjøkken og i kjelleren, som kan ha høyere fuktighet. Skjeggkre trives også i fuktige omgivelser, men tåler i tillegg at det er tørrere, forklarer hun.

Pakk ut av pappen utendørs

Ettersom skjeggkre blir stadig vanligere i Norge, er spredningsveiene mange. De kan for eksempel spres gjennom emballasje på varer du tar med inn i boligen,  fra jobben, barnehagen, skolen, fra andre hjemmet, eller bli med hjem som ubudne passasjerer etter besøk på et bibliotek eller et museum.

– I Norge lever sølvkre og skjeggkre bare innendørs. Det betyr at de må transporteres inn ved hjelp av oss eller med ting vi bringer inn i huset, for eksempel pappesker og annen emballasje, sier Byrkjeland og legger til at:

– Et tips hvis du vil unngå å ta dem med deg inn, er derfor å pakke ut ting som er emballert i papp utenfor boligen din istedenfor inne.

Betydelig redusert bruk av gift

Skjeggkre ble første gang oppdaget i Norge i 2013. Siden den gang har forekomsten eksplodert, og man finner i dag skjeggkre over hele landet.

Etter flere år med forskning i regi av FHI, initiert av Norsk Hussopp Forsikring, er det blitt utviklet en god bekjempelsesmetodikk for skjeggkre. Mengden gift som brukes er betydelig redusert og måten gift legges ut på har ført til at bekjempelsen er svært effektiv.

Slik sjekker du om det er sølvkre eller skjeggkre du har fått i hus:

• Skjeggkreet er det største av dem. Mens sølvkreet er 10-12 millimeter langt, kan skjeggkreet bli opptil 18 millimeter.
• Skjeggkreet er, som navnet tilsier, mer «skjeggete» av utseende. Behåringen er spesielt fremtredende på fremre del av kroppen.
• Mens sølvkreet er lysegrått og gjerne sølvglinsende, er skjeggkreet grått med spraglete flekker.
• På sølvkreet er haletrådene kortere enn halve kroppslengden.
• På skjeggkreet er haletrådene like lange som selve kroppen, eller til og med lengre.
• Hos skjeggkreet peker sidetrådene ofte vinkelrett ut til siden. Hos sølvkreet har de smalere vinkel.
• Det siste leddet i bakkroppen er bredere hos skjeggkreet enn hos sølvkreet.
• Skjeggkreet kan, i motsetning til sølvkre, klatre opp glatte, loddrette flater.

Les også:

Hør biologens tips om veggedyr, skjeggkre og sølvkre
Skjeggkre – slik holder du krypene borte
Sølvkre
Skjeggkre
Forskjeller og likheter mellom sølvkre og skjeggkre

Skjeggkre, svart jordmaur og veggedyr er skadeinsektene skadedyrfirmaene rykket ut for å fjerne flest ganger i fjor, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Norsk Hussopp Forsikring er markedsledende på forsikring av skadedyr og råteskader, og ser samme tendensen.

Folkehelseinstituttets seksjon for Skadedyrkontroll fører statistikk over skadedyrbekjempelser i samarbeid med landets skadedyrfirmaer. Tall for 2020 viser at skjeggkreene fortsatt topper listen med 7434 registrerte oppdrag, som er en økning fra 6788 året før.

Norsk Hussopp Forsikring forsikrer ca. 1,2 millioner boliger mot råteskader og skadedyr, og vi ser samme tendensen.

– Skjeggkre er uten tvil det skadeinsektet vi har flest henvendelser om, men økningen er ikke like kraftig som den har vært de siste årene. Gjennom et godt samarbeid med Folkehelseinstituttet og skadedyrbransjen har vi kommet fram til effektive bekjempelsesmetoder. Det gjør at vi har fått bedre kontroll over skjeggkresituasjonen, sier Inger Kringlebotten, markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Norsk Hussopp Forsikring.

Les også: Skjeggkre | Info, forebygging og bekjempelse

Utfordrende å bli kvitt maur

Svart jordmaur, ofte kalt sukkermaur, er skadeinsektet som ligger nest øverst på FHI-statistikken, med 2636 bekjempelser i fjor, mens stokkmaur ligger på fjerde plass med 1228 bekjempelser. Hvilke metoder som brukes for å bli kvitt maurene, avhenger av årstid og hvor de befinner seg.

– Det kan være utfordrende å fjerne maur for godt. For det første må man finne ut hvor reiret og dronningen er, og deretter hvordan og hvorfor de kom inn i boligen. I noen tilfeller skal det forholdsvis enkle tiltak til, mens det gjerne er mer krevende når det er større tuer, sier Kringlebotten.

Både stokkmaur og svart jordmaur trives der det er varmt. Maurangrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk eller isolasjonsmaterialer. Stokkmaur kan gjøre stor skade på boligen ved at den gnager ganger til reir. Svart jordmaur gnager derimot ikke i uskadet trevirke.

Les mer om: Maur

Forventet færre veggedyr

Veggedyr er nummer tre på listen med 2015 bekjempelser i fjor.

– Vi forventet en nedgang i veggedyr siden færre reiste på utenlandsferie i fjor, men nedgangen ble mindre enn vi spådde. Det betyr at det fortsatt er mye smitte på innenlandsreiser, i tillegg til såkalt «vennesmitte». Det er det mange som ikke er klar over. Veggedyr er nesten umulig å bli kvitt på egenhånd, sier Kringlebotten.

En veggedyrbekjempelse koster gjerne fra 30-50 000 kroner, men kan også koste betydelig mer.

Les også: Smitteveier for veggedyr | Det er risiko for å få veggedyr i Norge

Plagsom veps, men sjelden skade

Det var også 926 vepsebekjempelser i fjor, som gir vepsen femteplass på statistikken. Vepsen gjør sjelden skade, men kan være veldig plagsom.

– Om våren er vepsen opptatt av å bygge rede og passe larver, mens den tidlig på høsten er mer opptatt av å spise og jakte sukkerholdig næring. I denne perioden kan den være ekstra plagsom, sier Kringlebotten.

Vepsekolonier er ettårige og dør i løpet av høsten, og vepsebolet brukes ikke igjen.

– Det er likevel viktig å sikre at det ikke kommer veps inn samme sted som du nettopp har hatt bol, forteller Kringlebotten.

Les også: Veps | Informasjon, forebygging og bekjempelse

Topplisten 2020

FHIs skadedyrstatistikk viser at disse skadeinsektene oftest ble bekjempet i fjor:

1. Skjeggkre (7434)
2. Svart jordmaur (2636)
3. Veggedyr (2015)
4. Stokkmaur (1228)
5. Stikkveps (926)