Har du forsikringene i orden?

Er du boligeier bør du ha en boligforsikring – og det har også de aller fleste. Mange huseiere er derimot ikke klar over at skader på bygningen som følge av råte og skadedyr ikke inngår i standardforsikringen.

For de aller fleste er bolig den desidert største økonomiske investeringen de gjør, og det er viktig å vite at man får økonomisk hjelp dersom uhellet er ute. Mange er underforsikret i forhold til verdiene de har. Når det gjelder råte- og skadedyrforsikring er det mange som mangler denne dekningen. Dessverre blir de først klar over dette etter at skaden har oppstått.

Stor påkjenning ved skade

Å ha en forsikring mot råteskader og skadedyr er viktigere enn mange er klar over. Det er ofte en stor påkjenning både psykisk og økonomisk når en blir utsatt for råtesopper eller får uønsket besøk av skadedyr som veggedyr eller maur. I verste tilfellet kan kostnadene for å utbedre en råteskade beløpe seg til over millionen.

Mange får seg en kalddusj når de blir utsatt og oppdager at de ikke har nødvendig dekning. Tanken på hva en har i hus er ofte en belastning i seg selv, og det kan være greit å slippe å bekymre seg for utgiftene i tillegg – da er det godt å ha riktig forsikring.

Det er enkelt å forsikre seg

De fleste har et forhold til forsikring, men vet ofte ikke så mye mer enn at det er viktig å forsikre det man eier. Når forsikringen skal velges er det i tillegg ofte mange alternativer og utvalget kan ofte virke forvirrende for mange.

Ønsker du å inkludere råte- og skadedyrforsikring i boligforsikringen? Se oversikten over hvilke forsikringsselskaper vi samarbeider med, for å kjøpe forsikring hos Norsk Hussopp Forsikring. Du er også velkommen til å kontakte oss direkte, for en hyggelig forsikringsprat.

Oppdager du maur i huset om vinteren? Da bor de trolig i huset. Mange vil ønske å bli kvitt maurene med en gang, men Norsk Hussopp Forsikring advarer mot å sette i gang med bekjempelse om vinteren.

Norsk Hussopp Forsikring blir hver vinter kontaktet av kunder som har oppdaget maur i hus.

– Vi blir typisk kontaktet om dette når det plutselig blir veldig kaldt ute, og folk setter på varmekabler eller fyrer mer i peisen for å varme opp boligen. Hvis maurene ligger i dvale i nærheten av slike varmekilder, kan varmen vekke dem fra dvale. Maurene vil da starte å vandre rundt og lete etter noe å spise, sier biolog Maren Trones Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring.

Må ta dronningen for å bli kvitt maur

Når du oppdager maur inne om vinteren, er det sannsynlig at de bor inne i huset eller hytta der du finner dem.

– Vårt råd er å støvsuge de maurene du ser, men du kan bare «brannslukke» om vinteren. For å få has på hele kolonien, må du få tatt dronningen. Derfor må du vente med bekjempelse til våren, når alle maurene i kolonien har våknet opp, forklarer biologen.

Les mer om forebygging av skadeinsekter.

Svart jordmaur kan skade isolasjon

Hva du kan gjøre for å bli kvitt maurene du finner, avhenger av hvilken type maur det er.  

Svart jordmaur er også kjent som sukkermaur. De er svarte, middels store maur som trives innendørs i varmen. De bygger reir hvor det kan bo opptil 10 000 maur. Svart jordmaur kan ikke gnage i uskadet treverk i bygninger, men de kan gjøre skade i for eksempel isolasjonen under baderomsgulv med varmekabler.

– Hvis det er svart jordmaur du har fått i hus, kan du sette ut åte for å få tak i maurene som har våknet, men hvis det er stokkmaur bør du kun støvsuge de maurene du ser, og vente til våren og la fagfolk ta seg av bekjempelse da. I verste fall kan du gjøre bekjempelsen vanskeligere om du begynner med dette på vinteren, sier Christiansen.

Stokkmaur kan gnage i friskt treverk

Stokkmaur er den største mauren man finner i Norge. Den har svart hode og bakkropp, med et rødt midtparti. Stokkmaur kan gnage også i friskt tremateriale, men stokkmaurangrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk. Over tid kan dette gjøre skade i hus og hytte.

– Det tar tid for en skade å utvikle seg, så det går bra å vente til utpå våren før bekjempelse settes i gang. For at bekjempelsen skal være vellykket, er det viktig å vente til hele kolonien har våknet til live igjen. Vi må spille på lag med naturen, sier Christiansen.

Når maurene våkner, påvirkes av været. I Sør-Norge våkner maur ofte til live igjen rundt påsketider. I deler av Nord-Norge kan det skje først uti mai-juni, dersom sommeren lar seg vente på.  

Dette kan du gjøre for å forebygge/unngå maurangrep

• Hold uteareal ryddig.
• Fjern vegetasjon inntil grunnmur og husvegg som kan gi mauren skjul og lett adkomst.
• Tett sprekker og hull i grunnmur.
• Mauren liker ikke småstein, derfor kan et belte av grus rundt grunnmuren virke forebyggende.
• Hold det rent inne, slik at rester og flekker fra mat ikke blir en matkilde for mauren.

Det er tid for julebakst, og vi er mange som fisker fram mel og andre tørrvarer fra kjøkkenskapet. Kjøpt en eller annen gang, men vi husker ikke når … I så fall bør vi være ekstra på vakt. – Ser du noe som lever, så kast hele posen ut av huset umiddelbart, sier biologen.

Julebakst øker sjansen for at flere oppdager biller eller andre insekter blant tørrvarer på kjøkkenet. Dette er individer som livnærer seg på mel, havregryn, frokostblandinger, nøtter og tørrfôr til dyr.

– Næringsmiddelskadedyr som brunsvart melbille, rismelbille, melsmalsmott og tørrfruktsmalmott gjør ingen skader på huset ditt, men larvene kan forurense matvarene dine, forteller Ragna Byrkjeland, biolog i Norsk Hussopp Forsikring.

Roter på tørrvarer når julevasken tas

Hvem som helst kan få disse ubudne gjestene i hus – og ofte handler det bare om uflaks. Allikevel anbefaler biologen å følge noen gode råd og gjøre tiltak som vil minimere sjansen for å få trøbbel med melbiller og smalmotter, også kjent som møll.

– Oppbevar mel og kornprodukter i tette beholdere, for eksempel i glasskrukker eller bokser av glass eller hard plast. Sørg for at skap og skuffer er ryddige og rene, og sjekk matvarer jevnlig. Melvarer som har stått urørt lenge er spesielt utsatt. Det kan være smart å sjekke alle tørrvarer når julevasken tas, sier hun.

Brunsvart melbille

Brunsvart melbille er et vanlig syn i mange norske hjem, og kan leve i opptil to måneder uten mat.

– De kommer som oftest inn i bygningen via en infisert melpose, dyrefôr eller lignende. Bor du i en leilighet kan de også komme fra naboleiligheten. Men som regel kan større angrep forebygges ved å ha gode forebyggende rutiner, forklarer Byrkjeland.

Utviklingen fra egg til voksen bille tar omkring tre måneder, og deretter kan de leve i tre-fire år.

– Hunnen legger eggene i de matvarene de lever i, og kan legge så mye som 1000 egg i løpet av sin levetid. Eggene klekkes èn til to uker etter at de er lagt, forklarer biologen.

Andre melbiller vi kan oppleve inne i boligene våre er sagtannet melbille og rismelbille. Disse og brunsvart melbille lever kun innendørs i Norge.

Melsmalmott og tørrfruktsmalmott

Det er næringsmiddelindustrien, som kornprodusenter, matprodusenter og drikkevareprodusenter, som har størst utfordringer med næringsmiddelskadedyr. Lokalene deres kan være et eldorado for insektene, og en god kilde til trivsel og næring. Insektene er lyssky og gjemmer seg på dagtid.

— Melsmalmott eller tørrfuktsmalmott kan havne i matvarer og bli med oss hjem fra butikken. De lever ikke ute i Norge. Du oppdager dem gjerne ved å finne spinntråder i mel og kornprodukter, og når melet eller kornet trekkes sammen i tette, illeluktende klumper. Du kan også finne tomme larvehylstre, forklarer biologen.

Når bør du kontakte hjelp?

I løpet av året sørger Norsk Hussopp Forsikring for at mange boligeiere får råd og veiledning for å bekjempe og forebygge mot insekter og skadedyr som melbiller, mel- og tørrfruktsmalmotter.

Heldigvis klarer de fleste å fjerne problemet med litt egeninnsats. Er uhellet ute, gir Byrkjeland følgende råd:

• Tøm alle hyller og skap, og kast infiserte matvarer.
• Støvsug veldig godt og spesielt i sprekker.
• Kast eller frys støvsugerposen etter rengjøringen.
• Sjekk resterende matvarer nøye.
• Om du er usikker på om produkter er infiserte, kan matvarer som typisk angripes legges i fryseren et par dager.

Hjelper ikke dette, anbefaler biologen å ta kontakt med forsikringsselskapet eller et skadedyrselskap, for vurdering av videre tiltak.

---

Slik kan du forebygge og bekjempe næringsmiddelskadedyr

• Oppbevar mel og andre kornprodukter i tette beholdere, for eksempel i bokser av glass eller hard plast.
• Støvsug jevnlig og hold skapene ryddige og rene.
• Sjekk matvarer jevnlig. Melvarer som har stått urørt lenge er spesielt utsatte.
• Har du fått med deg ubudne gjester hjem via matvarer, kan du lett bli kvitt problemet ved å fjerne larvene eller hele matvaren.
• Lokaliser bo- og formeringsstedet til billene (det er ofte en melpose, havregryn eller lignende) og kast eller frys denne.
• Varer som er lett angrepet kan varme- eller frysebehandles. Frys varen i minimum 1 døgn ved -18 grader. Ved varmebehandling drepes melmøllen etter to timer ved +55 grader.

Julegranen er pyntet og står på sin faste hedersplass i stua – like vakker som alltid. Men midt imellom grankvistene er det et helt mylder av insekter. Du grønne, glitrende tre … med midd og spretthaler?

Mange insekter går i dvale for vinteren. De tømmer kroppen for vann, produserer en frysevæske og blir helt inaktive. Noen av disse insektene går i dvale i det som ender opp som juletrær i våre tusenvis av stuer. De gjemmer seg i bitte små hulrom og sprekker i treet, der de kan ligge ubeskyttet for vær og vind igjennom hele vinteren. Når treet kommer inn i den varme julestua, våkner insektene og begynner å krabbe rundt som om våren var kommet. I noen juletrær er det funnet flere tusen insekter.

Hvilke krypdyr finnes i juletrær?

De fleste av insektene som kommer inn med juletreet vil ikke klare å overleve i en tørr og varm stue, og vil dø raskt. Noen insekter, derimot, vil kunne overleve inne i huset ditt. Det betyr likevel ikke at de er farlige eller vil gjøre noen form for skade. Så hvilke insekter kan man forvente å finne i juletreet?

Spretthaler

Disse små, nesten usynlige insektene finnes over hele verden og er ekstremt tallrike. Vanlig tetthet i en norsk barskog ligger på mellom 50-100.000 per m² (kilde: Folkehelseinstituttet). De bringes inn i hus med juletrær, fyringsved, kongler osv. Spretthaler er ikke skadedyr og skal ikke bekjempes. De spretthalene som kommer seg inn med juletrær vil uansett raskt tørke ut og dø.

Biller

Er du veldig uheldig kan fleskeklanner, pelsbiller og museumsbiller bli med juletreet inn i stua. Dette er typer biller som lever utendørs om vinteren, men som også kan overleve inne hvis de blir båret inn med juletreet. Billene gjør heldigvis sjelden noen form for skade (de kan gå løs på matkilder). Grundig støvsuging av dyrene og funnstedet rundt er vanligvis en tilstrekkelig bekjempelse.

Støvlus

De lever av mugg og kan overleve inne hvis det er nok fuktighet. I bolighus er støvlus først og fremst et trivselsproblem, siden de kan forekomme i stort antall på fuktige steder. I kjøkkenskapet kan de også ødelegge og forurense matvarer. Matvarer bør derfor oppbevares tørt og kjølig i tette bokser. Støvlus kan ikke stikke eller bite mennesker.

Fluer

De kan komme seg inn med juletreet, men er heldigvis ikke å betegne som skadedyr. De fleste er så vant til fluer at de nesten er å regne som familiemedlemmer. Fjern potensielle matkilder/levesteder (de liker råtnende organisk materiale), så vil de fleste fluene forsvinne.

Midd

De er overalt i hjemmet ditt og du vil til og med finne de på et falskt juletre. De gjør heldigvis ingen skade, men de kan være sjenerende hvis det myldrer av dem i vinduskarmen eller andre steder i huset. Hvis du tråkker på dem eller på annen måte klemmer de flate, kan det komme rødbrune flekker på lyse tekstiler, tapet eller liknende. Støvsug grundig og du vil redusere bestanden.

Pelsmøll

De kan bli med juletreet inn, men da er du veldig uheldig. Pelsmøllarver angriper samme slags stoffer som larvene til klesmøllet: varer av ull og fjær, tøy, stoppede møbler, filt i pianoer osv. De kan bekjempes med risting og støvsuging og eventuelt ved å varmebehandle plagget eller gjenstanden som er angrepet.

Edderkopper

De er kanskje ekle å se på, men de kan ikke betegnes som skadedyr. Edderkoppene er faktisk våre venner: de er rovdyr og holder andre insekter borte fra huset ved å spise dem. I de fleste tilfeller vil edderkoppene uansett holde seg på treet, og man vil ikke legge merke til dem. Skulle noen vandre vekk fra treet, kan de lage små edderkoppnett på vegger og i tak – men disse kan lett fjernes med støvsuger eller kost. Husk at det i Norge i dag ikke lever edderkopper som er farlige for mennesker.

Er det mulig å fjerne småkrypene fra juletreet?

Noen prøver å spyle og vaske treet fritt for insekter, men det vil bare ødelegge treet. Insektsspray og liknende frarådes, siden dette er brannfarlig og skadelig. Om treet ristes godt før det tas med inn i stua, vil noen av insektene falle av. Men skal du bli kvitt alle insektene, må du nok riste så hardt at alle barnålene faller av også.

Tar du med deg en del av naturen inn i stua, vil insektene følge med. Enten det er via potteplanter, fyringsved, kongler eller juletrær. I de aller fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig å støvsuge og holde huset rent – da gjør du tilværelsen ubekvem for småkrypene, og de vil forsvinne innen kort tid. Husk å kaste støvsugerposen i en utendørs søppeldunk. Hvis det er et plagg eller en gjenstand som er spesielt angrepet, kan du varmebehandle gjenstanden på over 55 grader. Husk at matvarer bør oppbevares tørt og kjølig i tette bokser, og at det generelt er lurt å støvsuge kjøkkenskap i stedet for å vaske. På den måten tilføres det ikke fuktighet, noe som gir bedre levevilkår for insektene.

Unngå kjemiske midler

Hvis de nevnte metodene har dårlig effekt, kan kjemisk bekjempelse være et alternativ. Husk at kjemiske midler også er giftige for mennesker og bruken i størst mulig grad bør unngås.

En skal i bunn og grunn ha ordentlig uflaks for å få et insektproblem på grunn av et juletre. Det beste man kan gjøre er å leve lykkelig sammen med disse bitte små dyrene – og håpe at de har en god jul de også.

Nå tas ullklærne frem, og noen vil oppdage hull i vinterklær som har vært stuet vekk. – Hullene kan komme fra insektangrep, sier biolog i Norsk Hussopp Forsikring.

Finner du hull i ullklærne, kan det ha en mer alvorlig forklaring enn vaskemaskinen. Det kan skyldes at tekstilødeleggende skadedyr, som klesmøll eller brun pelsbille, har sneket seg inn i klesskapet.

– Om sommeren flyr brun pelsbille fra vindu til vindu, og man får insektene inn i boligen. De liker seg godt i klær som ikke brukes, slik som vinterklær som er pakket bort, sier biolog Maren Trones Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring.

– De voksne pelsbillene gjør ikke skade, mens larvene kan gjøre skade ved å spise blant annet ull. Det er imidlertid klesmøllen som det insektet som gjør mest skade på tekstiler i Norge. Typiske tegn på klesmøll er at man oppdager uregelmessige hull i klærne, spinntråder og rester etter kokongen, forklarer biologen.

Kan «fermonbombe» klesmøll

Brun pelsbille og klesmøll er ikke farlige for mennesker. Klesmøllen ødelegger klær av ull og pels, og brun pelsbille kan også ødelegge skinnplagg. For å bli kvitt dem bør tekstiler som tåler det vaskes på 60 grader, eller fryses ned til minst -18 grader i tre-fire dager.

– I tillegg bør man støvsuge og vaske godt i og rundt skapet eller skuffen der ullklærne med hull i lå. Man kan også sette ut fermonfeller for både deteksjon og bekjempelse. Dette er feller som ikke inneholder gift, men luktstoff som tiltrekker seg klesmøll-hanner. Kombinasjonen av disse tiltakene vil løse problemet for de fleste, forklarer Christiansen.

– I noen tilfeller kan angrepet være svært omfattende, for eksempel i store bodområder i boligblokker. Da vil det kunne være nødvendig med bistand av skadedyrbekjemper, og møbler og gjenstander må kanskje sendes på frys. Man vil strekke seg i det lengste for å unngå å bruke gift, og bruker heller «fermonbombing» mot klesmøll, sier biologen.

– Pakk i plastkasser

For å forebygge anbefaler biologen godt renhold. Å støvsuge er bedre enn å vaske, da vasking kan tilføre fuktighet som larvene liker.

– Av hensyn til miljøet er det viktig at vi tar vare på klærne våre, og da bør vi tenke over hvordan vi lagrer klær som brukes kun deler av året. Klær av ull og skinn som pakkes vekk etter vinteren bør lagres i plastkasser som er lukket. Klærne bør være rene når de pakkes vekk, for å minimere tilgangen på næringsstoffer som insektene trenger for å utvikle seg. De liker også klær som ligger i ro, så hvis du ikke har plass til store plastkasser, kan du alternativt jevnlig riste litt på ullklærne dine gjennom sommerhalvåret, sier Christiansen.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser rundt 30 prosent økning av veggedyrbekjempelser i 2022. – Det vil øke mer i år, tror biolog Maren Trones Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring, som gir deg råd om hva du bør se etter.

– At vi reiste mer i fjor viser igjen i antallet veggedyrbekjempelser, sier Christiansen.

I 2019 var det rekordmange veggedyrbekjempelser, mens nedstengingen under korona førte til færre bekjempelser i 2020 og 2021, før det økte igjen i fjor.

– Vi kommer antakelig til å oppleve en økning også i år, men det vil forhåpentligvis ta tid før vi får like mange bekjempelser som i toppåret 2019, sier Christiansen.

5 tips for å unngå veggedyr på reise

• Ikke legg kofferten eller klær oppå eller under hotellsenga. Sjekk også bager nøye hvis barna dine har vært på idrettsarrangement eller lignende.
• Vask alle klærne dine når du kommer hjem, helst på seksti grader.
• Sjekk pc og mobilcover, særlig hvis du har for vane å lade disse på sengekanten. Veggedyr elsker nemlig varme, og kan søke tilflukt i deksel/tastatur.
• Sørg for å oppbevare bagasjen mest mulig lukket, og gjerne på en hylle mens du er på ferie.
• Sjekk rundt sengen og madrassen etter mørke ekskrementflekker. Finner du spor etter veggedyr, gi hotellet beskjed om problemet.
  
  

Tar med seg veggedyr i bagasjen

Veggedyr er et blodsugende insekt, som i motsetning til hva navnet skulle tilsi, oftest befinner seg i sengen. Det er med andre ord riktigere med det engelske navnet «bed bugs». Disse var vanlige og til stor plage i Norge fram til 50-tallet, da de med insektmidler nesten ble utryddet. Nå har mange veggedyr blitt resistente mot insektmidler, samtidig som flere reiser og tar med seg veggedyr i bagasjen hjem.

I 2007 begynte Folkehelseinstituttet (FHI) å føre statistikk over veggedyrbekjempelser i Norge. Siden den gang har tallet økt fram til 2019, da det ble registrert 3058 bekjempelser. Men under pandemien ble det færre veggedyrbekjempelser.

– Pandemien har forstyrret statistikken, noe vi ser i for eksempel tallene for veggedyr. Da vi sluttet å reise, gikk de kraftig ned. Nå er tallene på vei opp igjen, sier FHI-forsker Anders Aak.

Les mer om hvordan du unngår å ta med veggedyr hjem fra reise.

Dette bør du se etter – typiske tegn

Typisk tegn på veggedyr er bitt og reaksjoner på kroppen. Bittene ser gjerne ut som et myggestikk eller utslett.

– Vi reagerer imidlertid forskjellig og det er ikke alle som merker bittene. I tilfeller hvor personen får liten reaksjon på bittene, kan det derfor gå lenger tid før en mistenker veggedyr, sier Christiansen.

Veggedyrene er raske, gjemmer seg godt og kommer stort sett frem kun på natten når vi sover. Derfor kan det i mange tilfeller være vanskelig å få øye på selve insektet. Voksne veggedyr er omtrent på størrelse med en eplestein. De er rødbrune, 5-6 mm lange og 3 mm brede. Siden de er vanskelig å oppdage, er det er ofte mørke ekskrementflekker etter insektene som avslører aktivitet.

– Se etter brunsorte flekker og grupper med små svarte prikker. Disse flekkene kan sees blant annet under laken og under rammeverket på sengen. I tillegg kan de avsløres gjennom at man oppdager små blodflekker på sengetøyet, forklarer biologen.

Dette må du gjøre ved mistanke

Dersom du oppdager eller mistenker at du har veggedyr, er noe av det viktigste du gjør å begrense spredning til resten av boligen. Veggedyr spres blant annet med sengetøy og andre ting som forflyttes i boligen.

– Ta derfor ikke med deg dynen for å legge deg på sofaen, da risikerer du at veggedyrene etablerer seg i stua i tillegg. Prøv også å senke skuldrene. Det oppleves ofte både plagsomt og belastende å få veggedyr, men de er heldigvis ikke farlige, råde Christiansen.

Veggedyr er utfordrende å bli kvitt fordi de er flinke til å gjemme seg, samtidig som de formerer seg fort. I tillegg er de motstandsdyktige mot insektgifter og en vellykket bekjempelse krever ofte en kombinasjon av flere bekjempelsesmetoder. Derfor bør du kontakte forsikringsselskapet ditt eller en profesjonell skadedyrbekjemper for å få has på problemet.

Forsker på veggedyr

Norsk Hussopp Forsikring er spesialist på skadedyrforsikring og et gjensidig selskap, og bruker av overskuddet til å finansiere forskning på nye bekjempelsesmetoder.

– Vi er nødt til å utforske nye og bærekraftige bekjempelsesmetoder på veggedyr. I dag er dette svært kostbare og tidskrevende bekjempelser som profesjonelle firmaer må utføre. Vi håper et forskningsprosjekt FHI nå er i gang med vil gi mer effektive metoder, og mulighet for mer individualisert behandling, sier Christiansen.

Les mer om veggedyr.

Antall veggedyrbekjempelser i årene 2018-2022:

• 2018: 2810
• 2019: 3058
• 2020: 2015
• 2021: 1772
• 2022: 2285

Kilde: Folkehelseinstituttet

Les om metodeutvikling, skadestatistikk og råd om forebyggende tiltak i vår spennende rapport. Norsk Hussopp Forsikring Gjensidige er det eneste forsikringsselskapet i Norge som spesialiserer seg på råteskader, skadedyr og skadeinsekter.

Når lyset forsvinner om høsten og vinteren, kommer skjeggkreene frem. ­– Vi ser flere tusen skadetilfeller hvert år og flertallet av henvendelsene kommer i vinterhalvåret, sier Maren Trones Christiansen, biolog i Norsk Hussopp Forsikring.

Høst og vinter er høysesong for å oppdage skjeggkre, viser tall fra Norsk Hussopp Forsikring. De første skjeggkreene ble oppdaget i Norge i 2013, og antall bekjempelser har eksplodert siden den gang.

Piler over baderomsgulvet

– Du kan finne skjeggkre i hele boligen, og i motsetning til sølvkre klarer de seg også bra i tørre rom. Skjeggkre trives likevel best i fuktige miljø, derfor finner du dem ofte på våtrom. De er lysskye og nattaktive, så du oppdager dem gjerne når du skrur på lyset om morgningen. Da kan man se skjeggkreene pile over baderomsgulvet på vei til hjemmestedet, sier Christiansen.

Skjeggkre er så godt som altetende og kan spise alt fra matavfall, døde insekter, tørre planter, papir, tapet, til andre organiske materialer.

– Skjeggkre er ikke farlige og skaden de kan gjøre i en bolig er minimal, likevel behandler vi dem som skadedyr fordi de oppleves som sjenerende og ubehagelige. De fleste vil slippe å ha kryp pilende rundt i boligen, sier Christiansen.

Forskning gir håp om å bli kvitt skjeggkre

Norsk Hussopp Forsikring, Folkehelseinstituttet (FHI) og skadedyrbransjen har i samarbeid gjennomført et kunnskapsprosjekt for skjeggkre. Forskningen har funnet frem til bedre metoder for bekjempelse av skjeggkre, og nå er Norge helt i front på bekjempelse.

– I forskningsprosjektet fant FHI ut at bruk av forgiftet åte er den mest effektive måten å bekjempe skjeggkre. Før var det vanlig å bruke større mengder forgiftet åte, men nå vet vi at det holder å kun bruke 1 gram. Av hensyn til innemiljøet, er denne metoden mye mer bærekraftig, forklarer biologen.

Kannibaler

– Siden skjeggkre er altetende, så spiser de også hverandre. Skjeggkreet som blir drept av åte inneholder nok gift til å ramme også de som spiser det døde individet. Åten har dermed god effekt i lang tid etter at den har blitt lagt ut, sier Christiansen.

De nye metodene har gitt gode resultater og det er forventet at vekstraten hos skjeggkre vil avta i årene fremover.

Slik unngår du skjeggkre

Enn så lenge må vi fortsatt stri med krypene. Når de først er i hus, er det lurt å tilkalle profesjonell hjelp. Noen ting kan du likevel gjøre selv, for å holde dem ute av hjemmet.

– Skjeggkre kommer ofte inn i boligen gjennom emballasje. De kan bo i pappesker, bygningsmaterialer og lignende. En ting man kan gjøre er å pakke ut nye ting ute og kaste emballasjen så raskt som mulig, sier Christiansen.

– Du kommer også langt med en tett bolig. Reparer gulvbelegg og tett lister, sprekker, rør- og kabelgjennomføring med fuging. På denne måten fjerner du gjemmestedene og begrenser bevegelsesfriheten.

I tillegg forteller Christiansen at det er viktig å redusere tilgang på næringskilder.

– Godt renhold med jevnlig og grundig støvsuging kan holde bestanden i sjakk, og dette vil også virke forebyggende for en rekke andre insekter man kan få inn, sier biologen.

Slik blir du kvitt møll og tekstilskadebiller

Oppdager du hull i ulltøyet er sjansene tilstede for at du har fått besøk av møll eller tekstilskadebiller. Disse småkrypene er både plagsomme og kan gjøre stor skade på tekstiler, spesielt kan det gå utover ulltøyet. 

Foretrekker skitne klær

Tekstilskadedyrene er avhengige av fettstoffer for å utvikle seg. Derfor foretrekker de klær som er møkkete. Ubehandlet ull er også mer utsatt da det inneholder naturlige fettstoffer.

Dette kan du gjøre for å fjerne insektene

Både for møll og tekstilskadebillene er det larvene som gjør skade, og det er disse som må bekjempes. En voksen møll eller en bille er altså ikke ensbetydende med at du har angrep i huset.

Er du så uheldig at du har fått møll i hus er det heldigvis mye du kan gjøre for å bli kvitt småkrypene. For det første bør du finne frem støvsugeren. Eggene sitter som regel løst, er ikke særlig solide og vil forsvinne eller bli ødelagt ved støvsuging. I tillegg anbefales det at klærne ristes godt utendørs. Dersom det er større ting som for eksempel tepper kan du gjerne bruke en teppebanker. Møllen liker ikke store temperaturforskjeller, og utsetter du angrepne plagg for temperaturendringer gjentatte ganger vil møllarvene dø. Er det vinter og minusgrader anbefales det å sette ulltøyet ut i perioder, for deretter å ta det inn, og sette det ut igjen. Møllarvene vil også dø ved klesvask.

Les mer om møll her

Heller ikke tekstilbillene er det så vanskelig å bli kvitt, men det kan ta tid. I likhet med for møll er det aller viktigste for å unngå disse at det er rent. Finn frem støvsugeren og ta en storrengjøring. Vær nøye slik at du ikke glemmer kroker, sprekker etc. Husk også å rengjøre langs lister, bak, under og i møbler og hvitevarer. Og husk å kaste støvsugerposen etterpå. Som møllen liker ikke tekstilbillene kulde, så er det minusgrader kan du ta ut angrepet tekstil, alternativt putte det i fryseren.

Les mer om tekstilskadebillene her

Har du dyr i huset anbefaler vi å sjekke dyrets oppholdssted, seng eller lignende. Dette fordi eventuelt håravfall er en god matkilde for tekstilskadedyrene.

Forebygg og unngå nye angrep

For å unngå nye angrep er det viktig å finne ut hvor insektene oppholder seg. Som regel finner du de på loft og i kjeller eller andre steder hvor tekstilene oppbevares. Det er verdt å ta jobben med å lete slik at du ikke risikerer nye angrep. I tillegg bør en sørge for å fjerne næringsgrunnlaget. Generell god rengjøring er forebyggende.

Tips for bekjempelse:

• Støvsug grundig
• Rist klær og angrepet tekstil godt
• Utsett angrepet tekstil for temperaturendringer
• Sjekk husdyrets oppholdssted ekstra nøye
• Frys eller vask angrepet tekstil

Kjennes veggen inne kald og fuktig, kan det være tegn på fukt- eller råteskader. Det finnes også andre tegn du kan føle på kroppen, som avslører både muggsopp, skadedyr og insekter.

Du kan føle symptomer på mugg

En rekke undersøkelser har vist en sammenheng mellom fuktproblemer i bygg og økt forekomst av luftveissymptomer som hoste og piping i brystet. Man kan også bli tett i nesa, snufsete og oppleve symptomer som trøtthet og hodepine.

– Det er muggsopp, eller mykotoksiner, man reagerer på. Enhver råteskade begynner med muggsopp, så hvis man for eksempel opplever forkjølelsesliknende symptomer hver gang man er på hytta, kan det være tegn på fukt- eller råteskader der, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Du kan forsikre deg mot råteskader og skadedyr. Norsk Hussopp Forsikring har mer enn 80 års erfaring og er markedsledende på forsikring av råteskader og skadeinsekter. Les mer om: Råte- og skadedyrforsikring

Kjellerlukt

I gamle hus med råkjeller, kjenner man ofte en karakteristisk lukt som skyldes fukt og mugg. En fuktig kjeller lukter litt jord. Luften kan føles tung og massiv, og man kan kjenne at nesa tetter seg til.

– For å bli kvitt kjellerlukten, kan man begynne med å sette inn en avfukter. Hvis symptomene vedvarer, bør man sette inn ytterligere tiltak, råder Magerøy.

Kjennes på veggene, lufta og temperaturen

Hvis vegger eller andre overflater føles kalde og fuktige, kan det også være tegn på begynnende fukt- og råteskader.

– Temperaturforskjeller i et kaldt rom kan skape kondens og mugg. Bak sengen eller kommoden mot yttervegg på soverommet vil luften stå stille, og det kan dermed oppstå fukt og kondens på veggen. Kondens i seg selv er ikke farlig, men hvis kondensen er vedvarende kan den forårsake muggsopp, fukt og på sikt råteskader, forklarer Magerøy.

Følelsen av skadedyr og ubudne gjester på soverommet

Også skadedyr kan føles på kroppen. Noen reagerer allergisk på skallrester fra kakerlakker.

– Kakerlakker skifter skall (kutikula), og deler av dette kan virvles opp i inneluften og gi allergiske reaksjoner.

Veggedyr kan også merkes på kroppen. Har du veggedyr på soverommet, vil de suge blod om natten og du kan se bitt og blodflekker, og oppleve kløe og røde merker.

En annen ubuden gjest på soverommet er fuglelopper.

– Hvis fugler har bygget rede på loftet, kan de ofte dra med seg fuglelopper inn. Når fuglene flytter fra redet, blir de sultne loppene igjen. Er det dårlige tider for fugleloppene på loftet, vil lete etter en annen vert. For eksempel de som bor i huset, særlig hvis de har soverom i nærheten.

Veggedyr stikker kun kroppsdeler som er eksponert. Du vil derfor bare oppleve stikk på kroppsdeler som ikke er tildekket av dyne eller klær. Lopper derimot går også under dyna og biter typisk langs trusestrikken.