Forebygg utvendige råteskader

Norge har et klima som utsetter husene våre for store påkjenninger. Utvendig treverk må vedlikeholdes for å unngå råte. Ved jevnlig kontroll av huset kan en oppdage og avverge tilløp til skader tidlig. Det kan spare både tid, penger og belastningene som følger en skade.

Klimaskjold

Ved å etterse og vedlikeholde husets «klimaskjold», altså husets ytre bestående av kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører, kan man avverge råteskader. – Det er heller ikke så vanskelig å sjekke om du allerede har fått en råteskade på dette, sier fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring, Øyvind Magerøy.

En enkel oppgave

Det behøver ikke ta mer enn maksimalt 30 minutter en gang per år å ta en sjekk av huset. Jo før du oppdager tilløp til en skade og får satt i gang utbedring, desto større er sjansene for at du slipper unna med småreparasjoner. En årlig sjekk er med andre ord en fornuftig bruk av tiden for å unngå og forebygge råteskader.

Les også: Økning i råteskader | Slik sjekker du boligen din

Sjekkliste for utvendig kontroll av hus

Kledning:

• Påse at kledningen er tett. Det skal ikke være åpninger, sprekker eller lignende.
• Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
• Kjenn og se i underkant av kledning om det er malt, tørt og fast.
• Kontroller bunnsvill (bjelke lagt på grunnmur) med en spiss gjenstand skrått inn under kledningen. Den skal være skal være fast.

Tak:

• Sjekk at takpapp ikke er skadet. Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder.
• Undersøk at takstein er hele og uten skader og at det ikke er sprekker eller åpninger inn.
• Mose og vekst på tak bør fjernes.
• Sjekk at beslag er tett og helt.

Vindu, dør og inngangsparti:

• Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, dryppkant og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
• Dersom trapp, inngangsparti, balkong, terrasse eller lignende er bygget tett opptil kledning bør dette kontrolleres ekstra nøye.

Les mer om: Råteskader | Kan få store økonomiske konsekvenser

Uavhengig av om du bor i nytt eller gammelt bygg så bør du sjekke loftet ditt for å unngå ubehagelige overraskelser i form av mugg eller råte.

Publisert: 12. februar 2019

– Vi er i en årstid med litt lavere temperaturer, samtidig som det ofte er høy fuktighet. Når vi skrur opp varmen inne kan det være lurt å ta en ekstra titt. Du kan ha et luftig og fint loft i mange år, så kommer det en mild og fuktig vinter og de første varseltegnene som lett misfarging kan dukke opp, sier Svein Stormoen som er skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Viktig i både nye og gamle bygg

I tillegg til å sikre loftet mot faktorer utenfra som regn og snø, så er det viktig å ha et godt ventilert kaldloft. I eldre bygg siger det ofte varm luft opp på loftet fra bad, kjøkken og vaskerom. Luften kjøles så ned og kondenserer. I nyere bygg har man en tettere og bedre isolert konstruksjon for å unngå varmetap, men som fører til at det blir kaldere i ytre del av takkonstruksjonen.

– Det er ren fysikk som tilsier at luften bare kan inneholde en viss mengde fuktighet ved en viss temperatur. Når det blir kaldere ute faller lufttemperaturen, og med det luftens evne til å holde på fuktighet. Kondensering kan vel så gjerne skje på loft av nyere dato, sier Stormoen

Slik sikrer du deg

Misfarging, svertesopp og mugg kan gi store konsekvenser på kort tid og dekkes ikke av bygningsforsikringen. Hvor raskt dette skjer avhenger av fuktighet og temperatur. Norsk Hussopp Forsikring får henvendelser gjennom hele året, men hovedtrykket er på vinteren. Stormoen anbefaler en sjekkrutine etter sesongene.

Når det er varmt om sommeren så bør du møte et tørt og fint loft. På senhøsten skal du se etter fuktighet og på vintertid kan du se etter rim. Får du problemer er det viktig å søke råd. Kanskje holder det å fikse årsakene til kondensen. Er det bare snakk om misfarging kan det stort sett vaskes bort.

Loftets sjekkliste

• Sjekk loftet ditt jevnlig.
• Sjekk at tak og loftsluker er tette.
• Sjekk at rør og kanaler fra innvendige rom er ført over tak.
• Har du pipe bør du sjekke rundt den også.
• Sørg for god fukttransport ut med avtrekk og ventiler.

Les mer og forebygging av råteskader og fukt

Hvert eneste år et det tusenvis av norske hjem som får problemer med fukt, muggsopp, svertesopp eller ulike råtesopper. Daglig kommer det henvendelser fra forsikringstakere som enten har eller mistenker råteskader på hus eller hytte. Lukt er ofte det første varseltegnet.

Jo før jo bedre

Jo før man oppdager en begynnende skade og får satt i gang tiltak, jo større er sjansen for at du slipper unna med småreparasjoner.

– Det krever både erfaring og kompetanse for å vite hvor man skal lete og hvilke tegn man skal se etter, men mye kan man også oppdage selv. Råteskader oppstår ofte på steder hvor det kan være vanskelig å komme til og lukt er ofte det første tegnet på et fuktproblem i huset, forteller Svein Stormoen skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Disse luktene bør du være oppmerksom på

Fukt og råte lukter forskjellig avhengig av hvilken tilstand den er i, hvor langt det har fått utviklet seg og hvilken type sopp som har angrepet. Kjelleren er et av de vanligste stedene i huset å finne fukt, og den såkalte «kjellerlukten» er lett å kjenne igjen.

Kjellerlukt

– Kjellerlukt kan være et tegn på at du har et fuktproblem i huset. Fukt er en forutsetning for utvikling av råteskader da råtesoppene er avhengig av fukt for å utvikle seg. Årsaken til soppdannelser i bygninger er derfor hovedsakelig fuktproblemer, forklarer Stormoen.

Lukten av fersk sjampinjong

Under kraftige angrep av ekte hussopp kan det oppstå en lukt som minner om fersk sjampinjong , den vi bruker i matlaging.

– Den litt rare lukten av sopp i huset kan være råtesopp som har angrepet. Ser du i tillegg støv som ligner på kanel er det ganske sikkert ekte hussopp. I slike tilfeller bør det gjøres umiddelbare tiltak, sier Stormoen.

Jordlukt

Jordlukt er en tredje lukt som kan være tegn på råteskade. Denne lukten kan minne om en potetkjeller eller jordkjeller.

– Stormoen forteller at jord er biologisk avfall som i likhet med råteangrepet treverk er nedbrutt materiale. Det er altså det nedbrutte materialet som avgir det vi omtaler som «jordlukt».

Mugglukt

En av de vanligste og kanskje mest gjenkjennelige luktene er mugglukten. Denne lukten er ikke noe direkte tegn på en råteskade, men både mugg- og råtesopper er avhengig av fukt.

– Steder hvor det er mugg har et fuktig miljø hvor også råtesopper kan trives og utvikles. Imidlertid så krever råtesopper høyere fukt over lengre tid enn muggsopper for å utvikles. Oppdager du mugg i huset anbefales det å finne årsaken til problemet, så er man sikker på at det ikke er grobunn for råtesopper og påfølgende bygningsskader, sier Stormoen.

Oppdager du råteskader i huset bør du kontakte forsikringsselskapet så snart som mulig, spesielt om du mistenker ekte hussopp da dette er en råtesopp som kan gjøre stor skade. Overflatesopper som mugg- og svertesopper er ikke dekket av forsikring da disse ikke har nedbrytende evner på treverket.

Her finner du mer informasjon om forebygging mot råteskader

Mange er ikke klar over at de har en krypkjeller under stuegulvet. Her kan muggsopper, råtesopper og skadedyr trives.

Publisert: 26.04.2018

Det finnes rundt 350 000 krypkjellere i Norge. Ikke alle er klar over at deres hus har en, mener skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring, Svein Stormoen.

– Vi opplever at det er først når huseieren oppdager fuktskader i huset, og skjønner at det stammer fra et sted under stuegulvet, at de blir de oppmerksomme på at de har et kjellerrom, sier Stormoen.

Slike lave kjellervarianter er ofte uten inngang. De er vanskelig å se med mindre man vet at de er der.

– Krypkjellerne er et resultat av at det bygges nær grunnen, rett på en grunnmur. Konstruksjonen kan fungere godt, men den kan også by på problemer, særlig hvis det gjøres oppussingsarbeider, sier Stormoen.

Så lenge kjellerrommet har naturlig utluftning vil mye av fukten forsvinne av seg selv. Men hvis det etterisoleres eller legges et tettere gulv, gjerne over det gamle gulvet, vil krypkjelleren bli tett, og fukten slipper ikke ut.

Muggsopp og råteskader

– Vi ser mange eksempler på krypkjellere som er hardt angrepet av muggsopp og råteskader, eller som har feil som burde utbedres, sier Stormoen.

Stripet borebille er et skadedyr som trives i høy luftfuktighet. Den borer ganger i treverket.

– I verste fall kan konstruksjonen ødelegges av råte og skadedyr. Det kan bli svært kostbart hvis hele bjelkelaget må byttes ut, sier han.

For beboerne i huset kan et fuktproblem i krypkjelleren være direkte helseskadelig.

– Når luften fra krypkjellere med muggvekst stiger opp i boligen, skaper den dårlig inneklima. Hodepine og tett nese kan være et resultat av store mengder muggsporer i luften, sier Stormoen.

Les også: Hvorfor oppstår mugg og hvordan unngå det?

Hva gjør du?

Har du et fuktproblem i kjelleren, kan en avfukter være en god løsning. Det er et apparat som fører fuktig luft ut av rommet og gir tørr luft tilbake til krypkjelleren.

– Fuktigheten kommer gjerne fra grunnen i kjelleren eller den trenger inn via en utett mur. I noen tilfeller føres fuktigheten inn fra luften som ventileres inn. Det kan være lurt å kartlegge årsaken til fuktigheten før du bestemmer deg for å sette i gang tiltak, sier han.

Er du usikker på hvor stort problemet er, eller hva det skyldes, kan det være lurt å få profesjonelle til å se på det.

– I noen tilfeller kan fuktskadene ha utviklet seg over flere tiår. Istedenfor å få panikk og gjøre forhastede tiltak, er det bedre å utrede problemet og finne gode og varige løsninger, sier Stormoen.

Krypkjellere bør aldri brukes til å oppbevare materialer eller annet, men holdes tomme og luftige.

Dette bør du sjekke:

• Først, finn ut om du har en krypkjeller.
• Finn en vei inn til kjelleren, eventuelt må du lage en inspeksjonsluke inn til kjellerrommet.
• Bruk nesen for å lukte om det er mugg og fuktighet i luften.
• Ser deler av konstruksjonen inne i kjellerrommet råtne ut, eller har rast ned, er det et sikkert tegn på skader.
• Bruk en lommelykt for å oppdage soppangrep på vegger og i tak.
• Stikk en kniv i de ulike trematerialene. Er det fast og fint er det ikke noe problem. Smuldrer det opp, er det tegn på råteskade.

Les mer om krypkjeller og årsaker til råteskader i krypkjellere her

De fleste har et forhold til forsikring, men vet ofte ikke så mye mer enn at det er viktig å forsikre det man eier. Det som er spesielt med råteskader er at de ofte utvikles i det skjulte og de aller fleste skadene utvikles over flere år. Dette medfører at lang forsikringstid gir bedre sikkerhet.

Publisert: 23. november 2017

Viktigere enn mange tror

For de aller fleste er bolig den desidert største økonomiske investeringen de gjør, og det vil være betryggende å være forberedt hvis noe skulle skje. Å ha en forsikring mot råteskader og skadedyr er viktigere enn mange er klar over.

– Skader forårsaket av treødeleggende råtesopper, som for eksempel ekte hussopp og kjellersopp, er spesielle fordi slike skader utvikles over lang tid, normalt flere år, med høy fuktpåkjenning på treverket. I tillegg tar det ofte lang tid før skadene oppdages da de ofte utvikler seg skjult inne i konstruksjonen, sier Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Lang forsikringstid er viktig

Et vanlig forsikringsprinsipp er at skader utenfor forsikringstiden ikke dekkes, dette er noe de fleste er klar over. Det er naturligvis for sent å forsikre bagasjen sin når kofferten allerede er forsvunnet, innboet etter at tyvene har vært på besøk, eller bilen etter at den har vært i en kollisjon.

–    Stormoen forklarer at en utfordring med denne typen skader er at de gjerne utvikles over lang tid. Dersom skaden eksempelvis har utviklet seg over 8 år, men forsikringstakeren bare har hatt forsikring i deler av denne tiden, vil det naturligvis måtte gis en reduksjon i erstatningen Det er dessverre ikke er mulig å forsikre seg tilbake i tid for skader som allerede har skjedd.

En takstmann kan i de fleste tilfeller gi en vurdering av hvor lang skadeutviklingstiden er. Dette innebærer at jo lenger forsikringstid en har, jo bedre sikret er huseieren. I de få tilfellene hvor det er usikkerhet i forhold til utviklingstiden kommer dette alltid forsikringstakeren til gode.

–    Vi er her for å hjelpe når uforutsette hendelser oppdages, men i de tilfeller hvor den skadelidte ikke har tilstrekkelig dekningstid kan vi dessverre ikke hjelpe fullt ut, sier Stormoen.

Les mer om: Råteskader

Huseiers ansvar

Selv om man har de riktige forsikringene er det gjerne en stor påkjenning dersom man blir utsatt for denne typen skader.

–    Et viktig moment et også at forsikringstaker har et vedlikeholdsansvar. Dette er det dessverre mange som glemmer, sier Stormoen.

Som huseier er det viktig at man tar ansvar for å holde huset i orden. Dette innebærer å forebygge skader ved utette tak og vegger, samt sørge for at takrenner, nedløp og taksluk vedlikeholdes og renses. I tillegg skal synlige mangler utbedres umiddelbart, eksempelvis synlige lekkasjer eller manglende takstein.

–    Sluntrer man unna viktig vedlikehold og huset står med mangler i klimaskjoldet over tid, vil du garantert få en råteskade i løpet av noen år. Det er mye å huske på når man er huseier, men da unngår man også unødvendige og lite hyggelige overraskelser, forteller Stormoen.

Dette gjorde Marianne da hun fikk råte i huset

I mai 2015 skulle Marianne Flåtten Marthinsen ta en storrengjøring på kjøkkenet. Det gikk ikke helt etter planen, for på veggen bak skuffen under oppvaskbenken kunne det like godt ha stått skrevet SOS i store bokstaver.

Glemte forsikringen

– Jeg skjønte først ikke hva det var, for det luktet ikke sopp. Jeg så et tynt, hvitt belegg, og viste det til mannen min da han kom hjem, sier Marianne.

Sammen dro de frem kjøkkeninnredningen, og så at angrepet var omfattende.

– Vi trodde først det var tørråte, og satte i gang med å fjerne byggmassen som var angrepet. Forsikring tenkte jeg ikke på engang, sier Marianne.

Hun og mannen Ivar Dillan bor på familiegården hennes fra 1940-tallet, og paret har brukt de siste fem årene på å totalrenovere huset. Derfor kom soppangrepet som et ekstra stort sjokk.

Et sjokk

– Vi er godt vant til å jobbe i huset selv, men skjønte fort at dette var for alvorlig for oss å håndtere. Vi så at deler av isolasjonen under gulvet hadde rast ned og at gulvet under hele kjøkkenet var angrepet, til tross for at det var nytt i 2012. Jeg ringte til forsikringsselskapet, men var slett ikke sikker på å få hjelp. Man hører jo så mye om forsikringer som ikke dekker det man har behov for, og jeg var redd for at dette skulle være et av de tilfellene. Det hadde det også blitt dersom jeg ikke hadde hatt en egen råte- og skadedyrforsikring, sier hun.

Lykketårer

Ekte hussopp er et tilfelle som vanlige husforsikringer ikke dekker. Det viste seg at halve huset til Marianne og Ivar, samt en del av muren under huset var angrepet. Etter at Norsk Hussopp Forsikrings takstmann kom for å evaluere skaden, gikk Marianne i kjelleren.

– Det var mentalt krevende å se at huset du er glad i, og har brukt mye energi og penger på å restaurere, er ødelagt av sopp. Her har jeg tilbragt barndomssomrene mine, og her ønsker jeg å gi barnebarna mine barndomssomre. Usikkerheten rundt fremtiden kom krypende, for hvem har sparemidler til å ta fatt på et slikt prosjekt selv? Da takstmannen kom tilbake med beskjed om at de ville dekke alle utgifter, satte jeg meg ned på trappa og gråt. Lettelsen var enorm. Forsikringen reddet oss, sier hun.

Les mer om Ekte hussopp

Sommerlykke

I dag står huset soppfritt og ferdig. Fagarbeiderne brukte sju måneder på prosessen, ettersom jobben vokste i takt med at de fant nye forgreininger av soppen. Det skulle vise seg at den hadde sitt utspring i grunnmuren, noe som ikke er sjeldent i hussoppsaker.

Etter at Marianne og Ivar totalrenoverte det gamle huset ble det tettere, og dermed økte fuktigheten inne. Resultatet var et perfekt klima for hussoppen som ikke nølte med å gå til angrep på treverket.

– For første gang på lenge kjenner jeg på livsgleden igjen. Sommeren 2015 ble et mareritt, men nå gleder jeg meg bare til å kose meg i huset med familien, sier Marianne. De har investert i et avfukteranlegg, og fagfolkene har lagt plast og impregnert med et soppdrepende middel for å forhindre nye angrep.

– Vi har også fått beskjed om å holde jevnlig øye med forholdene i krypkjelleren, men vi skal ikke ha noen kikkerunde inn der før vi har hatt en etterlengtet ferie, ler hun.