Rådene du trenger for å unngå skjeggkre

Skjeggkre er nattaktive insekter som kun lever innendørs i Norge. Skjeggkreet har levd i norske boliger i noen år, men de siste årene har omfanget av problemet økt. Heldigvis er det flere ting du kan gjøre for å unngå å få skjeggkre. Har du allerede fått de i hus er det tiltak du kan gjøre for å redusere omfanget.

Publisert: 23. november 2018

Forskjellen på skjeggkre og sølvkre

Skjeggkreene kan minne om sølvkre men er både større i størrelse og har mer hår. De trives aller best under fuktige forhold, men kan leve i hele boligen. Opplever du at insektent klatrer eller faller ned fra høyden, for eksempel fra taket, er det antakelig skjeggkre du har med å gjøre. Mer informasjon om forskjellen kan du lese om her.

Slik unngår du skjeggkre:

For å unngå å få de inn i boligen er det viktigste du kan gjøre å ikke ta dem med deg hjem. De bor gjerne i pappesker, bygningsmaterialer og lignende. Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre – ikke ta det med inn! Har du allerede fått insektene i hus er det heldigvis mye du selv kan gjøre for å redusere problemet.

Dette kan du gjøre selv:

• Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall insekter.
• Støvsug ofte for å fjerne mattilgang.
• Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister.
• Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre, men likevel kan reduksjon av fuktige forhold i boligen være med på å gi dårligere levevilkår og lavere populasjonsvekst.
• Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Siste forskning viser at bekjempelse med bruk av forgiftet åte er den mest effektive behandlingsmetoden (krever profesjonell utførelse).

Les mer om skjeggkre her.

Norske forskere jakter en effektiv bekjempelsesmetode mot skjeggkre. Resultatene hittil er lovende.

I løpet av de siste årene har skjeggkrebestanden eksplodert i Norge. I Fra 2016 til 2017 ble antallet bekjempelser tredoblet, og trenden ser ut til å fortsette, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

– Skjeggkre er blitt et samfunnsproblem. Vi vet fortsatt for lite om dem, spesielt om hvordan man blir kvitt dem effektivt. Derfor leter vi nå etter gode løsninger, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Et nytt forskningsprosjekt på skjeggkre jakter på den beste utryddelsesmetoden. Prosjektet styres av Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsikring, med støtte fra en faggruppe rekruttert fra hele skadedyrbransjen.

I Folkehelseinstituttets laboratorier kryper hundrevis av små insekter, uvitende om hvilken skjebne som venter dem.

– Vi er i ferd med å teste alle kjente bekjempelsesmetoder for å måle effekten av dem. I løpet av to år regner jeg med at vi får mange gode svar, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet.

Nærmer seg løsningen

Det finnes hovedsakelig tre måter å bekjempe skjeggkre på: fange dem i limfeller, sprøyte med gift og lokke dem med forgiftet åte.

– Foreløpig tyder mye på at limfellene ikke er effektive nok, mens å sprøyte med gift er litt for risikabelt for beboerne. Den mest lovende metoden ser ut til å være forgiftet åte, sier Aak.

Ved å bruke åte reduseres risikoen for å forgifte de som bor i huset, samtidig som metoden gjør kort prosess med de skjeggkreene som biter på. Man vet hvor giften er plassert og kan enkelt fjerne den.

Ulempen med åtebehandlingen er at det tar lang tid. Skadedyrbekjemperne må inn flere ganger, og da løper kostnadene.

– Dersom beboerne kan plassere ut åtene forsvarlig selv, blir det enklere å gjennomføre. Det krever ikke all verdens kunnskap. De profesjonelle kan bidra med veiledning, og så kan beboerne gjøre resten, sier Aak.

Forskningsprosjektet på skjeggkre skal fortsette i to år til, før den endelige utryddelsesmetoden forhåpentligvis kan presenteres for allmenheten.

Skjeggkreinvasjonen kom brått på skadedyrbransjen og forsikringsbransjen. Det har vært mye prøving og feiling blant bekjemperne.

– Jeg tror vi skal finne en måte å bekjempe dem på, eller i hvert fall hindre dem i å spre seg videre. Det er viktig at løsningene er mest mulig giftfrie og gjennomførbare for beboerne, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Ligner sølvkreet

Skjeggkreet ble funnet for første gang i Norge i 2013, og bærer flere likhetstrekk med sølvkreet. Det er større, mer «skjeggete» og har lengre haletråder.

I motsetning til lillebroren som er å finne på badet, trives skjeggkreene i hele huset. Insektet er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv.

– Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det som psykisk terror når det kravler og kryper rundt i huset, sier Stormoen

I tillegg skaper de hårete insektene problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne konflikter i ettertid.

Les også: Skjeggkre foretrekker nye hus

Råd mot skjeggkre

Det viktigste du kan gjøre er å unngå å ta med deg skjeggkre hjem. De bor gjerne i pakkesker, bygningsmaterialer og lignende.

– Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre – ikke ta det med inn, sier Stormoen.

Har du allerede fått skjeggkre i hus, bør du kontakte et skadedyrfirma. I tillegg er det mye du selv kan gjøre for å redusere problemet:

1. Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall skjeggkre.
2. Støvsug ofte for å fjerne mattilgang.
3. Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister.
4. Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre. Likevel kan reduksjon av fuktige forhold i boligen hjelpe.
5. Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Les mer om skjeggkre her