Veggedyr – vår følgesvenn og fiende

Veggedyret er i dag en ekte «cosmopolitan» – de lever over hele verden og føler seg hjemme bare de finner en varm seng. Men la oss spole tiden litt tilbake: Hvordan har det ubehagelige samlivet mellom menneske og veggedyr egentlig oppstått?

Veggedyrets historie

Veggedyr er etterkommere av blodsugende parasitter som lever på flaggermus. For over 3 500 år siden levde menneskene i huler, og i hulene bodde det flaggermus. På et tidspunkt gjorde antakelig noen av veggedyrenes forfedre et vertsbytte fra flaggermus til mennesker, og siden har de vært vår følgesvenn – eller fiende.

En av de tidligste bevisene på veggedyr hos mennesker er faktisk funnet blant egyptiske arbeidere og soldater som levde på Tut’ Ankhamuns tid for 3 500 år siden. Filosofene Aristoteles og Aristophanes har også skrevet om veggedyr flere hundre år f. Kr. Symbiosen mellom menneske og veggedyr eksploderte imidlertid ikke før den industrielle revolusjon på midten av 1700-tallet – for med stabile innetemperaturer, bedre hus og høyere befolkning levde veggedyrene i paradis.

En ekte cosmopolitan

I dag er veggedyret en ekte «cosmopolitan» – de lever over hele verden og føler seg hjemme overalt, bare de finner en varm seng. Veggedyr lever av å suge blod. De spiser hver 3. til 7. dag, og det er vanlig at de legger mellom 5-20 egg etter hvert måltid. Et veggedyr kan leve i over 18 måneder og i løpet av den tiden legge over 200 egg. Dødeligheten til eggene er lav, ca 97% av eggene klekker. Er forholdene gode, kan derfor ett veggedyr bli til over 12 000 veggedyr i løpet av ett år!

Er veggedyrene farlige for oss mennesker?

Så vidt vi vet er ikke veggedyr i stand til å overføre smittsomme sykdommer mellom mennesker. Men bittene kan være svært irriterende, og hvis man klør mye på bittstedene kan dette føre til sekundære infeksjoner.

Mest av alt er det en psykisk belastning å ha blodsugende kryp i hjemmet. For noen kan det oppleves som svært traumatisk, og flere sliter også med posttraumatisk stress i en lengre periode etter at veggedyrene er borte.

Hvordan bekjemper man veggedyr?

I 1939 oppdaget den sveitsiske kjemikeren Paul Müller DDT, et kjemisk stoff med en nervelammende virkning. I etterkrigsårene ble DDT lenge sett på som et vidundermiddel i flere sammenhenger. Stoffet fungerte som et insektdrepende middel og utryddet nesten veggedyr og andre insekter.

Men vidundermiddelet viste seg dessverre å være for godt til å være sant. I 1962 skrev marinbiologen Rachel Carson boken «The silent spring», en bok som avslørte hvordan DDT er en fare for miljøet. Hun hadde funnet at DDT langsomt brytes ned i naturen, hoper seg opp i næringsnettet og dreper amfibier, insekter og fugler. Forskningen viste også at stoffet kan føre til kreft og misdannelser hos mennesker. DDT ble derfor forbudt i Norge i 1970.

I Norge i dag brukes pyretriner – et kjemisk stoff utvunnet fra planten crysanthenum, eller kjemiske kopier kalt pyrethroider, for å bli kvitt veggedyrene. Disse stoffene er ikke farlige for mennesker, men de påvirker insektenes nervesystem på omtrent samme måte som DDT.

Betyr det at vi har funnet løsningen på veggedyr-problemet? De senere år har det dessverre vist seg at mange veggedyr har utviklet en resistens mot DDT og andre kjemikalier med tilsvarende egenskaper – blant disse også pyretriner og pyrethroider. Dette har skjedd ved naturlig seleksjon. De kjemiske stoffene fungerer derfor ikke som bekjempelsesmetode alene.

Så hvordan blir man kvitt veggedyr i dag? Er alt håp ute? Det har kanskje blitt vanskeligere å bli kvitt veggedyr, men det er slettes ikke umulig. Løsningen er å bruke flere ulike metoder på én gang: høy varme, kulde, damp og kiselgur – samt kjemiske stoffer. På den måten vil man også få bukt med de veggedyrene som er resistente mot pyretriner og pyrethroider.

Er de overalt?

De siste årene har det blitt registrert flere og flere veggedyrtilfeller i Norge, men problemet er heldigvis ikke så stort som i utlandet. I USA er det funnet veggedyr på t-banen, kinoer, fly og til og med i prøverom i butikker. Det største problemet er likevel på overnattingssteder – og selv de mest velholdte hoteller kan ha veggedyr.

Betyr det at vi skal slutte å reise? Nei, det gjør ikke det – det finnes nemlig mange forhåndsregler man kan ta for å forhindre at man tar med seg veggedyr hjem fra ferie.

5 tips for å unngå veggedyr på ferie:

• Ikke legg kofferten på eller under hotellsenga.
• Hold bagasjen mest mulig lukket, og gjerne på en hylle.
• Se etter mørke ekskrementflekker på madrassen. Si ifra til hotellpersonalet hvis du ser spor, og bytt rom eller evt hotell.
• Vask alle klærne når du kommer hjem, helst på seksti grader.
• Har du for vane å legge PC-en og mobilen på senga? Slutt med det! Veggedyr elsker varme og kan søke tilflukt i deksel og tastatur.

God tur!

Basert på foredrag av biolog Luka Natassja Olsen.