Se etter disse tegnene for å oppdage insektangrep og råteskader
Hvis du bruker øynene godt og vet litt om hva du skal se etter, kan synet kan hjelpe deg med å avdekke både råteskader, insektangrep, mus og rotter. Det er alltid lurt å være føre var og å følge med på hvordan det står til med konstruksjonene i egen bolig.
Sist oppdatert: 22. mai 2020
Tegn på råtesopper
Hvis du vil avverge tidlige skader kan det lønne seg å besiktige huset der råteskader oftest oppstår. Ekte hussoppangrep begynner for eksempel nesten alltid i krypkjellere, eller i områder hvor treverk kommer i direkte kontakt med betongen. Derfor kan det være lurt å gå ned i krypkjelleren og se om det er mye mugg, sorte merker etter svertesopp, annen misfarging på treverket, eller tegn på fuktighet.
– Når vann trekkes inn i treverk ser man ofte skjolder på treverket. Hvis du finner et hvitt belegg som virker organisk, så kan det være et faretruende tegn på at konstruksjonen er angrepet av hvit tømmerkjuke (Antrodia sinousa). Tidligere ble hvit tømmerkjuke kalt hvit tømmersopp, forklarer Øyvind Magerøy som er fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.
– Én ting er synet, men du vil fort kjenne at noe er galt hvis du bruker nesa i tillegg, for det er mulig å merke om luften er veldig fuktig. Over tid oppstår det likevekt mellom luftfuktighet og trefuktigheten. Hvis det eksempelvis er 85 prosent luftfuktighet over lenger tid, vil treverket kunne magasinere 20 prosent trefuktighet. Da ligger forholdene til rette for å utvikle råteskader, for det er ved de nivåene noen råtesopper etablerer seg første gang. Når de først har fått etablert seg, vil de kunne utvikle selv om luftfuktigheten skulle synke under 85 prosent, legger Magerøy til.
Barkebiller, blåbukk, husbukk, borebille, kjempetreveps og snylteveps
Det er mange småkryp som setter synlige spor etter seg i form av gnagespon. Barkebiller og blåbukk spiser en del av vårveden og barken på stokken. Hvis du har en stokk hvor litt av barken sitter igjen, så har du akkurat slike forhold som disse insektene er ute etter, siden det er denne kombinasjonen de trenger for å overleve. I avføringen vil du også kunne se at det er lyse og mørke partier om hverandre. Ekskrementene blir nærmest som et kart som viser at de både har spist bark og vårved.
– Husbukken og borebilla spiser bare ved, og restene kommer ut som hvitt mel. Mengden avhenger av hvor lenge de har holdt på, og det er gjerne når de skal forlate konstruksjonen at man ser boremelet som drysser ut av flygehullene. Kjempetreveps ser skremmende ut med sin store «brodd», men er helt ufarlig. Hunnen kan bli opptil 44 mm lang, med et stort eggleggingsrør. Disse legger egg i tørkesprekker i treverk, og larvene spiser seg gjennom veden på samme vis som husbukk og borebiller. I noen tilfeller kan det også være snyltevepsen som gjør at melet drysser ut av flygehull. Den bruker de samme gangene i treverket for å spore opp larver som den legger egg i, og da dytter de ofte ut en del av boremelet for å komme inn, sier han.
Husbukk- og borebilleangrepene kan vare svært lenge, kanskje så lenge som 60 eller 70 år. Da er materialene så ødelagt at de nesten ikke har styrke igjen.
Maur og stokkmaur
I Norsk Hussopp Forsikring kjenner de til et tilfelle der en hytteeier kom til hytta og fant masse gnagespon på gulvet. De sopte det sammen og fylte en hel bærepose. Det viste seg at det var store mengder stokkmaur som hadde etablert seg i mønestokken oppe under taket. Der hadde de virkelig tatt for seg siden det var godt og varmt oppe i høyden under takmønet da vårsola stekte. Skadene viste seg heldigvis å være svært begrenset, selv om de store mengdene med gnagerspon ga uttrykk for en stor skade. Hvis et slikt samfunn forflytter seg inn kan de bestå av tusenvis av stokkmaur, og da kan de gjøre store skader på kort tid. Stokkmauren etterlater ikke finmalt støv, men trespon, eller liten sagflis som de river løs og skyver ut.
– Vanlig maur kan man ofte også finne synlige spor etter. I noen tilfeller kan det være isoporkuler som plutselig dukker opp. Maur kan nemlig godt finne på å flytte inn i isoporomgivelser, for eksempel under hytter. Der er de trygge, vernet for andre dyr, og dersom det også er varmekabler i hytta vil de finne seg godt til rette der inne mens de bygger samfunnet sitt, sier fagsjefen.
Rotter, mus og flaggermus
Disse gnagerne kan etterlate mange spor som vi kan se med det blotte øyet. Nettopp fordi de er gnagere, og fordi de er nysgjerrige og gnager på ting for å finne ut hva det er, så er det veldig vanlig å finne gnagemerker på alt fra ledninger til isolasjonsrør. Det hender ofte at de gnager så mye på enkelte gjenstander og installasjoner at de blir ødelagt.
– Siden både rotter og mus skal lage bol og bygge hjem, kan man ofte se at de har kastet ut bygningsmaterialer for å få plass. Derfor er det for eksempel ikke uvanlig å finne isolasjon og isoporkuler i åpningene der de går inn og ut. De kan også få med seg isoporkuler som fester seg i pelsen, forklarer Magerøy.
Ekskrementer etter rotter og mus er også synlige bevis. Rotteekskrementene er 10-17 millimeter lange og sylindriske. Ekskrementene fra mus er 3-6 millimeter lange.
– Det er heller ikke uvanlig å finne flaggermuslort, særlig på loft. Den er ganske annerledes siden den er veldig porøs og løser seg lett opp. I denne avføringen er også lett å se med det blotte øyet at den inneholder rester etter insekter, tilføyer han.
Til slutt har fagsjefen også et lite kjerringråd:
– Hvis du mistenker at rotter eller mus beveger seg et eller annet sted i huset, så kan du drysse litt mel på gulvet. Da vil du veldig lett kunne se muse- eller rottespor i melet hvis de har vært der, avslutter han.
