Skal du etterisolere? Pass på at du ikke får fukt og råte

Høye strømpriser gjør det attraktivt å etterisolere loft. – Hvis du etterisolerer blindt, kan det få alvorlige konsekvenser, advarer Norsk Hussopp Forsikring.

Varm luft stiger oppover og mange boliger har stort energitap opp til loftet. Etterisolering av et kaldt loft reduserer varmetapet fra rommene under, men samtidig synker temperaturen på loftet, og dette utgjør en risiko.

– Når varm luft stiger opp mot loftet avkjøles den og slipper fuktighet i form av kondens på veien opp. Ved dårlig lufttetthet øker risikoen for fuktskader. Når man etterisolerer, senkes temperaturen på loftet, og risikoen for betydelig fuktoppsamling på loftet øker kraftig. Det er derfor viktig å passe på at det fortsatt er tilstrekkelig med lufteåpninger til å transportere overskuddsfuktighet ut av loftet, sier Øyvind Magerøy, leder for produkt- og forretningsutvikling i Norsk Hussopp Forsikring, som har erfaring som takstmann.

Hus med kaldtloft har vanligvis luftspalte ved raft, der vegg og tak møtes. Dette sikrer ventilasjonen på loftet og må ikke tettes igjen når man etterisolerer. Samtidig er det viktig å passe på at det ikke blir for mye lufting, da dette øker risikoen for at kald uteluft trenger inn i isolasjonen i bjelkelaget.

Høyt varmetap kan gi høy strømkostnad

– Høyt varmetap er bra for noen bygningskonstruksjoner, men det kan også gi høye strømkostnader. Derfor er det forståelig at mange ønsker å etterisolere boliger som har mye varmetap, men det er viktig at arbeidet gjøres riktig, sier Magerøy.

For å oppnå høy lufttetthet har de fleste boliger en dampsperre, som er en plastduk som skal hindre transport av varm og fuktig luft inn i bygningskonstruksjonen. Hvis det isoleres for mye på varm side av dampsperren, vil det føre til fuktskader i veggen. Isolerer man for mye på kald side, blir eksempelvis loftsrommet så kaldt at fuktigheten bygger seg opp som rim eller is.

– Når man isolerer, flytter man punktet der kondens oppstår. Har du 20 grader i boligen, vil kondens oppstå ved cirka 12 grader, og da er det viktig å passe på at det skjer på riktig side av dampsperren, fortrinnsvis på kald side, sier Magerøy.

Fukt kan utvikle seg til mugg og råte

Kondens kan raskt føre til etablering av muggsopp, og høy fuktighet over tid øker risikoen for råteskader. Råteskader oppstår når treverk over tid angripes av treødeleggende råtesopper, som produserer enzymer som bryter ned treverkets bestanddeler. Det fører igjen til bygningsskader fordi treverkets mekaniske styrke svekkes.

– Ved høy fuktighet vil muggsopp på overflater bli synlig i løpet av 1-2 uker. Muggsopp bryter ikke ned materialene i boligen, men mange bruker loftet som oppbevaringssted, og muggsoppen kan ødelegge det som oppbevares der. Det er også viktig å være klar over at muggsopp ikke er sunt for oss mennesker, og i noen tilfeller vil vedvarende høy fuktighet kunne føre til råte, sier mykolog Jørgen Skyrud Danielsen i Norsk Hussopp Forsikring.

For å bli kvitt muggsopp må den fjernes mekanisk og ofte er det behov for kjemiske virkemidler.

Råd ved etterisolering av loft

• Sørg for at det etter isoleringen fortsatt er tilstrekkelig ventilasjon til å føre fukt ut av boligen.
• Om mulig gjør forbedringer med lufttettingen (dampsperren) mellom varm og kald side. Store luftlekkasjer gir stort varmetap og vil føre til fuktoppsamling i konstruksjonen.
• Pass på at isolasjonen ikke blir for tykk på varm side. Da kan kondens oppstå på innsiden av dampsperren og gi mugg- og potensielt råteskader.
• Vær klar over at hvis man isolerer for mye på loftet, kan temperaturen bli for lav, og fuktig luft vil kunne fryse på loftet om vinteren. Dette vil gi fuktskader.
• Kombinasjonen av ny dampsperre og etterisolering vil ofte være det beste virkemiddelet for energieffektivisering. Med bedre lufttetting vil mer av varmen bli i boligen.