Skjeggkre

En samling skjeggkre

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudatum) er vingeløse insekter som hører til børstehalene, som er blant de eldste insektene på jorda. De ble funnet for første gang i Norge i 2013 og over de siste årene har antall bekjempelser nærmest eksplodert. I Norge finner vi skjeggkre kun innendørs, oftest i nyere bygninger. De er spredt over hele landet. Skjeggkre er ikke farlige og gjør minimale materielle skader i bygg. De er likevel å regne som et skadedyr fordi de gjerne oppleves som sjenerende og ubehagelige, spesielt i store mengder.

Hopp til innhold:

Kjennetegn på skjeggkre

  • Skjeggkre er nattaktive og kan ofte ses når man slår på lyset om natten eller morgenen. De piler av sted så snart lyset skrus på.
  • De trives best i miljø med høy fuktighet, men klarer seg også bra i tørre miljøer og kan derfor trives i hele huset.
  • Limfeller kan benyttes for å avklare om det er skjeggkre.
  • Skjeggkre har flere likhetstrekk med sølvkre, men er noe større (opptil 18 mm uten haletråder og antenner), mer «skjeggete» og har lengre haletråder.
  • Usikker på om det er skjeggkre eller sølvkre? Les også: Forskjeller og likheter mellom sølvkre og skjeggkre her.
Nærbilde av skjeggkre
På Folkehelseinstituttet forskes det på insekter, blant annet skjeggkre. Foto: Norsk Hussopp Forsikring
Nærbilde av et skjeggkre
FINNES I HELE LANDET: Etter gjennombrudd i bekjempelsen av skjeggkre forventes det at vekstraten vil avta. Foto: Norsk Hussopp Forsikring
Bilde viser at skjeggkre har langt mer behåring enn sølvkre
Sølvkre vs. skjeggkre. Skjeggkreet har betydelig mer behåring

Slik lever skjeggkre

De skjeggete insektene er så godt som altetende, og selv små mengder tørrvarer, døde insekter, tørre planter eller andre organiske materialer kan være tilstrekkelig for å holde en bestand i live. Voksne individer kan ved trange kår livnære seg på en enkel diett bestående av papir og tapet, men de krever et variert kosthold for å fullføre utviklingen fra nymfe til voksne. Dersom bestanden får leve fritt, kan de gjøre skade på gjenstander laget av plantematerialer som museumsgjenstander, tøy og bøker. Når skjeggkreene først har etablert seg, har de en god spredningsevne. De kan klemme seg inn i svært tynne sprekker og med sine klatreevner kan de spres gjennom rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger.

Utviklingen fra nymfe til voksen avhenger av temperatur og tar fra 18 måneder til 3 år, jo gunstigere forhold jo raskere utvikling. Etter kjønnsmodning kan skjeggkreene leve lenge og de legger ca. 50 egg i året. De er nattaktive og ses oftest når lyset blir skrudd på om natten eller tidlig morgen.

Hvordan bli kvitt skjeggkre?

  • Skjeggkre er vanskelige å bli kvitt. Nulltoleranse, altså fjerning av alle individer, er krevende. Ved å holde bestanden på et lavt nivå reduseres spredningsfaren.
  • Ny forskning viser at bekjempelse med bruk av forgiftet åte er den mest effektive behandlingsmetoden. Dette gjennomføres av sertifiserte skadedyrteknikere.
  • Limfeller kan plasseres ut for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall insekter.
  • Godt renhold (støvsuging) for å begrense tilgang til mat kan redusere bestandsvekst og øker effekten av forgiftet åte.
  • Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre, men likevel kan reduksjon av fuktige forhold i boligen være med på å gi dårligere levevilkår og lavere populasjonsvekst.
  • Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset.

Når bør du kontakte hjelp?

Skjeggkre er ikke farlig, men kan oppleves som sjenerende. Det er mulig å forsikre seg mot skjeggkre hos Norsk Hussopp Forsikring. Da hjelper vi deg med å bekjempe insektene. Ta kontakt om du mistenker at du har skjeggkre i boligen.

Slik unngår du skjeggkre

  • Det aller viktigste du kan gjøre er å ikke ta dem med deg inn. De bor gjerne i pappesker, bygningsmaterialer og lignende. Forsøk å redusere innførsel til boligen via gjenstander ved å pakke ut nye ting ute og kaste emballasjen så raskt som mulig.
  • Tetting av lister, sprekker, rør- og kabelgjennomføring kan bidra til å fjerne gjemmesteder og hindre spredning. Det er imidlertid viktig å påse at bevegelsesfriheten ikke hindres under en pågående åtebehandling, da dette kan redusere effekten av behandlingen.
  • Det er viktig med godt renhold (støvsuging) for å fjerne mattilgangen/næringskilder. Skjeggkreet har en lang utviklingstid fra egg til voksent individ (opptil 3 år).

Vanlige spørsmål

Skjeggkre spiser proteiner, karbohydrater og fett, og i mangel på noe annet, papir.

Skjeggkre er vingeløse insekter og kan ikke fly eller hoppe, men de kan klatre. Opplever du at insektet klatrer eller faller ned fra høyden, for eksempel fra taket, er det trolig skjeggkre. I motsetning til sølvkre kan skjeggkre klatre og komme seg stort sett dit de vil.

Siste forskning viser at bekjempelse med bruk av forgiftet åte er den mest effektive behandlingsmetoden (krever profesjonell utførelse). Metoden kan suppleres med limfeller, sprøytemidler og temperaturøkning.

Man oppdager gjerne skjeggkre når man slår på lyset om natten eller morgenen. De er piler av sted når lyset skrus på. Typisk kan man også se de når man løfter på ting som har ligget på gulvet.  Limfeller kan benyttes for å avklare om det er skjeggkre.

Det kan være vanskelig å skille sølvkre og skjeggkre for det utrente øyet. 1) Skjeggkre (12-18 mm) er større enn sølvkre (10-12 mm). 2) Behåring: Skjeggkre har mer hår enn sølvkre. 3) Haletrådene til skjeggkre er lengre og peker vinkelrett ut til sidene. 4) Det siste bakkroppsleddet er bredere hos skjeggkre. 5) Skjeggkreet er mindre sølvglinsende og mer spraglete i fargen.

Utvikling fra nymfe til voksen tar fra 18 måneder til 3 år, avhengig av temperatur. Etter kjønnsmodning kan skjeggkreene leve i årevis og legger ca. 50 egg i året.

I Norge lever skjeggkre ikke ute, de lever kun innendørs.

Trives best i fuktige omgivelser, men tåler også tørre omgivelser og kan derfor leve i hele boligen. Skjeggkre trives ikke i lyset, men kommer frem i mørket. De krever ikke stort for å overleve.

Skjeggkre er ikke farlige og gjør minimale materielle skader i bygg. De er likevel å regne som et skadedyr fordi de gjerne oppleves som sjenerende og ubehagelige, spesielt i store mengder.

Forskningsprosjekter

I samarbeid med Norsk Hussopp Forsikring, har Folkehelseinstituttet forsket på bekjempelse av skjeggkre. Forskningsresultater viser at bekjempelse med forgiftet åte er svært effektivt. Åte med virkestoffet indoxacarb (Advion) er spesielt effektivt. En viktig forklaring på denne positive effekten er trolig en stor grad av sekundærforgiftning (Kilde Anders Aak, FHI). Når skjeggkre dør av åten blir de raskt spist av sine artsfrender. De som er drept av åten inneholder nok gift til å også ramme de som bare spiser de døde individene. Åten har dermed god effekt i lang tid etter at den har blitt lagt ut. Advion blir plassert mellom gulv og fotlist samt i sprekker og kroker så godt det lar seg gjøre.

Advion har i forsøk på rotter vist å være lite giftig for pattedyr ved oralt inntak og den avgir ingen gasser som kan være skadelige for pattedyr i de mengdene som brukes ved en normal bekjempelse.