Grillsesongen står for døren og dette er gode nyheter for rottene. Sommervarme og bugnende matfat gir rottene optimale forhold for familieforøkelse. De kan fort bli veldig mange. Og til høsten skal de nye rottefamiliene på boligjakt. De flytter innendørs når det blir kaldere ute. Mat- og fettrester i toalettet og grillmarinade i vasken gjør livet verdt å leve også for de firbeinte kloakkdyrene.

– Jo mer vi genererer av matrester og søppel, desto lettere er det for rottene å leve godt og dermed få mange unger. Det viktigste du kan gjøre for å unngå rotteplager er å kaste søppel og matrester i lukkete avfallsbeholdere, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp forsikring.

Ved å rydde opp matrester og håndtere husholdningsavfallet korrekt, slipper du også at fugler og andre dyr roter i søppelet.

Matrester skal ikke i vasken

Rottene lever også i kloakken og rørsystemene våre, derfor er det viktig å ikke fylle på det underjordiske matfatet deres.

Fortsatt er det altfor mange som kaster matrester i toalettet og skyller av fett og annet restavfall i vasken. 

– Det er lett å glemme at både dressinger og grillmarinader er fulle av fett. Vil du unngå fett i avløpet kan du tørke av stekepanna med et papir og kaste det i søpla. Frityrolje kan helles tilbake i flasken eller over på en melkekartong som kastes i restavfallet, forklarer Stormoen.

Les også: Dobling i antall mus og rottesaker – Ikke bli en del av statistikken

Kan gjøre stor skade

Rotter kan gnage på kabler og vannrør, eller de kan gnage i stykke treverk og isolasjon. De ganger for å utforske ting, få tilgang til mat eller for å komme seg gjennom en hindring. Dette kan føre til store skader i boligen din.

– Rottene kan komme seg inn i huset på de utroligste måter. De er gode svømmere og kan få tilgang til huset via kloakk- og avløpssystem. I tillegg er de dyktige klatrere og trenger kun en åpning på 12 millimeter for å ta seg inn i boligen. Mat og fettrester gjør et besøk mer attraktivt, sier Stormoen.

Tips for å holde rottene ute | Vær føre var

De aller fleste synes at rotter i huset er svært ubehagelig. I tillegg til de materielle skadene, er de dessuten vanskelige å bli kvitt, og lukt og avføring kan bli et stort problem. Derfor er det lurt å være føre var, slik at man ikke lokker dem til seg.
Et forebyggende tiltak kan også være å sette ut feller.

– Ikke bruk gift, men sett ut feller i stedet. Da unngår du samtidig døde rotter på avveie, de lukter grusomt og kan være vanskelige å finne, anbefaler forsikringsselskapet.

Vi i Norsk Hussopp Forsikring har følgende råd for å unngå besøk i sommer:

Les også: Sjekkpunkter for forebygging mot rotter og mus

Fukt og råte kan ramme hele huset, både yttervegger, tak, loft, kjeller, og innendørs. En rask vårsjekk av huset kan spare deg for tusenvis av kroner og mye hodebry.

Råteskader kan være svært kostbart å bli kvitt. For å unngå ubehagelige overraskelser, er det mange forebyggende tiltak som bør gjøres minimum en gang hvert år. Her finner du tips og råd til hvordan du oppdager og forebygger fukt- og råteskader.

Hopp til innhold:

• Fukt i yttervegger og tak
• Fukt i overganger
• Fukt i kjeller
• Fukt på loft
• Fukt på bad og kjøkken

Fukt- og råteskader i yttervegger og tak

Utvendige råteskader i yttervegg og yttertakkonstruksjon er vanlige skader. Ved å kontrollere og vedlikeholdet husets ytre som består av kledning, murverk, beslag, taktekking, vinduer og dører, kan man avverge råteskader.

– Skadene kommer når det blir hull i byggets «regnfrakk», den utvendige beskyttelsen bygget har mot regn og fukt. Det kommer typisk av vinterens frost og temperatursvingninger, når takrenner sprenges i stykker av is, eller det blir åpninger rundt beslag ved piper eller luftekanaler, sier biolog Maren Trones Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring.

Oppdager du salter på murpuss, boblende, bølgende, eller flassende maling, kan det være tegn på fukt. Når maling flasser, mister malingen sin vannavvisende egenskap. Hvis fukt trenger inn over lengre tid kan dette skape råteskader i treverk.

Malingsbobler bør du sjekke det med en gang. Fjern bobla og se hva som er under. Bruk gjerne en kniv for å kontrollere om materialene har fasthet. Treverket skal være litt tøyelig og fast. Hvis alt ser fint ut, kan du bare male over, men er det råte bør dette fikses før skadene blir større.

Sjekkliste for å oppdage og hindre fukt i ytterkledning:

• Er kledningen tett? Det skal ikke være åpninger eller sprekker mellom bordene.
• Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
• Se og kjenn om det er malt, tørt og fast i underkant av kledningen.
• Stikk en spiss gjenstand skrått inn under kledningen for å sjekke at bunnsvillen (bjelken lagt på grunnmuren) er fast.
• Se om malingen har begynt å flasse eller er matt. Kanskje er det tid for en vask og et nytt strøk med maling?

Sjekkliste for å oppdage og hindre fukt i tak:

• Sjekk tilstanden til takpappen og at den er fri for skader.
• Undersøk at takstein er hele og uten skader, og at det ikke er sprekker eller åpninger inn. Skadet stein må skiftes fortløpende. 
• Sjekk at beslaget er tett og helt. Blybeslag er spesielt utsatt for skader.
• Mose og vekst på tak bør fjernes.
• Sjekk at vann fra takrenner renner vekk fra grunnmuren. Rens samtidig takrennene og sjekk at de er i god stand.
• Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder. Normalt tåler en takpapp/shingel cirka 30 år, takstein rundt 75 år, og betongstein 50 år.

Les også: Råte | Kan få store økonomiske konsekvenser

Overganger er ekstra utsatt for fukt

For både tak og vegger er det viktig å sjekke overgangene, slik som ved vinduer, dører, gjennomføringer på tak ved pipe, ventiler og annet. Disse bryter tettesjikt som kledning, takstein, vindsperrer og undertak. Dermed må overgangene være korrekt utført og i god stand.

– Der tak- eller veggflater brytes, er det økt risiko for fuktinntrengning og påfølgende råteskader. Slike skader kan oppdages ved visuell befaring av huset utvendig, samt en kikk på loftet, sier Christiansen.

Sjekkliste for å oppdage og hindre fukt i overganger:

• Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, at dryppkant fra kledning til vannbrett er minimum 6 mm, og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
• Hvis trappen, inngangspartiet, balkongen, terrassen eller lignende er bygget tett opptil kledning, bør dette kontrolleres ekstra nøye. Det er anbefalt med minimum 15 cm fra underkant av kledning til terreng.

Fukt i kjeller

I fuktige kjellere kan det fort oppstå kostbare råteskader. Lukter du den typiske kjellerlukten, kan denne være forårsaket av fukt og bør undersøkes nærmere.

Krypkjellere er spesielt utsatt for råte- og muggskader. Har du en krypkjeller bør du jevnlig gå ned og sjekke om det er tegn til mugg eller fuktmerker på synlige materialer. Dette kan indikere at det er for høy luftfuktighet i kryprommet.

– Når varm og fuktig luft rundt bygningen siver ned i den kjølige kjelleren eller krypkjelleren, blir det kondens på overflatene. Det bør derfor gjennomføres kontroller på sommerhalvåret. Gå ned med lommelykt og se litt rundt. Er det tegn på fukt- eller muggskader, bør det gjøres forebyggende tiltak før skadene tiltar i omfang, sier Christiansen.

Biologen tipser om at man kan sette inn en avfukter, og legge ut en aldringsbestandig plastfolie på grunnen i krypkjellere. Vann fordamper hele tiden fra grunnen, så man bør hindre denne fuktigheten fra å bygge seg opp i krypkjelleren.

Unngå fukt- og råteskader i krypkjellere:

• Ikke bruk kryprom og krypkjeller til lagring.
• Det er viktig med tilstrekkelig god gjennomlufting og ingen «døde hjørner» hvor luften står stille.
• Luke eller lem er nødvendig for å kunne inspisere.
• Dekk grunnen med aldringsbestandig plast for å unngå avsondring av vanndamp.

Les også: Krypkjeller – en risikofylt konstruksjon

Fukt på loftet

Uavhengig av om du bor i et nytt eller gammelt bygg, bør loftet sjekkes regelmessig for å unngå ubehagelige overraskelser.

Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i taket, kan dette komme fra en lekkasje fra tettesjikt eller kondensering på kalde loftflater. Sjekk at taket er tett og at eventuelle loftsvinduer er tette. Det samme gjelder rørgjennomføringer. Om fuktproblemene skyldes kondensering, bør en fagperson kontaktes.

Huskeliste for å oppdage og hindre fukt på loft:

• Sjekk loftet ditt jevnlig.
• Sjekk at tak og loftsluker er tette.
• Sjekk at rør og kanaler fra innvendige rom er ført over tak.
• Har du pipe bør du sjekke rundt den.
• Sørg for god fukttransport ut med avtrekk og ventiler.

Les også: Loftets sjekkliste – Sjekk loftet ditt nå!

Fukt på bad og kjøkken

Fukt er hovedårsaken til utvikling av råtesopper og påfølgende skader. Tilstrekkelig luftutskifting er et av de beste virkemidlene mot å unngå for høye verdier av fukt. Det er derfor viktig å sørge for god ventilasjon i alle rom, samt regelmessig utlufting ved behov. Hvor raskt en råteskade utvikler seg er avhengig av fukttilgang, temperatur og type råtesopp.

– Det er viktig å sørge for at avtrekk og ventiler er åpne og rene. Har man en bygning med dårlig ventilasjon, må man sørge for regelmessig utlufting, helst med daglige gjennomtrekk, anbefaler Christiansen.

Kondens kan være en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Opplever man vedvarende problemer med kondens innendørs bør dette undersøkes nærmere. Lekkasjer bak vasker og benker er andre kilder til fuktproblemer.

– Kontroller at rør og avløp ikke lekker, og se etter lekkasjemerker fra avløpet eller kondensvann. Ødelagte fuger, sprukne fliser og buler under parkett og gulvbelegg kan være tegn på en fuktskade, forklarer Christiansen.

Sjekkliste for å oppdage fukt innendørs:

• Se etter vannskjolder i himling og vegger. Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i himlingen, kan dette komme fra en lekkasje.
• Luftutskifting er det beste middelet mot høy luftfuktighet. Hold avtrekk og ventiler åpne og rene. Ved dårlig ventilasjon i bygningen, sørg for regelmessig utlufting, gjerne med daglig gjennomtrekk. Dette er spesielt viktig på bad og i rom med tørketrommel og vaskemaskin.
• Kondens kan være en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Vedvarende problemer med kondens bør undersøkes nærmere.
• Sjekk for kondens bak møbler som står for tett inntil yttervegg. Det kan være fornuftig å ha en liten glippe på 5 cm mellom møbler og en kald yttervegg. Husk å undersøke soverommet også. 
• Sjekk etter lekkasjer bak vasker, vaskemaskin og oppvaskmaskin.
• Sjekk at det ikke renner inn vann rundt pipestokken, og sjekk beslagsføring jevnlig.

Andre artikler

• 
  Råte- og skadedyrforsikring er viktigere enn mange tror
• 
  – Ikke mat ville dyr
• 
  Tor Erik Silset ny adm. dir. i Norsk Hussopp Forsikring
• 
  Smeltevann kan forårsake muggsopp og råteskade

Mer om

Maur er et sikkert vårtegn fordi de ligger i dvale på vinteren, og våkner opp når det blir varmere i været. I naturen gjør den nytte for seg, men i hjemmet er den ofte en plage og kan gjør skade. Her får du sjekkliste for forebygging av maur og kjennetegn på at de har etablert seg inne i boligen.

På leting etter mat | Jobben starter ute

Våren er i anmarsj, og mauren våkner. Høysesongen for maur starter når våren kommer i april og varer utover sommer og høst, frem til de igjen går i dvale på senhøsten. De tallrike, små krabatene gjør enorm nytte for seg ute i naturen, og er svært viktig for økosystemet i skog og mark. Men maur er opportunister tar gjerne turen inn, hvis anledningen byr seg. 

– Vi merker nå en økning i maursaker som meldes. Når mauren våkner tidlig på våren kan det være vanskelig for den å finne mate ute, og den forviller seg innendørs på leting. I slike tilfeller utgjør de ikke noe problem og de er gjerne borte igjen før du aner ordet av det, forklarer skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Han legger til at boligen din derfor er mindre attraktiv hvis mauren ikke finner mat der.
– Det viktigste du kan gjøre innendørs, er å holde det rent og ryddig. Støvsug jevnlig, fjern smuler, og vask bort mat, sukkersøl og den slags. Dernest er det viktig at boligen er så tett som mulig, sier Stormoen.

Den vanligste måten maur kommer inn i boligen er gjennom sprekker og spalter i konstruksjonen. Det er vanskelig å forebygge uønskede maur-besøk hjemme, men det finnes likevel enkelte forberedelser du kan gjøre.

– Jobben starter utendørs. Det første du bør sørge for er å holde utearealet ryddig for å redusere områder maur ønsker å bosette seg. Det er lurt å fjerne trestokker, stubber og gammelt treverk utendørs. Mange maur trives spesielt på belegningsstein som ligger i sola. Hvis maur er ett problem over tid, kan en vurdere å fjerne dette. Vegetasjon tett på bygg er også attraktivt for maur. Ved å etablere et belte av stein langs husveggen kan dette virke forebyggende, da maur ikke liker grus og småstein.

Ingen grunn til panikk

Når uhellet først er ute og mauren har tatt seg til rette i huset ditt eller hytta di, er ekspertens råd at du skal ta det med ro. Selv den mest fryktede maurarten, stokkmaur, bruker normalt årevis på å gjøre større skader i boligen.

– Samtidig skal du selvsagt være påpasselig. Jo før du bekjemper mauren, jo mindre er sjansen for problemer, råder Stormoen.

Stokkmauren kan gjøre skade på boligen, men den er en lokal skadegjører og får ofte skylden for bakenforliggende årsaker.

– Stokkmaurskader er ofte relatert mot en annen skade. I mange av stokkmaurskadene vi mottar viser det seg at det også er en fukt- eller råteskader, sier skadesjefen.

Les også: Stokkmaur | Informasjon og tips til forebygging og bekjempelse

Mange typer maur

Det finnes tusenvis av maurarter i verden. I Norge finnes det over 60 arter maur som lever ute. De vanligste artene som dukker opp i eller nær boligen er stokkmaur, skogsmaur og svart jordmaur, også kalt sukkermaur. Akkurat hva som kan være en potensiell maurbolig, avhenger av maurtypen det er snakk om. 

– For eksempel lever stokkmaur i gamle røtter og stubber. Hvis du har slike i hagen eller i nærområdet, kan du være i faresonen for besøk av denne maurtypen. Dette er den største skadevolderen i et hus, sier Stormoen.

Både stokkmaur og svart jordmaur trives best på varme steder og trekker derfor mot hus og hytter. 

– I motsetning til stokkmaur, kan ikke svarte jordmaur gnage i uskadet trevirke. De kan likevel gjøre skade – for eksempel i isolasjonen under baderomsgulv med varmekabler, forteller Stormoen.
Mauren som lever i de velkjente maurtuene, er skogsmaur. Normalt gjør skogsmaur ingen skade på mennesker eller bygninger. Men mauren kan bli aggressive når de blir forstyrret og kan bite og sprute maursyre. 

– Dette kan være ubehagelig, men er heldigvis ikke farlig. Noen ganger kan mauren anlegge reir inne. I slike tilfeller frakter de med seg reirmateriale inn som kan føre til lokale fuktproblemer, fortsetter skadesjefen.

Annen småmaur finner du så å si under hver eneste plante, i plantejord, og under pyntesteiner i blomsterbedet, for å nevne noen eksempler. Den er enda mer sesongbetont enn sine større artsfrender, og dukker gjerne opp på våren og høsten. Den kan oppfattes som plagsom, men gjør ikke skade på friskt trevirke.

Maur finnes i hele landet.

Selv om det finnes maur i hele Norge, er enkelte landsdeler mer utsatt enn andre. Generelt er det slik at det er mindre maur jo lengre nord du kommer.

– Vi har maur fra Mandal i sør til Kirkenes i nord, men det er mindre av den nordover. Hovedtyngden av maurbestandene finner vi på Sørlandet, i området rundt Oslofjorden, og på Østlandet for øvrig, avslutter Stormoen.

Les også: Informasjon om maur i Norge

Sjekkliste for forebygging av maur

Norsk Hussopp Forsikring sier at det kan være vanskelig å forhindre maurangrep, men det er noen forholdsregler man bør ta for å forebygge.

• Hold utearealet ryddig. Unngå busker, planter og vedstabler tett inntil grunnmuren.
• Maur liker ikke småstein og grus. Et belte av grus rundt grunnmuren kan derfor virke forebyggende. 
• Sjekk dører, vinduer og grunnmur for hull og sprekker og tett om nødvendig – slik at mauren ikke kan krype inn. 
• Fjern mulige næringskilder innendørs ved å støvsuge. 
• Oppbevar matvarer i tette bokser og hold det rent. 
• Merk at insektmiddel ikke skal benyttes for å forebygge.

Tegn på maur i huset

Her er tegnene du skal se etter dersom du mistenker maurangrep:

• Vinteraktivitet: Mauren går i dvale på vinteren. Hvis du ser den innendørs på denne årstida, er det derfor sannsynlig at de bor i huset.
• Lyd: Stokkmaur som er inne i en trevegg eller en stokk, lager ofte en krafselyd. Hvis du dunker på veggen, vil du kunne høre en hul lyd der hvor stokkmauren har gnagd ganger.
• Sverming: Sverming innendørs er et tegn på aktivitet i boligen, eller at det er et reir i nærliggende omgivelser. Les mer om sverming og flygemaur.
• Gnagespon: Mauren spiser ikke tre, men gnager ganger og kaster ut spon herfra. Et typisk tegn på stokkmaurangrep er derfor at du finner sagspon.
• Matfrakt: Hvis du oppdager stier med maur som frakter næring inn mot huset, er det sannsynlig at de frakter mat til kolonien.

Andre artikler:

• 
  Dette bør du gjøre hvis du ser maur i huset om vinteren
• 
  Fire grunner til at du har maur inne – Slik unngår du maur i huset
• 
  Maur er et sikkert vårtegn | Dette bør du gjøre | Tegn på maur inne
• 
  Skadeinsektene som plager oss mest | Disse topper statistikken

Mer om:

Mauren går i dvale om vinteren, men varmekabler og andre varmekilder kan forstyrre maurenes livssyklus slik at de våkner tidligere enn normalt.

Normalt skal du ikke oppdage levende maur innendørs på vinter eller tidlig vår, men varmekablene dine kan glede langt flere føtter enn planlagt. Vanligvis er det først i april at mauren begynner å titte frem, så om du oppdager maur innendørs kan varmekilder som kjøleskapsmotoren, varmtvannstanken eller varmekablene være årsaken. Dette er fordi varmen forstyrrer maurens livssyklus og lurer den til å tro at det er vår.

Og en våken maur, er en sulten maur. Mauren går i dvale på senhøsten, og så lenge den ligger i dvale forbruker den veldig lite energi. Så snart den er våken må den derimot ha næring, dermed starter matjakta. Fordi det fortsatt er kaldt ute, foregår letingen innendørs.

Finner du maur inne om vinteren, er det høyst sannsynlig fordi den bor i hjemmet ditt. Maur som er aktive på vinteren er med andre ord et typisk tegn på angrep i boligen.

Les også: Maur inne på vinteren er et typisk tegn på angrep

Unngå uønsket besøk

Det er ikke helt enkelt å forebygge et maurangrep, men det finnes heldigvis tiltak som reduserer sannsynligheten for uønsket besøk. Det viktigste er godt renhold. Insekter som kommer på besøk er som oftest på utkikk etter mat. Finner de ikke mat, blir de heller ikke værende. Det aller viktigste er derfor å holde det rent.

Du må faktisk ha det litt ryddig ute også. Planter og busker som står tett inntil husveggen gir mauren både beskyttelse og adkomstmuligheter. Heller og belegningsstein egner seg godt som reirområder, ligger de tett inntil grunnmuren kan veien inn være kort. Det mauren ikke liker, er småstein. Et belte av grus rundt boligen vil derfor gjøre det mindre attraktivt for mauren å ta seg inn i bygget. Ta også en runde og sjekk at det ikke er sprekker under listene rundt dørene og vinduene, det er om å gjøre at boligen er tett slik at de ikke kommer seg inn.

Mange typer maur

Det finnes over 60 arter maur i Norge. Folkehelseinstituttet har laget en skadedyrveileder med beskrivelse av flere av maursortene. Den du aller minst ønsker å oppdage hjemme, er stokkmaur – som er Norges største maur. Stokkmauren gnager ganger i treverk og isolasjonsmateriale, og kan forårsake stor skade.

Les mer om: Stokkmaur | Informasjon og tips til forebygging og bekjempelse

Tegn på mauraktivitet

Mistenker du maurangrep i huset eller på hytta, skal du være oppmerksom på disse tegnene:

• Gnagespon (ser ut som sagspon) inne er et typisk tegn på stokkmaurangrep. Stokkmaur spiser ikke tre, men gnager ganger og kaster ut ganske store mengder gnagespon. Mer finmalt gnagespon er som regel andre maurarter.
• Stier av levende maur eller døde maur inne. Maur i huset på sommeren behøver ikke bety at du har angrep, men vær oppmerksom hvis du ser maurene bevege seg i faste stier inne eller ved huset.
• Stokkmaur som sitter inne i en trevegg eller stokk lager ofte en knitrende krafselyd. Dersom du dunker på stokken, vil du ofte høre en hul lyd der stokkmauren har gnagd ganger.
• Sverming innendørs er et nokså sikkert tegn på aktivitet i boligen. Det er sjelden det kommer store mengder med svermende maur utenfra. Les mer om: Flygemaur
• Hvis du oppdager stier med maur som frakter mat inn mot huset, er det sannsynlig at de frakter næring inn til kolonien.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging av skadeinsekter og insektskader

En helsesjekk av hytta kan spare deg for store problemer. Vi anbefaler at du som et minimum tar en årlig sjekk både innvendig og utvendig. Her får du sjekkpunkter og gode råd til sjekken.

Unngå muse- og rottegift

Det beste for å unngå at mus og rotter kommer inn i hytta, er å gjøre den så tett som mulig. Samt å ikke ha store planter og busker tett inntil hytteveggen. Les mer om forebygging av mus og rotter her. Gift kan ha store følgeskader.

– Ved bruk av gift, kan dyrene dø i konstruksjonen. Hvis du har hatt en død mus i veggen vet du hvor fælt det lukter. Den lukten er i seg selv grunn god nok til ikke å bruke gift. Men i tillegg kan musegiften også skade andre dyr. For eksempel vil en ugle som spiser en mus full av musegift også dø av denne giften.

Les også: Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter

Løs murpuss og malingflak er illevarslende tegn

Hvis murpuss har begynt å falle av er det et tydelig tegn på fuktopptrekk, som igjen tyder på at det kan være fuktskade.

– Maling som flasser av har ofte samme årsak. Vannet presser malingen løs fra veggen. Og hvis malingen flasser av, mister muren sine vannavisende egenskaper som malingen gir, sier Magerøy.

Vi råder hytteeiere til å være ekstra påpasselige med overflatevann, og sjekke at terrenget ikke leder vannet inn mot veggene eller kjelleren.

Bruk kniv for å oppdage råteskader – som en helsesjekk

Sjekk også kledningen på hyttas yttervegger. Bobler eller bølger i malingen kan være tegn på fuktskader.

– Ser du malingbobler bør du sjekke det med en gang. Bruk gjerne en kniv for å kontrollere om materialene har fasthet. Omtrent som når du sjekker om potetene er ferdig kokt. Fjern bobla og se hva som er under. Føles materialene myke med kniven, kan du stikke inn og spenne opp. Hvis det lett oppstår tverrbrudd på trefiberen, er det fare for råteskader. Treverket skal være litt tøyelig og fast, sier Magerøy.

Han sammenligner det med en helsesjekk. Først gjennomføres en visuell kontroll, og ved mistanke om skader tas en fysisk stikkprøve.

– Ikke vær redd for å ødelegge ved å stikke i veggen. Å ignorere illevarslende tegn er mye verre. Ser det bra ut på innsiden av bobla, er det bare å male over. Er det råte, er det best å fikse det før skadene blir enda mer omfattende.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging av råteskader

Vann og vegetasjon

– Du bør ikke spyle vann direkte mot veggene. Både mur, betong og treverk trenger god beskyttelse mot vann, og veggene er ikke laget for at man skal spyle mot dem. Da spyler man under «husets paraply», og her er det mer utsatt for fukt- og vannskader. Har du en sviktende tetting på veggen under bakken og i tillegg vanner på disse områdene jevnlig, blir det en høy risiko for skader. Det er alltid smart å føre vannet vekk fra veggene, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

En annen grunn til å unngå vegetasjon tett innpå hytteveggen, er å hindre maur og andre skadedyr fra å komme inn i hytta.

– Rosebusker tiltrekker seg ofte bladlus, som igjen tiltrekker seg maur. Står rosebusken inntil veggen gir det bedre forutsetninger for maurene å etablere seg i hytta. Rotter og mus er sky, og liker ikke å bevege seg over åpent lende. Høy vegetasjon nær hytten vil derfor gi ly, slik at gnagerne fritt kan bevege seg inn og ut av hytta, sier Magerøy.

Tips for tømmerhytter

Tømmer skal ikke ha vann på seg. Hvis det kommer vann inn i sprekkene i tømmeret, vil råteskader kunne utvikle seg.

– Slike skader ser man ofte først på lafteknutene, det er på utsiden der tømmerstokkene møtes i hjørnene og enden av stokkene stikker ut. Gå over disse med kniv, kjenn om det er fast ved eller om det er løst, råtnende fiber. Hvis det har begynt å bli skade, bør det gjøres tiltak med en gang. Det kan bli veldig kostbart å reparere hvis det først har begynt å råtne, sier Magerøy.

Ta en grundig titt i kjelleren

Før i tiden hadde mange matkammer i en kjeller under kjøkkenet. Har du en slik kjeller på hytta, bør du gå ned og sjekke om det er mugg eller andre tegn på skader grunnet høy fuktighet.

– Både matkammere og krypkjellere er utsatte steder for råte- og muggskader. Når fuktig og varm luft rundt hytta siver ned i den kalde sonen i kjelleren, blir det kondens. Derfor bør slike kjellere sjekkes jevnlig, særlig vår og høst. Gå ned med lommelykt og se litt rundt. Er det tegn på fukt- eller muggskader, bør det gjøres tiltak før skadene tiltar i omfang, sier Magerøy.

Han tipser om at man kan sette inn en avfukter, og legge ut en aldringsbestandig plastfolie på gulvet. – Vann fordamper hele tiden fra grunnen, så man bør hindre denne fuktigheten fra å bygge seg opp i krypkjelleren.

Les også: Vet ikke at de har krypkjeller

Se etter biter av isolasjon

Mange hytter sliter med insekter som spiser treverk. Oftest gjelder dette borebiller eller maur.

Maur bærer ut det de har gnagd bort, og i nye isolerte hytter er det ofte brukt isopor eller polystyren (lilla eller blå plater) for å isolere ned mot grunnen. Maur er spesielt glade i gulv med varmekabler eller oppvarmede isolerte uteboblebad.

– Ser du blå eller hvite biter utenfor boblebadet, er det et dårlig tegn. Maurkolonier kan gnage seg inn i disse konstruksjonene, så se ekstra nøye rundt boblebader etter isopor eller polystyren, råder Magerøy.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging av skadeinsekter og insektskader

Slik sjekker du hytta innvendig

• Se etter vannskjolder i tak og vegger. Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i taket, kan dette komme fra en lekkasje.
• Luftutskifting er det beste middelet mot fukt. Hold avtrekk og ventiler åpne og rene. Sørg for regelmessig utlufting, gjerne med daglig gjennomtrekk. Dette er spesielt viktig på bad og i rom med tørketrommel og vaskemaskin.
• Kondens er en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Vedvarende kondens på eksempelvis baderomsvindu bør undersøkes nærmere.
• Sjekk for kondens bak møbler som står for tett inntil yttervegg. Det kan være fornuftig å ha en liten glippe på 5 cm mellom møbler og kald yttervegg.
• Sjekk etter lekkasjer bak vasker, vaskemaskin og oppvaskmaskin.
• Sjekk at det ikke renner inn vann rundt pipestokken, og sjekk beslagføring jevnlig.

For krypkjellere er det viktig å huske på:

• Ikke bruk kryprom og krypkjeller til lagring
• Det er viktig med god gjennomlufting
• Luke eller lem er nødvendig for å kunne inspisere
• Det anbefales å tildekke grunnen med aldringsbestandig plast for å unngå avsondring av vanndamp
• Les også: Krypkjeller | Risikofylt konstruksjon

Slik sjekker du hytta utvendig

Gå over kledningen:

• Er kledningen tett? Det skal ikke være åpninger, sprekker eller lignende.
• Buler og bobler kan være tegn på fukt og råteskade.
• Se og kjenn om det er malt, tørt og fast i underkant av kledningen.
• Stikk en spiss gjenstand skrått inn under kledningen for å sjekke at bunnsvillen (bjelken lagt på grunnmuren) er fast.

Undersøk taket:

• Sjekk at takpappen ikke er skadet.
• Undersøk at takstein er hele og uten skader, og at det ikke er sprekker eller åpninger inn. Skadet stein må skiftes fortløpende. Sjekk samtidig undertaket for skader.
• Mose og vekst på tak bør fjernes.
• Sjekk at beslag er tett og helt.
• Det er viktig å være klar over tekkingens antatte levealder, normalt tåler en takpapp/shingel cirka 30 år, takstein rundt 75 år, og betongstein 50 år.

Vindu, dør og inngangsparti:

• Kontroller vannbrett over og under vinduer og dører. Sjekk at det er fall utover, dryppkant på minimum 6 mm fra belistning ned til vannbrett, og at det ikke kommer vann inn bak beslag.
• Hvis trappen, inngangspartiet, balkongen, terrassen eller lignende er bygget tett opptil kledning, bør dette kontrolleres ekstra nøye.

Mer om:

Maur inne på vinteren er et typisk tegn på angrep

Maur finnes over hele landet og er mest aktive om våren og sommeren. Oppdager du derimot maur inne på vinteren bør du være ekstra oppmerksom.

Maur går i dvale om vinteren

– Mauren går i dvale på vinteren, derfor er det stor sannsynlighet for at de bor inne i huset eller på hytta når du finner maur innendørs på vinteren, forteller Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Mauren trives best på varme steder, og holder ofte til nær varmekabler, panelovner, varmtvannstanker, bak kjøleskap eller lignende. Varmekabler kan lure mauren.

– De fleste maursaker som meldes i vintermånedene gjelder aktivitet rundt varmekilder. Varmen forstyrrer og forkorter maurens naturlige dvaleperiode, og gjør at den våkner, og begynner sin leting etter mat, forklarer Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Les også: Varmekabler kan lure mauren.

Slik forebygger og bekjemper du maur

Stokkmauren er den største mauren vi har i landet, og den vi frykter mest fordi den over tid kan skade bygningen. Et stokkmaurangrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk, men stokkmauren kan også angripe friskt tremateriale og annet isolasjonsmateriale – som for eksempel isopor.

– For å bli kvitt stokkmauren, må du finne hovedtua og ta knekken på den og dronningmauren. Det kan være vanskelig å lokalisere tua, og det anbefales derfor å la fagfolk gjøre dette, sier Stormoen.

Les også: Stokkmaur – ikke så farlig som mange tror

Andre type maur kan også bosette seg i huset, men de gjør ikke den samme skaden som stokkmaur potensielt kan gjøre.

– Når mauren ligger i dvale bruker den veldig lite energi, men når den våkner må den ha næring. Fordi det fortsatt er for kaldt ute starter de å søke etter mat inne i huset. Insekter generelt er i de fleste tilfeller på jakt etter mat. Sørger du for at de ikke finner det, er boligen mindre attraktiv, sier Stormoen.

Det er vanskelig å forebygge et maurangrep, men noen enkle grep bør man gjøre. 

– Den mest effektive måten er å holde utearealet ryddig, og tette sprekker og hull i grunnmur. Vegetasjon inntil grunnmur og husvegg gir mauren skjul og lett adkomst. Ofte er heller og belegningsstein godt egnede reirområder, og hvis slikt ligger tett inntil grunnmur er veien inn kort. Mauren er ikke glad i småstein. Derfor kan et belte av grus rundt grunnmuren virke forebyggende. Det er også en fordel å holde det rent inne, slik at rester og flekker fra vår egen mat ikke blir matkilde for mauren, forklarer skadesjefen. 

Les mer om: Stokkmaur eller svart jordmaur

Typiske kjennetegn på mauraktivitet

Mistenker du maurangrep i huset eller på hytta er det spesielt noen tegn du bør se etter. Her for du noen tips på typiske tegn du bør være oppmerksom på:

• Gnagespon (ser ut som sagspon) inne er et typisk tegn på stokkmaurangrep. Stokkmaur spiser ikke tre, men gnager ganger og kaster ut ganske store mengder gnagespon. Mer finmalt gnagespon er som regel andre maurarter.
• Stier av levende maur eller døde maur inne. Maur i huset på sommeren behøver ikke bety at du har angrep, men vær oppmerksom hvis du ser maurene bevege seg i faste stier inne eller ved huset.
• Stokkmaur som sitter inne i en trevegg eller stokk lager en ofte en knitrende bruse/krafselyd. Dersom du dunker på stokken vil du ofte høre en hul lyd der stokkmauren har gnagd ganger.
• Sverming innendørs er et nokså sikkert tegn på aktivitet i boligen. Det er sjelden det kommer store mengder med svermende maur utenfra. Les mer om: Flygemaur
• Hvis du oppdager stier med maur som frakter mat inn mot huset er det sannsynlig at de frakter næring inn til kolonien.
• Mauren går i dvale på vinteren. Ser du maur inne om vinteren er det derfor sannsynlig at de bor i huset.
• Les mer om forebygging av maur og andre skadeinsekter her

Med over 700 000 sidevisninger og lang lesetid ser vi at vårt innhold når ut til og engasjerer brukerne våre. Vi er opptatt av å hjelpe og er derfor glade for at innholdet treffer så mange. I 2021 vil vi fortsette å fokusere på godt innhold som brukerne trenger.

Vi vet at forebygging nytter og vi har derfor i 2020 hatt mange saker som hjelper brukerne med nettopp dette. I 2020 hadde vi mer enn 700 000 sidevisninger. Innholdet blir godt lest og gjennomsnittsbrukeren er på nettsiden i mer enn 2 minutter. Våre lesere har fått gode råd og nyttig informasjon om områder som dekkes av forsikringen, men også tilstøtende problemer som er vanlige i norske hjem. Vi er opptatt av å hjelpe og er derfor stolte og ydmyke over at så mange har tillitt til våre ekspertråd.  

I 2021 vil vi fortsette jobben med å produsere saker som skal hjelpe og opplyse dere kunder og alle andre som besøker sidene våre.  Er det noe du er spesielt interessert som du ikke finner blir vi glade for å høre fra deg. Send oss gjerne en e-post om hva du savner og har behov for. Vi er glade for at innholdet vårt hjelper så mange og ønsker å hjelpe enda flere i året som kommer!

Vi ønsker deg et riktig godt nytt år! Håper du får glede av nettsiden og innholdet vårt i 2021.

Topp ti saker i 2020

1. Skjeggkre – Informasjon og råd til forebygging og bekjempelse
2. Forskjeller og likheter mellom sølvkre og skjeggkre
3. Dette kan du gjøre hvis du ar fått skjeggkre i boligen
4. Veggedyr – Informasjon og råd til forebygging og bekjempelse
5. Svertesopp – fakta, informasjon og tips og råd om svertesopp
6. Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter
7. Flygemaur – fakta, informasjon og tips og råd om flygemaur  
8. Slik unngår du insekter på kjøkkenet
9. Muggsopp – Informasjon og råd til forebygging og behandling
10. Slik fjerner du muggsopp

Av Inger Kringlebotten, Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

Faresignalene du bør være oppmerksom på ved boligkjøp

– Det forundrer meg at folk legger millionbeløp i kjøp av bolig, men kvier seg for å bruke en tusenlapp på å ha med seg en takstmann på visning, sier Øyvind Magerøy. Han er fagsjef hos Norsk Hussopp Forsikring, og kan fortelle at mange gjør bomkjøp fordi de lar seg blende av vakre overflater.

Oppdatert 09.05.2019

Skal ikke lukte kjeller

Mange boligkjøpere har ekstra fokus på våtrommene, og fokuset er berettiget da flertallet av eierskiftesaker omhandler våtrom. Du åpner kanskje krana og lar vannet renne for å sjekke at sluket virker. Du sjekker etter svertesopp bak badekar og kabinett. Men hva mer kan du gjøre?

La oss begynne i kjelleren, sier Magerøy, og minner om at sviktende drenering og fuktproblemer i kjeller og underetasje er blant de vanligste eierskiftesakene på lik linje med våtrom. Her er noen tegn man skal se etter på visning:

• «Kjellerlukt» er tegn på et fuktproblem som gir grobunn for mugg- og svertesopp.
• Saltutslag eller avflassing av maling er tegn på en sviktende drenering.
• Insekter finner livsgrunnlag der det er tilgang på næring, riktig temperatur og fuktighet. I en frisk kjeller skal man normalt ikke finne sølvkre, skrukketroll, borebiller ol.
• Skjolder og misfarging på overflater, eller svanker (inn- eller utbuling, fordypning) i gulvet kan være tegn på skader.

Tolk signalene

Loftet er også et sted mange overser, ettersom det ikke er et oppholdsrom.

– Sjekk takgjennomføringer som pipeløp og luftehatter. Tegn etter svertesopp og eventuelle råteskader som følge av fuktgjennomgang i takverket eller mangel på utlufting er vanlige skadeårsaker, tipser eksperten.

Og mens du er i gang, sjekk balkonger nøye. Her er det ofte tvilsomme løsninger i randsoner mot vegger og balkongdører. Dette er de mest kritiske sonene og frekvensen med feil er høyest her. Perforeringer for montering av rekkverk er også en gjenganger.

– Det holder ikke at terrassen er solrik og utsikten vakker, hvis treverket under er råttent, sier Magerøy.

Videre anbefaler han en visuell inspeksjon av utsiden av huset. Flasser maling og puss av fasaden er det stor sannsynlighet for fuktproblemer. Avhengig av hvor på konstruksjonen dette er, kan problemet skyldes fukt via slagregn, utett tak, eller fra grunn pga. sviktende drenering ol. Har terrenget fall mot huset? Da vil overflatevann samle seg rundt huset, og har man dårlig drenering vil vann kunne trenge inn i konstruksjonen.

Vær ekstra oppmerksom på krypkjellere

Noen boliger har ikke bruksarealer under terreng, men kan ha krypkjellere eller blindkjellere. Disse tilfører boligen en løpende risiko, under visse forutsetningene er det kun et spørsmål om tid før det oppstår skader. I forbindelse med krypkjeller må man se etter følgende:

• Inspeksjonsmulighet, krypkjeller må inspiseres i forbindelse med kjøp.
• Lufteventiler, helst nær hjørner.
• Grunnen må være ryddet for biologiske masser (rester etter byggeprosessessen).
• Grunnen skal være dekket til med plastfolie (dampsperre).
• Er det fortsatt høy fuktighet bør det være montert avfukter for å hindre at det blir livsvilkår for sopp og insekter som bryter ned trekonstruksjon.
• Skjolder og misfarging på overflater.

Men hva hvis huset har en lav krypkjeller som ikke lar seg inspisere?

– Det vil jeg fraråde fra å kjøpe boligen. En lukket krypkjeller fylles av damp fra grunnen og blir til et mekka for mugg- og råtesopper, og for insekter sier Magerøy.

Les også: Krypkjeller | Risikofylt konstruksjon

Still spørsmål

Megleren er den naturlige personen å henvende seg til på en visning, men han eller hun har ofte begrenset kunnskap om husets tilstand utover det kosmetiske.

– Still gjerne spørsmål. Spør om det foreligger en boligsalgsrapport, dette er en tilstandsrapport for det byggetekniske, skrevet av en takstmann. Også egenerklæringen fra eier er viktig. Her skal det stå opplysninger om hvilke tiltak som er gjort med boligen, når de ble utført og den som var ansvarlig for arbeidene. Skader og hendelser som er nevneverdige skal også være nevnt. Be også om å få se samsvarserklæringen for det elektriske anlegget, her vil det stå om det elektriske anlegget er utført i samsvar med forskriften i el-tilsynsloven.

På landsbasis er det store variasjoner i bruk av boligsalgsrapporter. I noen deler av landet selges det knapt en bolig uten, mens det i resten av landet varierer fra selger til selger. Det er mange tekniske forhold man skal kjenne til i forbindelse med et boligkjøp som de færreste er klar over, forklarer Magerøy.

Les også: Sjekkliste for hyttevisningen: Dette må du sjekke før hyttekjøpet

Ikke kjøp katta i sekken

Boligkjøp er kanskje den største investeringen du skal gjøre noensinne, så det kan blant annet lønne seg å kjenne til SINTEFs levetidstabell som en veiledende referanse for levetiden til de ulike bygningsdelene. Visste du at gulv i våtrom har en forespeilet levetid på 10 – 30 år. Et 8 år gammelt bad kan dermed i en tvist bli argumentert til å ha brukt opp 80 % av sin levetid, skader «måtte» dermed forventes.

Visste du at takstein har en levetid på 30 – 60 år og pipe 20 – 40 år? Det høres kanskje lenge ut, men kjøper du et hus fra 1960 med opprinnelig pipeløp og tak, kan du stå ovenfor store og kostbare rehabiliteringsarbeider. Dersom du mener at dette er feil eller mangler som har blitt dekket til, eller opplysninger om kjente forhold har blitt holdt tilbake, kan du få enda en omfattende og kostbar prosess med på kjøpet. Kjøper du et eldre hus hvor forventet levetid, på for eksempel drenering eller tak er forbigått, bør du være oppmerksom på at det normalt vil være forventet av deg som kjøper at du må bytte eller reparere aktuelle områder. Så ta på deg røntgenblikket, og se forbi lekre gardiner, duften av nybakte boller og en snasen kjøkkenløsning. Det har du alt å vinne på.

Å spare på strømmen ved å stenge ventilasjon er ikke lurt, advarer fagfolk. Meldinger om fuktskader kommer daglig inn til forsikringsselskapene.

– Dårlig utluftning om vinteren fører til at fuktighet fra vår pust, dusjing, koking og klestørk stenges inne i huset. Det gir fuktige overflater, som gir grobunn for svertesopp, muggsopp og andre fuktrelaterte problemer, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Kondens på vinduene er et typisk tegn på at luften innendørs er for fuktig. Da er det på tide å ta grep.

– Det er ikke vanskelig å kvitte seg med problemet. Sørg for tilfredsstillende ventilasjon og luftsirkulasjon. Å lufte ofte er beste medisin, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Flest fuktskader på soverommet

Fuktskader på grunn av dårlig utluftning er i all hovedsak et vinterproblem.
Fuktskader viser seg typisk som misfarging og små svarte prikker bak senger, kommoder og skap. Vanligvis rammer det soverommet.

– Vi avgir mye fukt gjennom pust og svette når vi sover. Dette skaper kondens i et kaldt rom med dårlig luftsirkulasjon, sier Stormoen.

Mugg- og svertesopper trives best inne på ytterveggene fordi disse har lavere temperatur, og dermed også mer fuktighet som ikke tørker opp, enn de andre veggene.

– Enkle angrep kan vaskes bort med såpe og vann. Større angrep kan fjernes ved å bytte veggplatene eller andre deler av konstruksjonen, sier Stormoen.

Les også: Slik fjerner du muggsopp

Det er viktig å forebygge

Mugg- og svertesopp er i all hovedsak skjemmende for utseende og skader ikke boligen din fysisk. Soppdannelse kan gi helseproblemer for allergikere, og kan utløse svie i øynene og hodepine for noen.

– Mugg- og svertesopp dekkes ikke av forsikringer fordi det ikke har tre-nedbrytende egenskaper. I tillegg er skadevirkningene individuelle og vanskelig å definere. Derfor er det ekstra viktig at man gjør tiltak for å forebygge det, sier Svein Stormoen.

Les også: Hvorfor mugg oppstår og hvordan du unngår det.

Slik unngår du fuktskader

• Tørk klær på badet med lukket dør, og med lufttilførsel og ventilasjonsvifte påskrudd. Tørking utendørs er et enda bedre alternativ, når været tillater det.
• Bruk viften når du dusjer, og la den gjerne stå på opptil en time for å tømme rommet for vanndamp.
• Bruk kjøkkenventilatoren når du koker og steker mat, for å få ut fuktighet og lukt.
• Fyr i peisen. Du kan også lufte gjennom spjeldet selv når du ikke fyrer i peisen.
• Flytt møblene minst ti centimeter ut fra ytterveggen. Slik får du mer luftsirkulasjon og høyere temperatur på veggen.

Les også: Forebygging av råteskader

Vi får mange henvendelser om sølvkre og skjeggkre – og for det utrente øyet kan det være vanskelig å skille disse. Hva er egentlig forskjellen på skjeggkre og sølvkre?

Mange spørsmål dukker opp når man får disse uønskede gjestene i boligen. Hva slags insekt er dette egentlig? Hvordan vet jeg om det er skjeggkre eller sølvkre? Hvorfor har de kommet? Er de farlige? Er den ene farligere enn den andre? Og ikke minst, hvordan blir man egentlig kvitt dem? Her får du informasjon om insektene og svar på disse spørsmålene.

Både sølvkre og skjeggkre er nattaktive dyr som skyr lyset. Lyset vil derfor påvirke når og hvor man ser insektene. Erfaringsmessig oppdager man først dyrene når man skrur på lyset om morgenen. Begge er raske og vil pile av sted for å gjemme seg når lyset blir skrudd på. Dette er et tegn på at du har fått besøk av sølvkre eller skjeggkre. Det neste steget er å avgjøre om det er den ene eller den andre.

Sølvkre eller skjeggkre – slik ser du forskjell

Voksne sølvkre blir cirka 10-12 millimeter lange og liker fuktige forhold. Man finner de derfor ofte i rom som er fuktige og varme – slik som på bad, kjøkken og i kjellere.

Hos skjeggkreet, den robuste storebroren, blir voksne individer cirka 12-18 millimeter lange, altså vesentlig større enn sølvkre. Skjeggkre trives i likhet med sølvkre i fuktige omgivelser, men de tåler også tørre omgivelser og man kan derfor oppleve skjeggkre i hele boligen.

Opplever du at insektet klatrer eller faller ned fra høyden, for eksempel fra taket, er det trolig skjeggkre. I motsetning til sølvkre kan skjeggkre klatre og komme seg stort sett dit de vil (men dette alene er ikke nok til å artsbestemme). Bruk av limfeller er effektivt for å fange insektene og kunne se nærmere på dem for å avgjøre hvilken art det er. Dette bør du se etter:

Behåring

Skjeggkreet har mer fremtredende behåring, derav navnet. Hovedsakelig er den kraftige behåringen konsentrert til pannen og sidekantene av insektet. Sammenlignet med skjeggkreet fremstår sølvkreet ikke hårete, men hodet og fremre del av kroppen har likevel noe hår.

Haletråder

Både sølvkre og skjeggkre har tre haletråder på kroppens bakre del. Skjeggkreene har lengre haletråder. Den midtre peker rett bakover og er tilnærmet like lang som kroppslengden, mens sidetrådene ofte peker vinkelrett ut til siden. Hos sølvkre er haletrådene kortere enn halve kroppslengden og har smalere vinkel.

Bakkroppsledd

Det siste bakkroppsleddet er vesentlig bredere hos skjeggkre enn hos sølvkre. Hos sølvkre er siste bakkroppsledd lengre enn det er bredt.

Farge

Sølvkreet har en jevnt farget og sølvglinsende kropp. Skjeggkre fremstår som mindre sølvglinsende og mer spraglete i fargen enn sølvkreet. Dette kommer av at skjellene hos skjeggkreet veksler mellom grå og brune toner. På tross av forskjellene er det svært vanskelig å avgjøre om det er sølvkre eller skjeggkre kun basert på fargen.

Er de farlige? Kan de gjøre skade?

Sølvkre gjør liten skade og er ikke farlige. De biter ikke, de utgjør ingen helsefare og de kan ikke ødelegge bygningen. Den skjeggete storebroren er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv, men heldigvis er heller ikke de farlige, og under normale forhold gjør de liten skade. De kan likevel oppleves som ekle og ubehagelige og de kan være spredt over store områder i boligen. I motsetning finnes sølvkreet oftest lokalisert på ett sted, og oppleves av den grunn som mindre plagsom.

Les også: Mørketid er skjeggkretid

Hvorfor har jeg fått sølvkre eller skjeggkre?

Siden sølvkreene liker fuktige forhold, kan funn være en indikasjon på at huset har en fuktskade eller fuktproblem i form av dårlig ventilasjon, dårlig drenering, stadige vannansamlinger eller andre forhold som danner fuktighet. Man bør derfor alltid forsøke å finne årsaken til hvorfor sølvkreene er der.

I Norge blir skjeggkre stadig mer vanlig. Det finnes mange mulige spredningsveier for insektene, blant annet mellom ulike miljøer som private hjem, kontormiljøer, barnehager, skoler, biblioteker og museer. Samtidig spiller trolig ulike lagre for utleie, tollagre, varelagre, brukthandlere og loppemarked en sentral rolle i spredningen av skjeggkre.

Les også: Fakta, tips og råd om sølvkre

Insektene lever ikke utendørs i Norge og må derfor transporteres inn ved hjelp av oss eller ting vi bringer inn i huset, for eksempel pappesker og annen emballasje.

Les også: Fakta, tips og råd om skjeggkre

Hvordan blir jeg kvitt dem?

For å bekjempe sølvkre er det som nevnt viktig å finne årsaken til at de er der. Er årsaken en fuktskade må denne utbedres. Utover dette bør gjemmesteder fjernes ved å reparer eventuelle skader som løse gulvbelegg og dårlige fuger. En uttørkingsstrategi, ved for eksempel bruk av varmekabler, er også effektivt. Limfeller kan brukes for å kartlegge og redusere bestanden.

Det finnes per i dag ingen sikre metoder for å fjerne skjeggkre helt, men nye metoder gjør at skjeggkrebestanden kan reduseres kraftig i løpet av få uker. Ved å legge ut forgiftet åte tett punktvis langs vegger og bak lister, vil skjeggkreene spise insektsmiddelet som tar livet av dem på kort tid. Vi kan ikke være sikre på at metoden utrydder dem helt. Det kan være noen få individer som overlever, men bestanden vil være så liten at det ikke oppleves som noe stort problem.

Det forskes videre for å finne ut hvordan vi kan få optimal utnyttelse av åten og hvilke strategier som er mest effektive for å bekjempte skjeggre. Metoden kan suppleres med tiltak som virker både forebyggende og reduserer antallet aktive individer.

Anbefalte tilleggstiltak

• Matkilder og skjulesteder bør fjernes. Støvsug ofte for å fjerne matkilder og for å hindre at det samler seg støv i eventuelle limfeller. Merk at det anbefales å fryse støvsugerposen etter bruk. På denne måten kan ikke skjeggkreene som har kommet med i støvsugeren ikke spre seg igjen.
• Identifisere og utbedre eventuelle fuktproblemer.
• Det bør gjennomføres tettetiltak for å sikre overganger mellom rom og mulige sprednings og innførselsveier til boligen må reduseres.
• Det anbefales å overlate bruk av gift til eksperter da gift ofte er farligere enn insektene, spesielt ved bruk over lang tid. Det nye åtepreparatet Advion Cockroach er godkjent for bruk av profesjonelle bekjempere.

Kombinasjonen av tiltakene vil gjøre det vanskeligere for skjeggkre og forårsake en tregere populasjonsvekst. Uansett hvilke tiltak som iverksettes i de ulike tilfellene vil egeninnsatsen til eier av boligen ha stor betydning for et vellykket resultat.

Om behandlingen er vellykket vil variere fra situasjon til situasjon og for mange må man nøye seg med å nå en terskelverdi (et akseptabelt nivå).