Det er ikke bare mennesker som trives på soverommet. Mange av oss har også besøk av små og uvedkomne gjester i sengen. Høysesong for ett av dem er nå, etter ferien.

Hender det at du våkner opp med noe som ser ut som myggstikk? Det kan like gjerne være loppebitt eller veggedyr.

Veggedyr stortrives på soverrommet

– Veggedyr stortrives på soverommet og i sengen hvor det er mattilgang for insektene. De lever av å suge blod fra oss mennesker. Stikkene ser typisk ut som små myggestikk. Noen reagerer nesten ikke på stikkene, mens andre får store reaksjoner, sier Skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Veggedyr har hatt en vesentlig økning i Norge de senere årene. Det siste året har antall bekjempelser sunket igjen som følge av mindre reising, men det er fortsatt et betydelig problem. Skadedyret var i fjor på tredjeplass på Folkehelseinstituttets statistikk over skadedyrbekjempelser. Hvert år øker antall veggedyrsaker i august, september og oktober.

Les også: Informasjon og råd om veggedyr

– Vi ser en nedgang i antall saker som følge av mindre reiseaktivitet, men veggedyr finnes også i Norge. Tallene viser tydelig at det er viktig å ikke ta for lett på problemet selv om ferien tilbringes i Norge og vi forventer en økning i saker de kommende månedene, sier Stormoen.

Veggedyr spres med mennesker og blir gjerne med i bagasjen vår hjem fra ferie. Hvis du har vært uheldig og fått det i hus, finnes det ingen enkle måter å bli kvitt dem. Rengjøring og hygiene har svært liten eller ingen effekt. Veggedyr har også utviklet en resistens mot mange av de vanligste insektmidlene.

– Det kan være vanskelig å finne selve insektene, da de normalt er aktive mens vi sover. Som regel merker folk at de har fått veggedyr i hus ved at de oppdager stikk på kroppen, eller finner brunsorte ekskrementflekker, på sengetøyet eller i sprekker på sengerammen og i sømmer på madrassen, forteller Stormoen.

Bekjempelse innebærer ofte en betydelig utgift og kan føre med seg en rekke praktiske utfordringer. I verste fall må huset tømmes og innboet fryses eller varmebehandles.

Les også: Forsikring mot råteskader og skadedyr som skjeggkre, veggedyr, rotter og mus

Utslett med kløe

En annen liten krabat som liker seg på soverommet er lopper. Stikkene fra veggedyr og fuglelopper ser ganske like ut. Forskjellen er at veggedyr angriper utildekket hus, mens fugleloppene liker å være tildekket.

De fleste loppebitt her i landet kommer fra fuglelopper. De ser gjerne ut som små myggstikk, og gir små røde merker og utslett som kan gi kløe. Forskjellen er at man som regel får flere bitt samlet, på noen centimeters avstand. I tillegg liker de å være tildekket når de skal spise. Derfor ser man ofte bitt rundt linninger hvor klær og sokker strammer, sier Stormoen.

Fuglelopper er brunsvarte og kun 2-3 mm store. De formerer seg om våren og etablerer reir på tørre steder, for eksempel under takstein, i fuglekasser eller hønsehus. Loppene hopper mot fugler og andre som forstyrrer reiret. Hvis dette er mennesker, hunder eller katter kan de bli fraktet med inn i huset. Loppene kan også komme seg inn i boligen gjennom ventiler og vinduer.

Den vanligste tiden mennesker blir bitt av fuglelopper er på våren og tidlig sommer. Fuglelopper overlever ikke lenge i hus fordi de ikke kan formere seg på menneskeblod. I tillegg er det vanligvis for tørt klima innendørs.

– For å unngå slike lopper, kan du prøve å forhindre at fugler etablerer reir nær eller på boligen din, for eksempel under takstein. Se også etter lopper på klær, hund og katt etter turer i skog og mark, og prøv å fjerne dem. Klær og sengetøy kan ristes for å fjerne dem, og støvsuging er effektivt. Pass på å kvitte deg med støvsugerposen etterpå, eller fryse den ned, så loppene ikke krabber tilbake igjen, råder skadesjefen i Norsk Hussopp Forsikring.

Les også: Informasjon og fakta om fuglelopper

Spiser av huden

Midd er blant de minste ubudne gjestene på soverommet. De fleste er mellom 0,2 og 0,8 mm. På grunn av størrelsen blir de sjeldent lagt merke til, selv om de finnes i de fleste hjem.

Arten husstøvmidd er blant de vanligste, og lever av hudavfall i husstøv. De trives best i varme og fuktige rom. Man kan finne flere tusen midder per gram husstøv, men det vanligste er noen hundre per gram. Det er vanligvis mest midder på soverom, hvor man finner dem i tepper, sengetøy, sengebunn og madrasser. Husstøvmidd regnes som den viktigste årsaken til allergi mot husstøv, siden middens ekskrementer inneholder allergener.

– For å bli kvitt husstøvmidd bør man støvsuge grundig, vaske sengetøy på 60 °C eller lufte det ute om vinteren. Det hjelper også å redusere luftfuktigheten, sier skadesjefen.

Skabbmidd er hakket verre. De er 0,3 til 0,5 mm lang og halvkuleformet. Denne midden vokser som en parasitt på huden, hvor den spiser av hudens øverste lag. Skabbmidd gnager seg gjennom huden og lager såkalte skabbganger hvor den etterlater egg. Dette forårsaker plagsom kløe og smitter ved hudkontakt.

– Å få skabb er ikke moro. For å bli kvitt skabbsmitte må dette behandles. I tillegg bør sengetøy og klær som har vært i kontakt med huden vaskes på 60 °C eller legges bort i en uke, forteller Stormoen .

Les også: Sjekkpunkter for forebygging av skadeinsekter og insektskader

Melbiller og andre skadedyr er glade i tørrvarer som mel, korn, nøtter og frokostblandinger. Slik unngår du ubudne gjester i kjøkkenskapet.

Småkryp i maten er sjelden hyggelig. Dersom mel- og kornprodukter, pasta og ris blir stående lenge i skapet og ikke oppbevares i tette bokser, blir de fristende matfat for skadedyr som for eksempel melbiller og tørrfruktmøll.

– Det hender at det følger med melbiller i melet man kjøper. Det er naturlig, og ikke farlig. Men de bør ikke få utvikle seg, derfor er det viktig å ikke oppbevare mel og kornvarer for lenge i kjøkkenskapet. I tillegg er det anbefalt å oppbevare tørrvarer i tette beholdere, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Hans viktigste råd for å unngå småkryp på kjøkkenet er å ikke oppbevare store mengder tørrvarer i kjøkkenskap og skuffer.
– Kjøp det du trenger, og bruk det opp før du kjøper nytt. Slik sikrer du en viss omløpshastighet på matvarene og unngår at biller, møll og larver får formere seg fritt i posene og eskene, sier han.

Vask kjøkkenbenken

Når du heller frokostblanding i en skål eller setter fra deg en melpose, havner det ofte et tynt lag av melstøv på benken eller bordet. Og gjerne også i sprekker der man kanskje ikke har fuget godt nok. Dette er et fristende matfat for insektene.

– For å redusere sjansen for ubudne gjester på kjøkkenet, er det viktig å tørke over de flatene der det samler seg støv og smuler, råder Norsk Hussopp Forsikring. Han oppfordrer også til å rengjøre hyller og skuffer når man ser tegn til at innholdet har kommet ut av posen.

Oppblomstring av skadedyr om våren

Insekter formerer seg raskere ved høye temperaturer, derfor ser vi økt aktivitet av sesongbaserte insekter i sommerhalvåret. Det gjelder også i kjøkkenskap og skuffer. I tillegg kan møll og andre flyvende insekter komme inn i hus og leilighet gjennom åpne vinduer og dører.

– Har du åpnede pakker med mel- og kornprodukter, bør disse oppbevares tørt og kjølig. Gjerne i kjøleskapet hvis det er plass. Det kan også oppbevares i tette bokser eller poser. Er det allerede et insektegg i melposen, hjelper det ikke at den er tett. Men da unngår du i hvert fall at skadedyrene sprer seg til andre matvarer, eller til kriker og kroker bak kjøkkenskap og benker. Lave temperaturer hjelper for å unngå at egg utvikles og at insekter formerer seg, sier fagsjefet.

Les også: Tips mot skjeggkre og Slik unngår du veggedyr

Ikke bruk gift på kjøkkenet

Hvis uhellet først er ute og du har fått skadedyr på kjøkkenet, er den klare oppfordringen at du ikke skal bruke gift for å bli kvitt dem.
– Gift hører ikke hjemme på kjøkkenet. Vær tålmodig, let etter årsaken og fjern den. Først må du finne ut hvilket dyr det er. Når du har identifisert det, er det enklere å sette inn riktige tiltak. Det finnes gode oppskrifter på Folkehelseinstituttets nettsider. Følger du disse, vil problemet bli borte, råder Magerøy.

Åtte tips til et insektfritt kjøkken

1. Ikke kjøp mer enn du trenger
2. Bruk de eldste matvarene først.
3. Ta en jevnlig opprydning i matskap- og skuffer.
4. Vask overflater der det er melstøv og smuler.
5. Åpnede pakker med tørrvarer oppbevares tørt og kjølig, gjerne i kjøleskap.
6. Tørrvarer med emballasje av papp eller papir kan oppbevares i tette bokser eller poser.
7. Ikke bruk gift!
8. Har du fått insekter på kjøkkenet, finner du informasjon og råd under «Skadedyrveilederen» på Folkehelseinstituttets hjemmesider fhi.no

Vanlige insekter i kjøkkenskap

Andre artikler:

• 
  Råte- og skadedyrforsikring er viktigere enn mange tror
• 
  – Ikke mat ville dyr
• 
  Tor Erik Silset ny adm. dir. i Norsk Hussopp Forsikring
• 
  Smeltevann kan forårsake muggsopp og råteskade

Mer om:

Med varmere vær øker sjansen for å bli stukket av insekter. Som regel er det mer ubehagelig enn farlig. Dette er insektene du bør være obs på, og slik unngår du best å bli stukket, råder Norsk Hussopp Forsikring.

De aller fleste har nok opplevd insektbitt eller stikk, men heldigvis er det kun et fåtall dyr som stikker, biter eller gir vedvarende kløe hos mennesker.
– De vanligste er bier, veps, maur, klegg, lopper, mygg, flått, skabb og veggedyr. Sjansene er større på våren og sommeren og iblant kan det være vanskelig å vite hvilket insekt som har vært bortpå deg, sier skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring Svein Stormoen.

Smertefulle og plagsomme stikk

Stikk fra veps, bier og humler kan være smertefulle, men med mindre man er allergisk er det sjelden farlige fordi det kun avgis små mengder gift i et stikk. Stikkeveps og humler kan stikke gjentatte ganger, i motsetning til bier som kun kan stikke en gang.

– Vepsestikk unngår man best ved å holde seg i ro, og ikke terge vepsen. Da stikker den vanligvis ikke, sier Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Om våren er vepsenes oppgave å bygge bol og passe larver for å øke kolonien. I denne perioden er de mest opptatt av seg og sine arbeidsoppgaver, mens de på høsten har gjort jobben sin og er mer opptatt av å jakte sukkerholdig næring.

– Det er på våren og tidlig på sommeren at det er mest hensiktsmessig og enklest å gjøre forebyggende og bekjempende tiltak. Alle stikkeveps i Norge er ettårige, og overlever ikke vinteren. Det er derfor lite poeng i å forsøke å bekjempe vepsene på senhøsten da det uansett vil dø ut i løpet av kort tid, forklarer skadesjefen.

Kleggen kan også tidvis være svært plagsom, fra våren og gjennom sommeren. Kleggen er ute etter blod, og med sine store munndeler er bittene derfor smertefulle. 

– Man kan sette opp feller, men ofte er det lite annet å gjøre enn dekke til kroppen med klær i områder med mye klegg, sier Stormoen

Vanskelige å unngå

Å klare å unngå et møte med mygg, maur eller edderkopper skal godt gjøre her til lands. Selv om de kan være irriterende og plagsomme, så er de ikke farlige. Noen blir oftere bitt av mygg enn andre, og grunnen kan være at vi skiller ut forskjellige stoffer. Noen steder i landet er det opplagt vanskeligere å unngå mygg enn andre.

– Det er vanskelig å sikre seg mot mygg, men ute kan man for eksempel bruke myggspiraler, eller maskiner som tiltrekker seg og samler myggen. Inne hjelper det med netting foran vinduene, hvis man er mye plaget. Noen reagerer mer på stikk enn andre, men heldigvis finnes det midler man kan føre på stikkene, som demper kløen, sier Stormoen.

Mange har også opplevd mauren som kryper opp leggen hvis man har stått stille ute der mauren ferdes. Rød skogsmaur kan bli aggressive når de blir forstyrret og kan bite og sprute maursyre. Dette kan være ubehagelig og svi litt, men er heldigvis ikke farlig og går over relativt rask.

Litt større edderkopper kan også bite, men siden de helst vi unngå mennesker, så skjer det ikke så ofte.

– Har du edderkopper i huset, så skal du egentlig være fornøyd. De fanger og spiser andre dyr som du ikke ønsker, som midd. Hvis du først skulle bli bitt, kan det føles som et biestikk, som vil gå over i løpet av et par timer, sier skadesjefen i Norsk Hussopp Forsikring.

Blir med hjem i bagasjen

Veggedyr har hatt en vesentlig økning i Norge de senere årene. Det siste året har antall bekjempelser sunket igjen som følge av mindre reising. Allikevel er det fortsatt et betydelig problem, og skadedyret var i fjor på tredjeplass på Folkehelseinstituttets statistikk over skadedyrbekjempelser.

– Insektet spres med mennesker og blir gjerne med i bagasjen vår hjem fra ferie. De lever av å suge blod fra mennesker, og gir fysiske stikk og reaksjoner på kroppen som ofte ser ut som et myggstikk eller utslett. Heldigvis er det relativt enkelt å forebygge, forteller Svein Stormoen.

Hvis du har vært uheldig og fått veggedyr i hus, finnes det dessverre ingen enkle måter å bli kvitt dem.

– Bekjempelse innebærer ofte en betydelig utgift og kan føre med seg en rekke praktiske utfordringer. I verste fall må huset tømmes og innboet fryses eller varmebehandles. En veggedyrbekjempelse koster gjerne fra 30-50 000 kroner, men kan også koste betydelig mer, sier Stormoen.

Vanskelig å få øye på

Blant de minste stikkende insektene finner man lopper og midd. Det er mange forskjellige typer lopper, men hoveddelen av loppebitt her i landet kommer fra fuglelopper.

– Loppene biter om natten, og bittene gir røde stikk og utslett, som normalt gir kløe. De ser gjerne ut som små myggstikk, men som regel får man flere bitt samlet på noen centimeters avstand. De liker å være tett tildekket når de skal spise og man ser derfor ofte bitt rundt linninger hvor klær og sokker strammes, sier skadesjefen.

Den vanligste tiden mennesker blir bitt av fuglelopper er fra april til begynnelsen av juni. Når hytter varmes opp på senvinter, vekkes fugleloppene til live og på denne tiden er det også vanlig å bli bitt. Mange har også fuglereir under takstein, og fuglelopper fra disse kan falle inn når vindu står åpent for lufting. Fuglelopper overlever ikke lenge i hus fordi de ikke kan formere seg på menneskeblod. I tillegg er det vanligvis for tørt klima innendørs.

– Folk reagerer veldig forskjellig på stikkene. Noen reagerer nesten ikke, mens andre får store reaksjoner. Stikkene fra veggedyr og fuglelopper ser ganske like ut. For en ikke-ekspert er ikke det mulig å skille stikk fra et annet, sier Stormoen.

Gnager gjennom huden

Skabb er betegnelsen på hudutslett hos mennesker forårsaket av skabbmidden. Midden vokser som en parasitt på huden, hvor den spiser av hudens øverste lag. Skabbmidd gnager seg gjennom huden og lager såkalte skabbganger hvor den etterlater egg. Dette forårsaker plagsom kløe og smitter ved hudkontakt.

For å bli kvitt skabbsmitte må dette behandles. I tillegg bør sengetøy og klær som har vært i kontakt med huden vaskes på 60 °C eller legges bort i en uke.

Farlige blodsugere

Flåtten er også en liten midd som tilhører edderkoppdyrene. Flåtten på sin side har en litt mer alvorlig side, og er en av de verste smittesprederne blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa. Den lever av å suge blod fra mennesker og dyr.

– Flått er det lett å få på seg i skogsområder og andre steder med tett vegetasjon og skygge. Det er også vanlig å finne flått i hager og i parker i urbane områder. Et tips er å bruke gummistøvler og langbukser, og alltid sjekke over kroppen når dagen er over. Siden flåtten suger blod av fugler og pattedyr, kan den også overføre sykdom. Derfor er det viktig å få fjernet flåtten så snart som mulig, sier skadesjefen i Norsk Hussopp Forsikring

På mennesker kan flåtten bite seg fast overalt, men områder med tynn hud som lysken, knehasene, armhulene og området bak ørene, er særlig utsatte. Sjekk også hunder og katter som beveger seg i flåttområder.

Med riktig forsikring får du hjelp til å bekjempe skadeinsekter som veggedyr, skjeggkre, kakerlakker og maur, og økonomisk hjelp til å utbedre eventuelle skader. Norsk Hussopp Forsikring har mer enn 80 års erfaring og er markedsledende på forsikring av råteskader og skadeinsekter.

Til tross for kraftig nedgang i utenlandsreiser som følge av koronapandemien, er veggedyr fortsatt et betydelig problem. De tre smitteveiene for veggedyr er utenlandsreise, reise i Norge og «venne-smitte».

Veggedyr har hatt en vesentlig økning i Norge de senere årene. Det siste året har antall bekjempelser sunket igjen som følge av mindre reising. Allikevel er det fortsatt et betydelig problem, og skadedyret var i fjor på tredjeplass på Folkehelseinstituttets statistikk over skadedyrbekjempelser.

– 2020 var året da alle ble hjemme. Vi dro på ferie, men stort sett innenlands. Derfor hadde vi også forventet en kraftigere nedgang i antall veggedyrsaker. Dette viser tydelig at det er viktig å ikke ta for lett på problemet selv om ferien tilbringes i Norge, sier Svein Stormoen, som er skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Les også: Skadeinsektene som plager oss mest

Smitteveier – her er det risiko for veggedyr

Økningen av veggdyrsaker har gått jevnt og trutt oppover fra tidlig på 2000-taller, men har de siste årene stabilisert seg. Det er primært tre smitteveier for veggedyr: På reise i utlandet, på reise i Norge og «venne-smitte».

– Veggedyr er ukritiske til hotellstandard, og trives like godt på et femstjernershotell som på en campingplass. De trives også like godt i Norge som i utlandet. I tillegg bør man være bevisst på at veggedyr kan finnes i bobiler og på private overnattingssteder, dette er det det nok mange som ikke er klar over, sier skadesjefen.

Veggedyr spres blant annet med bagasje, sengetøy og andre ting som forflyttes til og fra boligen. De er dyktige haikere og blir gjerne med oss hjem.

– Dersom man mistenker veggedyr er det kanskje aller viktigste du gjør å begrense spredning i boligen og til naboer, venner og familie. Idrettsarrangementer for barn og ungdom er også et yndet sted for veggedyrene, ettersom man ofte ligger mange og tett. Er du riktig uheldig kan de også krype gjennom eksempelvis kanaler og rørføringer fra naboen, forklarer Stormoen.

Les også: Vanlge spørsmål om veggedyr

Kostbart og vanskelig å bli kvitt

Veggedyrene er ikke farlige, men kan være svært ubehagelige. Insektet lever av å suge blod og mange får stikk og hevelser som klør. De er nærmest umulig å bli kvitt på egenhånd, og det kreves som regel en kombinasjon av flere tiltak. Har du først fått insektet i hus er det derfor lurt å søke profesjonell hjelp. Det finnes gode metoder som gjør at man blir kvitt problemet relativt raskt.

– For å øke sjansene for et vellykket resultat benytter skadedyrbekjemperne gjerne en kombinasjon av flere bekjempelsesmetoder som for eksempel varmebehandling og tørkepulver. Seng og innbo som er infisert varme- eller frysebehandles Det er en omfattende jobb, men det fungerer godt, forteller Svein Stormoen.

Ifølge Norsk Hussopp Forsikring koster en gjennomsnittlig veggedyrbekjempelse mellom 30 – 50 000 kroner. Noen saker er billigere, mens andre tilfeller koster langt mer. Veggedyrene blir ikke borte av seg selv og problemet vil bare bli større jo lenger man venter med å ta tak i det.

–  Vi anbefaler folk å melde ifra så fort de får mistanke. I tillegg er det viktig å unngå spredning i boligen. Veggedyr spres blant annet med sengetøy og andre ting som forflyttes i boligen. Ta for eksempel ikke med dynen for å legge deg på sofaen hvis du har veggedyr i senga, sier Stormoen.

Les også: Informasjon, tips og råd om veggedyr

Gjemmer seg i kofferter og bager

Det lille, brune insektet trives best bak lister, under eller i madrasser og andre steder de kan ligge i dekning. Har man bagasjen i nærheten av der de har slått seg ned er det ikke uvanlig at dyrene søker ly i foret på kofferten, mellom klesplagg eller i små lommer. 

– Risikoen for å få med seg den uønskede gjesten er større ved overnattingsbesøk enn ved korte besøk på dagtid. Veggedyrene er normalt mest aktive om natten når vi ligger og sover, sier Stormoen.

Veggedyr er et av flere skadedyr det går an å forsikre seg mot. Med forsikring sørger selskapet for at du som boligeier får hjelp til å bli kvitt insektet.

Fem tips for å unngå insektet

• Ikke legg kofferten eller klær oppå eller under hotellsenga. Sjekk også bager nøye hvis barna dine har vært på idrettsarrangement eller lignende.
• Vask alle klærne dine når du kommer hjem, helst på 60 grader.
• Sjekk pc og mobilcover godt, særlig hvis du har for vane å lade disse opp på sengekanten. Veggedyr elsker nemlig varme, og kan søke tilflukt i deksel/tastatur.
• Sørg for å oppbevare bagasjen mest mulig lukket, og gjerne på en hylle når du er på ferie.
• Sjekk rundt sengen og madrassen etter mørke ekskrementflekker. Dette kan du også gjøre hjemme hvis du har mistanke om at du har fått ubudne gjester. Finner du spor etter veggedyr, gi hotellet beskjed om problemet.

Les også: Gjør dette hvis du mistenker veggedyr i bagasjen

Mauren er viktig for naturen, og både fugler og dyr har maur på menyen. For oss mennesker er den ikke like populær, spesielt ikke hvis den befinner seg inne i huset eller på hytta. Det er fire grunner som kan forklare hvorfor du får maur i huset.

Maur elsker råteskader

Maur er alltid på søk og leting etter noe. Enten leter de etter mat, bedre egnede steder til å formere seg, legge egg eller materialer til å bygge bolig. Når den er ute på leting finner den råteskader. Et stokkmaurangrep starter ofte som en følge av råteskader i treverk. 

Maurens naturlige habitat er råteskader, det ligger i dens biologi. Det er mye enklere å gnage ganger og lage gode boliger i råteskadet treverk enn i friskt treverk. Derfor er maurskade ofte en såkalt sekundærskade. De etablerer seg og graver ganger og boliger i allerede skadet treverk.

Stokkmaur kan gjøre skade på friskt treverk, men det tar normalt lang tid før de gjør store skader. Skaden har normalt liten eller ingen betydning for bæreevnen treverket.

I laftede konstruksjoner vil mauren etablere seg i splintveden, som har liten betydning for bæreevnen. Søk etter maurskader ved å rive konstruksjon er svært sjeldent anbefalt. Dette kan resultere i høyere kostnader enn utbedring av maurskaden. Du kan fjerne bæreposer med gnagespon uten at det spiller noen rolle for bæreevnen.

Isopor | Kunstig råteskader

Maur etablerer seg typisk i to typer isolasjonsmaterialer som vi benytter ved bygging av hus og hytter: Isopor og XPS (ekstrudert polystyren). I likhet med råteskader, er det mye lettere å grave ganger og etablere boliger i denne typen materialer enn i friskt treverk. 

I sin natur er dette ypperlige materiale for maur, fordi de har samme egenskapene som treverk i form av at man enkelt kan lage nettverk av ganger og etasjer på kryss og tvers. Det myke materialet gjør det veldig mye enklere for mauren å gnage ganger som det kan bo i. 

Varme skaper et viktig fortrinn for mauren

Mauren trives best på varme steder og etablerer seg veldig ofte rundt varmekilder som for eksempel kjøleskapsmotorer, varmekabler, panelovner og varmtvannstanker. Maur er ute etter varme fordi det forkorter syklusen fra egg til ferdig maur. Insektene er alltid ute etter et lite fortrinn og søker derfor mot varmekilder. 

Det er optimalt for mauren å legge egg i isoporen under varmekabler eller i gulvet under kjøleskapsmotoren. Med isopor isolasjon kombinert med varme får mauren både i pose og sekk. Hvis de for eksempel konkurrerer med andre maur om mat rundt en hytte, vil det kunne gi dem et lite fortrinn.

Les også: Maur er et sikkert vårtegn | Tegn på maur inne

På leting etter mat

Når mauren våkner tidlig på våren kan det være vanskelig for den å finne mat ute. Den forviller seg derfor gjerne innendørs. Boligen er derfor mindre attraktiv hvis mauren ikke finner mat der. 

– Jevnlig støvsuging, fjerning av smuler, vaske bort matrester og sukkersøl er viktig for å holde maurene ute. I tillegg bør boligen tettes slik at de ikke kommer seg inn. Mauren liker ikke grus, og et belte av grus rundt boligen kan virke forebyggende.

På våren ønsker mauren helst raske karbohydrater, mens den på sensommeren og høsten er på leting etter mer proteinrik mat. Dette gjør at vi benytter ulik åte på ulike tider av året for å ta dem. Riktig strategi og valg av riktig åte er viktig for å klare å bekjempe mauren.

Maur er et av flere skadeinsekter går an å forsikre seg mot. Med riktig forsikring sørger Norsk Hussopp Forsikring for at du som bolig- eller hytteeier får hjelp til å bli kvitt insektene.

Slik forebygger du for å unngå maur inne

Vi i Norsk Hussopp Forsikring har følgende råd for å unngå maur inne i huset eller på hytta:

• Start utendørs: Hold utearealet ryddig og fjern potensielle maurboliger som gamle stubber, trematerialer ol. Maur kan ikke etablere seg i grus og småstein, derfor kan et belta av grus rundt boligen være forebyggende.
• Tettetiltak: Tett sprekker eller hull i grunnmur. Sjekk dører og vinduer for sprekker og tett om nødvendig – slik at mauren ikke kan krype inn.
• Innendørs: Hold det rent og ryddig. Maur forviller seg gjerne inn på leting etter mat. Dersom du fjerner matkilder vil huset eller hytta være mindre attraktiv.

Maur er et sikkert vårtegn fordi de ligger i dvale på vinteren, og våkner opp når det blir varmere i været. I naturen gjør den nytte for seg, men i hjemmet er den ofte en plage og kan gjør skade. Her får du sjekkliste for forebygging av maur og kjennetegn på at de har etablert seg inne i boligen.

På leting etter mat | Jobben starter ute

Våren er i anmarsj, og mauren våkner. Høysesongen for maur starter når våren kommer i april og varer utover sommer og høst, frem til de igjen går i dvale på senhøsten. De tallrike, små krabatene gjør enorm nytte for seg ute i naturen, og er svært viktig for økosystemet i skog og mark. Men maur er opportunister tar gjerne turen inn, hvis anledningen byr seg. 

– Vi merker nå en økning i maursaker som meldes. Når mauren våkner tidlig på våren kan det være vanskelig for den å finne mate ute, og den forviller seg innendørs på leting. I slike tilfeller utgjør de ikke noe problem og de er gjerne borte igjen før du aner ordet av det, forklarer skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Han legger til at boligen din derfor er mindre attraktiv hvis mauren ikke finner mat der.
– Det viktigste du kan gjøre innendørs, er å holde det rent og ryddig. Støvsug jevnlig, fjern smuler, og vask bort mat, sukkersøl og den slags. Dernest er det viktig at boligen er så tett som mulig, sier Stormoen.

Den vanligste måten maur kommer inn i boligen er gjennom sprekker og spalter i konstruksjonen. Det er vanskelig å forebygge uønskede maur-besøk hjemme, men det finnes likevel enkelte forberedelser du kan gjøre.

– Jobben starter utendørs. Det første du bør sørge for er å holde utearealet ryddig for å redusere områder maur ønsker å bosette seg. Det er lurt å fjerne trestokker, stubber og gammelt treverk utendørs. Mange maur trives spesielt på belegningsstein som ligger i sola. Hvis maur er ett problem over tid, kan en vurdere å fjerne dette. Vegetasjon tett på bygg er også attraktivt for maur. Ved å etablere et belte av stein langs husveggen kan dette virke forebyggende, da maur ikke liker grus og småstein.

Ingen grunn til panikk

Når uhellet først er ute og mauren har tatt seg til rette i huset ditt eller hytta di, er ekspertens råd at du skal ta det med ro. Selv den mest fryktede maurarten, stokkmaur, bruker normalt årevis på å gjøre større skader i boligen.

– Samtidig skal du selvsagt være påpasselig. Jo før du bekjemper mauren, jo mindre er sjansen for problemer, råder Stormoen.

Stokkmauren kan gjøre skade på boligen, men den er en lokal skadegjører og får ofte skylden for bakenforliggende årsaker.

– Stokkmaurskader er ofte relatert mot en annen skade. I mange av stokkmaurskadene vi mottar viser det seg at det også er en fukt- eller råteskader, sier skadesjefen.

Les også: Stokkmaur | Informasjon og tips til forebygging og bekjempelse

Mange typer maur

Det finnes tusenvis av maurarter i verden. I Norge finnes det over 60 arter maur som lever ute. De vanligste artene som dukker opp i eller nær boligen er stokkmaur, skogsmaur og svart jordmaur, også kalt sukkermaur. Akkurat hva som kan være en potensiell maurbolig, avhenger av maurtypen det er snakk om. 

– For eksempel lever stokkmaur i gamle røtter og stubber. Hvis du har slike i hagen eller i nærområdet, kan du være i faresonen for besøk av denne maurtypen. Dette er den største skadevolderen i et hus, sier Stormoen.

Både stokkmaur og svart jordmaur trives best på varme steder og trekker derfor mot hus og hytter. 

– I motsetning til stokkmaur, kan ikke svarte jordmaur gnage i uskadet trevirke. De kan likevel gjøre skade – for eksempel i isolasjonen under baderomsgulv med varmekabler, forteller Stormoen.
Mauren som lever i de velkjente maurtuene, er skogsmaur. Normalt gjør skogsmaur ingen skade på mennesker eller bygninger. Men mauren kan bli aggressive når de blir forstyrret og kan bite og sprute maursyre. 

– Dette kan være ubehagelig, men er heldigvis ikke farlig. Noen ganger kan mauren anlegge reir inne. I slike tilfeller frakter de med seg reirmateriale inn som kan føre til lokale fuktproblemer, fortsetter skadesjefen.

Annen småmaur finner du så å si under hver eneste plante, i plantejord, og under pyntesteiner i blomsterbedet, for å nevne noen eksempler. Den er enda mer sesongbetont enn sine større artsfrender, og dukker gjerne opp på våren og høsten. Den kan oppfattes som plagsom, men gjør ikke skade på friskt trevirke.

Maur finnes i hele landet.

Selv om det finnes maur i hele Norge, er enkelte landsdeler mer utsatt enn andre. Generelt er det slik at det er mindre maur jo lengre nord du kommer.

– Vi har maur fra Mandal i sør til Kirkenes i nord, men det er mindre av den nordover. Hovedtyngden av maurbestandene finner vi på Sørlandet, i området rundt Oslofjorden, og på Østlandet for øvrig, avslutter Stormoen.

Les også: Informasjon om maur i Norge

Sjekkliste for forebygging av maur

Norsk Hussopp Forsikring sier at det kan være vanskelig å forhindre maurangrep, men det er noen forholdsregler man bør ta for å forebygge.

• Hold utearealet ryddig. Unngå busker, planter og vedstabler tett inntil grunnmuren.
• Maur liker ikke småstein og grus. Et belte av grus rundt grunnmuren kan derfor virke forebyggende. 
• Sjekk dører, vinduer og grunnmur for hull og sprekker og tett om nødvendig – slik at mauren ikke kan krype inn. 
• Fjern mulige næringskilder innendørs ved å støvsuge. 
• Oppbevar matvarer i tette bokser og hold det rent. 
• Merk at insektmiddel ikke skal benyttes for å forebygge.

Tegn på maur i huset

Her er tegnene du skal se etter dersom du mistenker maurangrep:

• Vinteraktivitet: Mauren går i dvale på vinteren. Hvis du ser den innendørs på denne årstida, er det derfor sannsynlig at de bor i huset.
• Lyd: Stokkmaur som er inne i en trevegg eller en stokk, lager ofte en krafselyd. Hvis du dunker på veggen, vil du kunne høre en hul lyd der hvor stokkmauren har gnagd ganger.
• Sverming: Sverming innendørs er et tegn på aktivitet i boligen, eller at det er et reir i nærliggende omgivelser. Les mer om sverming og flygemaur.
• Gnagespon: Mauren spiser ikke tre, men gnager ganger og kaster ut spon herfra. Et typisk tegn på stokkmaurangrep er derfor at du finner sagspon.
• Matfrakt: Hvis du oppdager stier med maur som frakter næring inn mot huset, er det sannsynlig at de frakter mat til kolonien.

Andre artikler:

• 
  Dette bør du gjøre hvis du ser maur i huset om vinteren
• 
  Fire grunner til at du har maur inne – Slik unngår du maur i huset
• 
  Maur er et sikkert vårtegn | Dette bør du gjøre | Tegn på maur inne
• 
  Skadeinsektene som plager oss mest | Disse topper statistikken

Mer om:

Skjeggkre, svart jordmaur og veggedyr er skadeinsektene skadedyrfirmaene rykket ut for å fjerne flest ganger i fjor, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Norsk Hussopp Forsikring er markedsledende på forsikring av skadedyr og råteskader, og ser samme tendensen.

Folkehelseinstituttets seksjon for Skadedyrkontroll fører statistikk over skadedyrbekjempelser i samarbeid med landets skadedyrfirmaer. Tall for 2020 viser at skjeggkreene fortsatt topper listen med 7434 registrerte oppdrag, som er en økning fra 6788 året før.

Norsk Hussopp Forsikring forsikrer ca. 1,2 millioner boliger mot råteskader og skadedyr, og vi ser samme tendensen.

– Skjeggkre er uten tvil det skadeinsektet vi har flest henvendelser om, men økningen er ikke like kraftig som den har vært de siste årene. Gjennom et godt samarbeid med Folkehelseinstituttet og skadedyrbransjen har vi kommet fram til effektive bekjempelsesmetoder. Det gjør at vi har fått bedre kontroll over skjeggkresituasjonen, sier Inger Kringlebotten, markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Norsk Hussopp Forsikring.

Les også: Skjeggkre | Info, forebygging og bekjempelse

Utfordrende å bli kvitt maur

Svart jordmaur, ofte kalt sukkermaur, er skadeinsektet som ligger nest øverst på FHI-statistikken, med 2636 bekjempelser i fjor, mens stokkmaur ligger på fjerde plass med 1228 bekjempelser. Hvilke metoder som brukes for å bli kvitt maurene, avhenger av årstid og hvor de befinner seg.

– Det kan være utfordrende å fjerne maur for godt. For det første må man finne ut hvor reiret og dronningen er, og deretter hvordan og hvorfor de kom inn i boligen. I noen tilfeller skal det forholdsvis enkle tiltak til, mens det gjerne er mer krevende når det er større tuer, sier Kringlebotten.

Både stokkmaur og svart jordmaur trives der det er varmt. Maurangrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk eller isolasjonsmaterialer. Stokkmaur kan gjøre stor skade på boligen ved at den gnager ganger til reir. Svart jordmaur gnager derimot ikke i uskadet trevirke.

Les mer om: Maur

Forventet færre veggedyr

Veggedyr er nummer tre på listen med 2015 bekjempelser i fjor.

– Vi forventet en nedgang i veggedyr siden færre reiste på utenlandsferie i fjor, men nedgangen ble mindre enn vi spådde. Det betyr at det fortsatt er mye smitte på innenlandsreiser, i tillegg til såkalt «vennesmitte». Det er det mange som ikke er klar over. Veggedyr er nesten umulig å bli kvitt på egenhånd, sier Kringlebotten.

En veggedyrbekjempelse koster gjerne fra 30-50 000 kroner, men kan også koste betydelig mer.

Les også: Smitteveier for veggedyr | Det er risiko for å få veggedyr i Norge

Plagsom veps, men sjelden skade

Det var også 926 vepsebekjempelser i fjor, som gir vepsen femteplass på statistikken. Vepsen gjør sjelden skade, men kan være veldig plagsom.

– Om våren er vepsen opptatt av å bygge rede og passe larver, mens den tidlig på høsten er mer opptatt av å spise og jakte sukkerholdig næring. I denne perioden kan den være ekstra plagsom, sier Kringlebotten.

Vepsekolonier er ettårige og dør i løpet av høsten, og vepsebolet brukes ikke igjen.

– Det er likevel viktig å sikre at det ikke kommer veps inn samme sted som du nettopp har hatt bol, forteller Kringlebotten.

Les også: Veps | Informasjon, forebygging og bekjempelse

Topplisten 2020

FHIs skadedyrstatistikk viser at disse skadeinsektene oftest ble bekjempet i fjor:

1. Skjeggkre (7434)
2. Svart jordmaur (2636)
3. Veggedyr (2015)
4. Stokkmaur (1228)
5. Stikkveps (926)

Mauren går i dvale om vinteren, men varmekabler og andre varmekilder kan forstyrre maurenes livssyklus slik at de våkner tidligere enn normalt.

Normalt skal du ikke oppdage levende maur innendørs på vinter eller tidlig vår, men varmekablene dine kan glede langt flere føtter enn planlagt. Vanligvis er det først i april at mauren begynner å titte frem, så om du oppdager maur innendørs kan varmekilder som kjøleskapsmotoren, varmtvannstanken eller varmekablene være årsaken. Dette er fordi varmen forstyrrer maurens livssyklus og lurer den til å tro at det er vår.

Og en våken maur, er en sulten maur. Mauren går i dvale på senhøsten, og så lenge den ligger i dvale forbruker den veldig lite energi. Så snart den er våken må den derimot ha næring, dermed starter matjakta. Fordi det fortsatt er kaldt ute, foregår letingen innendørs.

Finner du maur inne om vinteren, er det høyst sannsynlig fordi den bor i hjemmet ditt. Maur som er aktive på vinteren er med andre ord et typisk tegn på angrep i boligen.

Les også: Maur inne på vinteren er et typisk tegn på angrep

Unngå uønsket besøk

Det er ikke helt enkelt å forebygge et maurangrep, men det finnes heldigvis tiltak som reduserer sannsynligheten for uønsket besøk. Det viktigste er godt renhold. Insekter som kommer på besøk er som oftest på utkikk etter mat. Finner de ikke mat, blir de heller ikke værende. Det aller viktigste er derfor å holde det rent.

Du må faktisk ha det litt ryddig ute også. Planter og busker som står tett inntil husveggen gir mauren både beskyttelse og adkomstmuligheter. Heller og belegningsstein egner seg godt som reirområder, ligger de tett inntil grunnmuren kan veien inn være kort. Det mauren ikke liker, er småstein. Et belte av grus rundt boligen vil derfor gjøre det mindre attraktivt for mauren å ta seg inn i bygget. Ta også en runde og sjekk at det ikke er sprekker under listene rundt dørene og vinduene, det er om å gjøre at boligen er tett slik at de ikke kommer seg inn.

Mange typer maur

Det finnes over 60 arter maur i Norge. Folkehelseinstituttet har laget en skadedyrveileder med beskrivelse av flere av maursortene. Den du aller minst ønsker å oppdage hjemme, er stokkmaur – som er Norges største maur. Stokkmauren gnager ganger i treverk og isolasjonsmateriale, og kan forårsake stor skade.

Les mer om: Stokkmaur | Informasjon og tips til forebygging og bekjempelse

Tegn på mauraktivitet

Mistenker du maurangrep i huset eller på hytta, skal du være oppmerksom på disse tegnene:

• Gnagespon (ser ut som sagspon) inne er et typisk tegn på stokkmaurangrep. Stokkmaur spiser ikke tre, men gnager ganger og kaster ut ganske store mengder gnagespon. Mer finmalt gnagespon er som regel andre maurarter.
• Stier av levende maur eller døde maur inne. Maur i huset på sommeren behøver ikke bety at du har angrep, men vær oppmerksom hvis du ser maurene bevege seg i faste stier inne eller ved huset.
• Stokkmaur som sitter inne i en trevegg eller stokk lager ofte en knitrende krafselyd. Dersom du dunker på stokken, vil du ofte høre en hul lyd der stokkmauren har gnagd ganger.
• Sverming innendørs er et nokså sikkert tegn på aktivitet i boligen. Det er sjelden det kommer store mengder med svermende maur utenfra. Les mer om: Flygemaur
• Hvis du oppdager stier med maur som frakter mat inn mot huset, er det sannsynlig at de frakter næring inn til kolonien.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging av skadeinsekter og insektskader

Maur inne på vinteren er et typisk tegn på angrep

Maur finnes over hele landet og er mest aktive om våren og sommeren. Oppdager du derimot maur inne på vinteren bør du være ekstra oppmerksom.

Maur går i dvale om vinteren

– Mauren går i dvale på vinteren, derfor er det stor sannsynlighet for at de bor inne i huset eller på hytta når du finner maur innendørs på vinteren, forteller Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Mauren trives best på varme steder, og holder ofte til nær varmekabler, panelovner, varmtvannstanker, bak kjøleskap eller lignende. Varmekabler kan lure mauren.

– De fleste maursaker som meldes i vintermånedene gjelder aktivitet rundt varmekilder. Varmen forstyrrer og forkorter maurens naturlige dvaleperiode, og gjør at den våkner, og begynner sin leting etter mat, forklarer Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Les også: Varmekabler kan lure mauren.

Slik forebygger og bekjemper du maur

Stokkmauren er den største mauren vi har i landet, og den vi frykter mest fordi den over tid kan skade bygningen. Et stokkmaurangrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk, men stokkmauren kan også angripe friskt tremateriale og annet isolasjonsmateriale – som for eksempel isopor.

– For å bli kvitt stokkmauren, må du finne hovedtua og ta knekken på den og dronningmauren. Det kan være vanskelig å lokalisere tua, og det anbefales derfor å la fagfolk gjøre dette, sier Stormoen.

Les også: Stokkmaur – ikke så farlig som mange tror

Andre type maur kan også bosette seg i huset, men de gjør ikke den samme skaden som stokkmaur potensielt kan gjøre.

– Når mauren ligger i dvale bruker den veldig lite energi, men når den våkner må den ha næring. Fordi det fortsatt er for kaldt ute starter de å søke etter mat inne i huset. Insekter generelt er i de fleste tilfeller på jakt etter mat. Sørger du for at de ikke finner det, er boligen mindre attraktiv, sier Stormoen.

Det er vanskelig å forebygge et maurangrep, men noen enkle grep bør man gjøre. 

– Den mest effektive måten er å holde utearealet ryddig, og tette sprekker og hull i grunnmur. Vegetasjon inntil grunnmur og husvegg gir mauren skjul og lett adkomst. Ofte er heller og belegningsstein godt egnede reirområder, og hvis slikt ligger tett inntil grunnmur er veien inn kort. Mauren er ikke glad i småstein. Derfor kan et belte av grus rundt grunnmuren virke forebyggende. Det er også en fordel å holde det rent inne, slik at rester og flekker fra vår egen mat ikke blir matkilde for mauren, forklarer skadesjefen. 

Les mer om: Stokkmaur eller svart jordmaur

Typiske kjennetegn på mauraktivitet

Mistenker du maurangrep i huset eller på hytta er det spesielt noen tegn du bør se etter. Her for du noen tips på typiske tegn du bør være oppmerksom på:

• Gnagespon (ser ut som sagspon) inne er et typisk tegn på stokkmaurangrep. Stokkmaur spiser ikke tre, men gnager ganger og kaster ut ganske store mengder gnagespon. Mer finmalt gnagespon er som regel andre maurarter.
• Stier av levende maur eller døde maur inne. Maur i huset på sommeren behøver ikke bety at du har angrep, men vær oppmerksom hvis du ser maurene bevege seg i faste stier inne eller ved huset.
• Stokkmaur som sitter inne i en trevegg eller stokk lager en ofte en knitrende bruse/krafselyd. Dersom du dunker på stokken vil du ofte høre en hul lyd der stokkmauren har gnagd ganger.
• Sverming innendørs er et nokså sikkert tegn på aktivitet i boligen. Det er sjelden det kommer store mengder med svermende maur utenfra. Les mer om: Flygemaur
• Hvis du oppdager stier med maur som frakter mat inn mot huset er det sannsynlig at de frakter næring inn til kolonien.
• Mauren går i dvale på vinteren. Ser du maur inne om vinteren er det derfor sannsynlig at de bor i huset.
• Les mer om forebygging av maur og andre skadeinsekter her

Med over 700 000 sidevisninger og lang lesetid ser vi at vårt innhold når ut til og engasjerer brukerne våre. Vi er opptatt av å hjelpe og er derfor glade for at innholdet treffer så mange. I 2021 vil vi fortsette å fokusere på godt innhold som brukerne trenger.

Vi vet at forebygging nytter og vi har derfor i 2020 hatt mange saker som hjelper brukerne med nettopp dette. I 2020 hadde vi mer enn 700 000 sidevisninger. Innholdet blir godt lest og gjennomsnittsbrukeren er på nettsiden i mer enn 2 minutter. Våre lesere har fått gode råd og nyttig informasjon om områder som dekkes av forsikringen, men også tilstøtende problemer som er vanlige i norske hjem. Vi er opptatt av å hjelpe og er derfor stolte og ydmyke over at så mange har tillitt til våre ekspertråd.  

I 2021 vil vi fortsette jobben med å produsere saker som skal hjelpe og opplyse dere kunder og alle andre som besøker sidene våre.  Er det noe du er spesielt interessert som du ikke finner blir vi glade for å høre fra deg. Send oss gjerne en e-post om hva du savner og har behov for. Vi er glade for at innholdet vårt hjelper så mange og ønsker å hjelpe enda flere i året som kommer!

Vi ønsker deg et riktig godt nytt år! Håper du får glede av nettsiden og innholdet vårt i 2021.

Topp ti saker i 2020

1. Skjeggkre – Informasjon og råd til forebygging og bekjempelse
2. Forskjeller og likheter mellom sølvkre og skjeggkre
3. Dette kan du gjøre hvis du ar fått skjeggkre i boligen
4. Veggedyr – Informasjon og råd til forebygging og bekjempelse
5. Svertesopp – fakta, informasjon og tips og råd om svertesopp
6. Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter
7. Flygemaur – fakta, informasjon og tips og råd om flygemaur  
8. Slik unngår du insekter på kjøkkenet
9. Muggsopp – Informasjon og råd til forebygging og behandling
10. Slik fjerner du muggsopp

Av Inger Kringlebotten, Markeds- og kommunikasjonsansvarlig