Kjennetegn på skade | Dette gir grunn til videre undersøkelser

Andre artikler:

Krypkjeller | Risikofylt konstruksjon

Krypromsløsningen er å betrakte som en risikofylt konstruksjon og må utføres ifølge anvisninger som ivaretar de fuktmessige forhold på en sikker måte. Blant annet tilstrekkelig ventilasjon og fuktsperre på grunnen. Krypkjelleren er i prinsippet et luftet hulrom under et etasjeskille (oftest trebjelkelag), og kan være under hele eller deler av huset.

Krypkjeller – er det tilgang?

Det er viktig at krypkjelleren ventileres. Luke i ringmuren, lem i gulvet eller åpninger i innvendige skillevegger er nødvendig slik at man kan komme til for å inspisere alle deler av krypkjelleren.

Les også: Vet ikke at de har krypkjeller

Typiske skader i forbindelse med krypkjellere

Det finnes en rekke sopparter som har «spesialisert seg» på å bryte ned treverk (råtesopper). Et avgjørende fellestrekk for at treverket kan angripes av disse soppene er at det utsettes for fuktighet (kondens, lekkasjer eller høy relativ luftfuktighet). I forbindelse med krypkjellere er det som oftest høy relativ luftfuktighet som er den utløsende faktor for utvikling av råteskader. Årsaken til denne tilstanden i lufta finner vi nesten alltid i avsondring av vanndamp fra jordsmonnet i krypkjelleren kombinert med manglende utlufting. Dersom luftfuktigheten i krypkjelleren overstiger 75-80 % RH (relativ luftfuktighet) og vedvarer på et slikt nivå over tid vil treverk som befinner seg i dette miljøet innstille seg på et fuktnivå som gir grunnlag for angrep av mikroorganismer (bakterier, mugg og/eller råtesopper). Denne tilstanden er dessverre altfor ofte å finne i krypkjellere med trebjelkelag. Ved slike vedvarende ugunstige fuktforhold vil treverket over tid brytes ned av råtesopper og miste sin opprinnelige struktur og mekaniske egenskaper med svekkelser som betinger omfattende utbedringstiltak.

Forhold som kan føre til råteskader i forbindelse med krypkjellere

1. For lite ventilasjon, gjerne på grunn av for få, for små eller feilplasserte ventiler.
2. Tette ventilåpninger i kalde deler av året vil gi forlenget vekstsesong.
3. For lavtliggende ventilåpninger som vil lede overflatevann inn i krypkjelleren. Avstanden fra underkant av lufteåpning i grunnmur til terreng bør være minimum 150 mm.
4. Krypkjeller brukes som lagerplass av organisk materiale som treverk og annet organisk materiale.
5. Manglende fuktsperre som skal hindre avdunsting fra grunnen.
6. Tett eller manglende drenering.

Mer om:

Andre artikler:

Lagring av ved | Slik unngår du råte- og insektsangrep

Riktig oppbevaring av veden er viktig av flere årsaker. Både for å beholde vedens kvalitet, og for å unngå angrep av råte- og insekter anbefales det å være bevisst på hvordan veden oppbevares og stables. Tørr ved av god kvalitet kan i verste fall ødelegges i løpet av kort tid dersom den utsettes for fukt. Her følger noen tips som kan hjelpe.

Lagring av ved inne – kjeller, garasje, loft, vedbod

Det ideelle for å bevare vedens kvalitet er å lagre den innendørs. Da er en helt sikker på at den holder seg tørr hele vinteren gjennom. Men det byr også på noen utfordringer i forhold til å unngå angrep av råte og insekter. Rådene under hører sammen med god husorden og vil beskytte kjelleren mot sopp-, råte, og skadedyrangrep.

Veden må lagres opp fra gulv og ut fra vegg, og ikke så høyt at den berører taket. Luften skal sirkulere, slik at det blir god luftutskifting.
Ved avsluttet fyringssesong bør kjellergulvet rengjøres for flis og avfall og restved bør stables om.
For å sikre tilstrekkelig ventilering er det viktig at ventilåpninger i dører og vegger ikke tildekkes. Eventuelle luftevinduer bør stå åpne i sommerhalvåret. Husk musesperre.

Les også: Forebygging av skader – ta vare på det du har

Lagring av ved ute

Veden kan fint oppbevares ute hele året. Ved utendørs oppbevaring elimineres også risikoen for innvendige råte- og insektskader. For å unngå potensielle skader på yttervegg er det viktig at veden ikke stables tett inntil kledning på yttervegg. For å bevare vedens kvalitet bør en forhindre tilgang på fukt ved å:

Unngå å stable ved direkte på bakken. Et godt tips er å stable veden med god lufting mot bakken, legg for eksempel to bord som man kan stable på. På denne måten unngår en både fukt nedenfra samtidig som en sikrer ventilasjon.
Dekk til veden slik at den ikke utsettes for regn og snø.

Mer om:

Andre artikler:

Avtaletiden har betydning – skader som utvikles i det skjulte over lang tid

GJØR PLASS TIL BOLIG: Spiser ikke treverket, men gnager ganger for å gjøre plass til bolig. Foto: Norsk Hussopp Forsikring

En råte- og skadedyrforsikring er på en måte husets livsforsikring. Beholder huseierne samme forsikringsselskap over tid, er de bedre sikret.

– Vår oppgave er å forsikre boliger mot råteskader og skadedyr. I motsetning til for eksempel vannskader, så oppstår disse skadene over tid. Jo tidligere skaden oppdages, jo mindre omfattende blir reparasjonene. Vi får satt i gang tiltak tidligere og dette er positivt bpde for oss og huseier. Derfor er det viktig å gjøre enkle kontroller av boligen regelmessig, sier Stormoen, som er skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring og ekspert på råte- og skadedyrsskader.

Husets livsforsikring – kontinuitet lønner seg

Råte- og skadedyrsforsikring er på en måte husets livsforsikring. Beholder huseierne samme forsikringsselskap over tid, er de bedre sikret. Forsikringsselskapet har ansvaret for skader i perioden huset er forsikret hos dem, og særlig råteskader kan utvikle seg over flere år. Derfor har mange forsikringsselskaper Norsk Hussopp Forsikring som samarbeidspartner. Da vet de at boligeierne får denne kontinuiteten.

– Det er ofte først når en skade oppstår at boligeieren får kjennskap til oss. Dessverre betyr det også at huseieren kan miste kontinuiteten på råte- og skadedyrsforsikringen sin, hvis de ikke er årvåkne når de velger å flytte forsikringen sin til en ny leverandør. Vi anbefaler derfor at kundene passer på å få med denne dekningen når de bytter selskap, sier Stormoen.

– Selv om vi primært forsikrer norske husstander gjennom andre forsikringsselskaper, har vi også direktekunder. Det er typisk de som har valgt et forsikringsselskap som vi ikke samarbeider med, sier han.

Husets avtaletid

Norsk Hussopp Forsikring er den største aktøren i markedet og 1,2 millioner norske boliger er forsikret gjennom selskapet. De aller fleste av disse har det som en del av en husforsikringen i et av skadeforsikringsselskapene. Derfor kan boligen ha vært forsikret i alle år i Norsk Hussopp Forsikring, selv om eieren kan ha skiftet forsikringsselskap eller boligforsikringen er flyttet når det har blitt solgt. Hvis huseieren oppdager råte eller skadedyrsangrep får de hjelp med å utbedre skaden eller bekjempe skadedyrene.

Det som er spesielt med råteskader er at de ofte utvikles i det skjulte og de aller fleste skadene utvikles over flere år, sier Stormoen.

Sjekk jevnlig – det er enkelt og effektivt

For å oppdage eventuelle skader tidlig anbefaler Stormoen å sjekke huset et par ganger i året.

– Sjekk det gjerne sommer og vinter. Om vinteren er det snø mange steder i landet, noe som gjør det vanskeligere å oppdage en pågående taklekkasje, men du kan se om det er misfarging og for eksempel rim. Finner du steder med mye rim når det er kaldt, kan det komme av luftlekkasjer fra underliggende rom. Dette kan komme av mangler ved diffusjonssperren, og forteller deg at du kan stå foran en utbedringsjobb, sier Stormoen.

Les også: Sjekkpunkter for å forebygge mot råteskader

Sjekk topp og bunn

Vegger, tak og andre bygningskonstruksjoner er det smart å undersøke om sommeren.

– Sjekk kledning for råte og sjekk at alle taksteinene er hele. Jeg anbefaler også alle å ta en tur på loftet når det regner. Det er da det er lettest å oppdage vannlekkasjer. Sommeren er også tiden for en inspeksjon av krypkjelleren. På denne årstida vil du kunne avdekke kondens i et av de store problemområdene, krypkjelleren, fordi den holder en lavere temperatur og dermed er kaldere enn lufta ute. På den halvårlige sjekken, se også etter små hull i treverket, gnagespor eller maurstier. Skadedyr, både store og små, kan gjør skade hele året, avslutter han.

Les også: Slik sikrer du boligen mot mus og rotter

Mer om:

Andre artikler:

Insekter i huset? Ikke alle insekter gjør skade

Markkakerlakken er helt ufarlig og forviller seg ofte inn. Den blir ofte forvekslet med Tysk kakerlakk. Foto Norsk Hussopp Forsikring

Insekter som tusenbein og skrukketroll forviller seg ofte inn i boligen ved en tilfeldighet. Hvis de finner et mørkt og fuktig område, kan de slå leir for en lengre periode. Men de er fullstendig harmløse, så du trenger ikke bekymre deg. Finn heller frem kost og feiebrett hvis du vil at de skal flytte ut.

– Det dukker jevnlig opp henvendelser fra kunder som melder inn tusenbein, saksedyr, skrukketroll, skolopendere og markkakerlakk. Mange tror de har fått skjeggkre eller sølvkre når de oppdager disse insektene i boligen, forteller Øyvind Magerøy, Fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Det er helt vanlig at slike insekter forviller seg inn i hus og leiligheter. De gjør ingen skade verken på mennesker eller bolig, så det er ingen grunn til bekymring. Felles for disse insektene er at de trives godt på steder der det er mørkt og fuktig. Derfor kan det noen ganger være en indikator på fukt.

– Hvis du i sommerhalvåret finner disse insektene inne, betyr det sannsynligvis bare at de har forvillet seg inn. Men finner du et av dem inne på vinteren, kan det bety at boligen har et fuktproblem, sier fagsjefen.

Vil leve trangt og mørkt

Skolopendere ligner på tusenbein, og har nesten like mange bein. Disse småkrypene er flate, rundt tre centimeter lange, og har inntil 85 par bein. Det finnes 21 ulike skolopender-arter, og de er utbredt i alle landets fylker.
Skolopendernes drømmeboform er motsatt av det folk flest foretrekker: De liker å leve på trange steder med lite lys. De trives også med jevn temperatur og relativt høy luftfuktighet.

For å fjerne skolopendere kan man støvsuge dem opp eller feie dem opp og kaste dem ut igjen.

Krepsedyr i kjelleren

Benkebiter, beltedyr, munkelus, skoppetroll, kaffebiter, tusselus eller kjellerdyr. Skrukketrollet har mange navn, men det mange ikke vet er at det er et krepsedyr som er helt avhengig av fukt for å kunne puste. Skrukketrollet puster med gjeller, og blir 1-2 centimeter langt. Nyfødte skrukketroll er hvite og små som riskorn.

De trives ofte under steiner eller planker, og på fuktige steder i kjellere. Vil du ha dem ut av huset, kan du feie dem opp med en feiekost. Det er ifølge Norsk Hussopp Forsikring bedre og mer miljøvennlig enn å drepe dem med insektmidler.

Tilfeldig og hyppig gjest innendørs

Markkakerlakk! Den største utfordringen med dette insektet er å stave navnet riktig. Selve insektet er ikke et skadedyr og er helt harmløst. Markkakerlakken er en liten krabat, omtrent en centimeter lang, som finnes overalt. Hanndyrene har vinger og flyr mye. De lever utendørs, men forviller seg ofte inn.

De gjør ingen skade, og kan fjernes med støvsuger eller kost og feiebrett hvis du synes de er plagsomme og ikke ønsker besøk av denne gjesten.

Hundrevis av tusenbein

Tusenbein finnes overalt, helt til like nord for polarsirkelen. Noen ganger forviller de seg inn ved en massevandring, og det kan oppleves litt irriterende for de som får dem i hus. Rådet er også her å unngå gift, men bruke kost eller støvsuger for å fjerne horden av tusenbein. For å hindre at dyrene kommer inn, må man tette mulige åpninger og sprekker.

For øvrig er de ikke farlige og gjør heller ingen skade. De smaker vondt, så de er upopulære byttedyr. Tusenbein liker å ha det mørkt og fuktig, og overlever ikke lenge innendørs der det er tørt.

Okkuperer postkassen

Har du funnet saksedyr i aviser som har ligget i postkassen? Saksedyrene trives godt i postkasser. De kommer seg inn gjennom dreneringshullet i bunnen av kassen, og gjemmer seg i postkassen om dagen. De kan også gjemme seg i kjellere eller andre mørke steder, og er oftest å finne innendørs i juli og august.

De er raske i bevegelsene, og kan minne litt om skorpioner av utseende. Selv om de er helt ufarlige, kan det kanskje være best å bruke støvsugeren hvis du skal fjerne saksedyr som har kommet seg inn i huset, forklarer Magerøy.

Småkryp på kjøkkenet

Mange frykter spesielt for insekter på kjøkkenet. Melbiller og andre skadedyr er glade i tørrvarer som mel, korn og frokostblandinger, men de er ikke farlige. Det viktigste råd for å unngå småkryp på kjøkkenet er å ikke oppbevare store mengder tørrvarer i kjøkkenskap og skuffer. Les også: Slik unngår du insekter på kjøkkenet.

Maur forviller seg også inn iblant, som oftest fordi de leter etter mat. Med mindre de etablerer seg i boligen, er maur uproblematisk.

Generelle tips for å unngå insekter i boligen:

– De fleste insekter er på jakt etter mat. Du bør derfor sørge for godt renhold for å hindre mattilgang.
– Mange insekter trives ekstra godt i fuktige miljøer. Sørg derfor for god ventilasjon og å holde huset tørt.
– Oppbevar matvarer i tette beholdere.
– Kontroller kjeller og loft jevnlig slik at du oppdager eventuelle angrep før de rekker å utvikle seg.
– Sørg for å tette åpninger og sprekker hvor insektene kan komme seg inn.
– Hold det rent og ryddig og fjern tilholdssteder også utendørs.
– Les mer om forebygging av insekter her

Få hjelp når du trenger det

Du kan forsikre deg mot råteskader og skadedyr. Vi hjelper deg med å bekjempe skadedyr som skjeggkre, veggedyr, kakerlakker, maur, mus og rotter. Gjør skadedyr skade på huset eller hytta får du økonomisk hjelp til å reparere skaden. Du må selv sikre bygningen mot nye angrep. Vi gir deg gode råd om hvordan du best kan gjøre dette, eksempelvis ved å tette sprekker hvor de kommer inn.

Vi er markedsledende på forsikring av råteskader og skadeinsekter. Vi har mer enn 80 års erfaring fra denne typen skader og forsikrer 1,2 millioner norske boliger. Skulle uhellet være ute kan du være trygg på at skadesaken blir håndtert raskt og effektivt.

Aktuelle saker

Mer om

Se etter disse tegnene for å oppdage insektangrep og råteskader

SYNET: Hvis du vet hva du skal se etter, kan synet kan hjelpe deg med å avdekke både råteskader, insektangrep, mus og rotter.

Hvis du bruker øynene godt og vet litt om hva du skal se etter, kan synet kan hjelpe deg med å avdekke både råteskader, insektangrep, mus og rotter. Det er alltid lurt å være føre var og å følge med på hvordan det står til med konstruksjonene i egen bolig.

Sist oppdatert: 22. mai 2020

Tegn på råtesopper

Hvis du vil avverge tidlige skader kan det lønne seg å besiktige huset der råteskader oftest oppstår. Ekte hussoppangrep begynner for eksempel nesten alltid i krypkjellere, eller i områder hvor treverk kommer i direkte kontakt med betongen. Derfor kan det være lurt å gå ned i krypkjelleren og se om det er mye mugg, sorte merker etter svertesopp, annen misfarging på treverket, eller tegn på fuktighet.

– Når vann trekkes inn i treverk ser man ofte skjolder på treverket. Hvis du finner et hvitt belegg som virker organisk, så kan det være et faretruende tegn på at konstruksjonen er angrepet av hvit tømmerkjuke (Antrodia sinousa). Tidligere ble hvit tømmerkjuke kalt hvit tømmersopp, forklarer Øyvind Magerøy som er fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

– Én ting er synet, men du vil fort kjenne at noe er galt hvis du bruker nesa i tillegg, for det er mulig å merke om luften er veldig fuktig. Over tid oppstår det likevekt mellom luftfuktighet og trefuktigheten. Hvis det eksempelvis er 85 prosent luftfuktighet over lenger tid, vil treverket kunne magasinere 20 prosent trefuktighet. Da ligger forholdene til rette for å utvikle råteskader, for det er ved de nivåene noen råtesopper etablerer seg første gang. Når de først har fått etablert seg, vil de kunne utvikle selv om luftfuktigheten skulle synke under 85 prosent, legger Magerøy til.

Barkebiller, blåbukk, husbukk, borebille, kjempetreveps og snylteveps

Det er mange småkryp som setter synlige spor etter seg i form av gnagespon. Barkebiller og blåbukk spiser en del av vårveden og barken på stokken. Hvis du har en stokk hvor litt av barken sitter igjen, så har du akkurat slike forhold som disse insektene er ute etter, siden det er denne kombinasjonen de trenger for å overleve. I avføringen vil du også kunne se at det er lyse og mørke partier om hverandre. Ekskrementene blir nærmest som et kart som viser at de både har spist bark og vårved.

– Husbukken og borebilla spiser bare ved, og restene kommer ut som hvitt mel. Mengden avhenger av hvor lenge de har holdt på, og det er gjerne når de skal forlate konstruksjonen at man ser boremelet som drysser ut av flygehullene. Kjempetreveps ser skremmende ut med sin store «brodd», men er helt ufarlig. Hunnen kan bli opptil 44 mm lang, med et stort eggleggingsrør. Disse legger egg i tørkesprekker i treverk, og larvene spiser seg gjennom veden på samme vis som husbukk og borebiller. I noen tilfeller kan det også være snyltevepsen som gjør at melet drysser ut av flygehull. Den bruker de samme gangene i treverket for å spore opp larver som den legger egg i, og da dytter de ofte ut en del av boremelet for å komme inn, sier han.

Husbukk- og borebilleangrepene kan vare svært lenge, kanskje så lenge som 60 eller 70 år. Da er materialene så ødelagt at de nesten ikke har styrke igjen.

Maur og stokkmaur

I Norsk Hussopp Forsikring kjenner de til et tilfelle der en hytteeier kom til hytta og fant masse gnagespon på gulvet. De sopte det sammen og fylte en hel bærepose. Det viste seg at det var store mengder stokkmaur som hadde etablert seg i mønestokken oppe under taket. Der hadde de virkelig tatt for seg siden det var godt og varmt oppe i høyden under takmønet da vårsola stekte. Skadene viste seg heldigvis å være svært begrenset, selv om de store mengdene med gnagerspon ga uttrykk for en stor skade. Hvis et slikt samfunn forflytter seg inn kan de bestå av tusenvis av stokkmaur, og da kan de gjøre store skader på kort tid. Stokkmauren etterlater ikke finmalt støv, men trespon, eller liten sagflis som de river løs og skyver ut.

– Vanlig maur kan man ofte også finne synlige spor etter. I noen tilfeller kan det være isoporkuler som plutselig dukker opp. Maur kan nemlig godt finne på å flytte inn i isoporomgivelser, for eksempel under hytter. Der er de trygge, vernet for andre dyr, og dersom det også er varmekabler i hytta vil de finne seg godt til rette der inne mens de bygger samfunnet sitt, sier fagsjefen.

Rotter, mus og flaggermus

Disse gnagerne kan etterlate mange spor som vi kan se med det blotte øyet. Nettopp fordi de er gnagere, og fordi de er nysgjerrige og gnager på ting for å finne ut hva det er, så er det veldig vanlig å finne gnagemerker på alt fra ledninger til isolasjonsrør. Det hender ofte at de gnager så mye på enkelte gjenstander og installasjoner at de blir ødelagt.

– Siden både rotter og mus skal lage bol og bygge hjem, kan man ofte se at de har kastet ut bygningsmaterialer for å få plass. Derfor er det for eksempel ikke uvanlig å finne isolasjon og isoporkuler i åpningene der de går inn og ut. De kan også få med seg isoporkuler som fester seg i pelsen, forklarer Magerøy.

Ekskrementer etter rotter og mus er også synlige bevis. Rotteekskrementene er 10-17 millimeter lange og sylindriske. Ekskrementene fra mus er 3-6 millimeter lange.

– Det er heller ikke uvanlig å finne flaggermuslort, særlig på loft. Den er ganske annerledes siden den er veldig porøs og løser seg lett opp. I denne avføringen er også lett å se med det blotte øyet at den inneholder rester etter insekter, tilføyer han.

Til slutt har fagsjefen også et lite kjerringråd:
– Hvis du mistenker at rotter eller mus beveger seg et eller annet sted i huset, så kan du drysse litt mel på gulvet. Da vil du veldig lett kunne se muse- eller rottespor i melet hvis de har vært der, avslutter han.

Mer om:

Tips og råd

Forsikring

Meld skade

Aktuelle saker:

Tekstilskadedyr | Tips til lagring av ullklær

Unngå skader på ullklær ved å oppbevare det riktig.

Unngå hull i ulltøyet – Tips for lagring av ullklær

Våren er rett rundt hjørnet og det nærmer seg tid for å pakke ned vinter- og ulltøyet. Det er mange grunner til å være ekstra nøye med både vask og innpakning før klærne ryddes vekk for sesongen. En av disse er risikoen for å få besøk av biller og insekter. Noen av disse elsker nemlig å spise på ullklærne dine.

Spor og kjennetegn

Tekstilskadedyr er insekter som kan leve av fibre fra ull, pels, fjær, filt og silke. Både tekstilbiller og møll er slike insekter. Det er larvene som gjør skade, og det er disse som må bekjempes. En voksen møll eller bille inne er altså ikke ensbetydende med at du har angrep i huset.

Tekstilskadebillene tilhører familien «klannere», og det er hovedsakelig tre biller som gjøre skade Pelsbille, Museumsbillen, Brun pelsbille («Majorstuabillen»). Billene lever normalt utendørs, men kan komme seg inn i huset enten ved å krype inn eller komme flyvende gjennom åpne vinduer og dører. Er du uheldig å få besøk av et av disse småkrypene er det stor fare for at de går løs på ulltøyet ditt dersom dette er tilgjengelig. Larvene vil typisk lage små runde hull i klærne og en vil kunne se tomme larvehuder.

Klesmøll er det insektet som kan gjøre størst skade. Larvene utvikler seg ikke i klær som brukes, fordi eggene lett ristes av når de er i bruk. Det er derfor spesielt viktig å være oppmerksom når ullklær skal oppbevares over tid, gjerne over sommeren. Det er enkelt å skille mellom hull forårsaket av møllarver og larver etter billene (klannere), da billehullene er små og runde, mens møllen lager store uregelmessige hull, og i tillegg kan en ofte se ekskrementer. Dersom du har ulltøy med slike kjennetegn er det stor mulighet for at du har eller har hatt besøk av møll.

Unngå ubehagelige opplevelser

Skadedyrene er avhengige av fettstoffer for å utvikle seg. Derfor foretrekker insektene møkkete og ubehandlet ull som inneholder naturlige fettstoffer. Møkk som matrester og svette er god mat for insektene.

De fleste har ikke plass til å la vintertøyet ligge i skapet over sommeren, og pakker bort det som ikke brukes på loft eller i bod. For å unngå en ubehagelig opplevelse når klærne skal finnes frem igjen til høsten og vinteren, er det viktig å være oppmerksom på hvordan klærne pakkes og at de er rene og tørre.

Hvordan oppbevare og pakke klærne

Det verserer ulike meninger i forhold til om ullklær bør pakkes i plast, papir, pappesker, kofferter, esker. Problemet med plast er at det kan oppstå kondens og fukt ved temperaturendringer. Oppbevaringen bør uansett være tett og det aller viktigste er at klærne er tørre og rene når de pakkes bort.

Rengjør tøyet før det pakkes bort.
Sørg for at det er helt tørt. Dersom det blir kondens kan dette forårsake mugg.
Oppbevar i tette beholdere.
Sørg generelt for godt renhold, da det reduserer sjansen for å få insektsbesøk.

Les også: Slik unngår du insekter på kjøkkenet

Andre artikler:

Mer om:

Lyder kan avsløre skadedyr og insekter

Spiser ikke treverket, men gnager ganger for å gjøre plass til bolig. Foto: Norsk Hussopp Forsikring

Hører du en kneppelyd, knitrende bruselyd, gnaging eller krafsing i veggen? Du tenker kanskje ikke over det, men noen ganger kan hørselen være et godt hjelpemiddel å ha for å avdekke både skadedyr og insekter.

Du kan høre stokkmauren jobbe

Stokkmaurangrep kan ofte avdekke skjulte skader i bygningskonstruksjonen. Et angrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk, men stokkmauren kan også angripe friskt tremateriale og annet isolasjonsmateriale – som for eksempel isopor. Hver sommer når stokkmauren svermer, sender de ut tusenvis av droner som leter etter steder der det er fint å etablere seg. I jakten leter de nærmest over alt:

– I luftespalter, bak kledningen, eller under sviller. Hvis det finnes en åpning så finner stokkmauren fram til den, sier Maren Trones Christiansen, biolog i Norsk Hussopp Forsikring.

Stokkmauren avgir også lyder, derfor kan du høre at de jobber. Årsaken er at den biter av trevirket på samme måten som du gjør når du bruker en knipetang.

– De spiser ikke i treverket, men fjerner materialet for å lage ganger som de trenger for å bygge samfunnet sitt. Da kan du høre at de jobber inni materialene. Du trenger ikke legge ørene inntil en gang, fortsetter Christiansen.

Å banke på materialene kan også være en metode for å avdekke om noe er galt. Hvis du finner steder der materialene avgir mindre klang, så kan det tyde på at materialene er hule. Det kan for eksempel bety at du har stokkmaur. Er det derimot klang i materialene, så betyr det også at de består av hel ved, og da har du neppe noe problem akkurat der.

Les også: Stokkmaur er ikke så farlig som mange tror

Lyd er ikke egnet for å finne råteskader

Lyd er lite egnet til å finne nedbrytning som følge av råteskader. Råteskadde materialer oppleves trolig annerledes med hensyn til klang og lyd, men dette vil ikke være utløsende for at man oppdager råteskadene. Der vil trolig visuelle forhold, kombinert med lukt og lignende være sentralt.

Les mer om: Råte og råteskader

Husbukk som lager kneppelyd

Mens stokkmauren finnes over hele landet, er husbukken mye mer stedegen, og trenger helt spesielle klimatiske forhold for å trives. Derfor finnes husbukken stort sett bare i områdene fra Sørlandsporten til Lindesnes, men man har også unntaksvis funnet kolonier i enkelte fjordarmer på Vestlandet og på Hvaler.

– Akkurat på samme måte som kaniner foretrekker fersk salat, foretrekker husbukken ferskt treverk. Noe av det aller beste den vet er derfor tømmerbygninger som nettopp er bygd og hvor konstruksjonen står og tørker, forklarer Christiansen.

– Noen ganger går det an å høre husbukken også. Larvene lager kneppelyder når de biter i materialene og denne lyden kan det være mulig å høre hvis det ellers er stille i rommet. Dette forekommer særlig i den varme årstiden, tilføyer biologen.

Rotter og mus krafser og gnager

Når vi leter etter skadedyr og insekter bruker vi bestandig alle sansene. Hørselen blir spesielt viktig for å avsløre at man har uønsket besøk av gnagere.

-Rotter kan veie opptil en halvkilo, og er hovedsakelig nattaktive. Grunnet rottenes størrelse oppdager de fleste rotteaktivteten veldig fort dersom man får de inn i hus. Man hører da typisk lyder når rottene løper rundt inne i konstruksjonen. Siden rottene er nattaktive oppdager de fleste at aktiviteten tar seg opp mot kveldstid. Det er heller ikke uvanlig å høre gnagelyder når man får inn rotter. Rottene bruker ofte tennene sine for å komme gjennom hindringer eller utforske nye ting, sier Christiansen.

Denne adferden gjør at de fleste oppdager rotteaktiviteten relativt raskt etter at den oppstår.

Mus er mye mindre enn rotter, og veier kanskje ikke mer enn 20 gram. I mange tilfeller kan de likevel høres når de romsterer og krafser i vegger og gulv, eller når de piler over platene på nedlektede himlinger. Siden det er mye vanskeligere å høre lyden av mus, enn av rotter er det ikke uvanlig at man kan ha mus i mange år uten å være klar over det.

– I midlertidig kan luktesansen også være veldig viktig for å avdekke om du har et mus- eller rotteproblem. Rottene lager ofte «rotte-toalett» hvor de samler avføringen sin i gitte områder, og bruker ofte urin for å markere territorium. Det avgir en kvalmende og ofte litt søtlig lukt i boligen. Enda verre er det hvis en rotte dør inni en vegg, for da kan den ligge og avgi lukt i mange måneder, og det lukter helt forferdelig, sier Christiansen.

Mus legger igjen ekskrementer og urin overalt hvor de ferdes. Urinen kan gi en amoniakk-ligende lukt, noe som kan bli fremtredenen ved stor aktivitet.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging mot rotter og mus

Få hjelp når du trenger det

Du kan forsikre deg mot råteskader og skadedyr. Vi hjelper deg med å bekjempe skadedyr som skjeggkre, veggedyr, kakerlakker, maur, mus og rotter. Gjør skadedyr skade på huset eller hytta får du økonomisk hjelp til å reparere skaden. Du må selv sikre bygningen mot nye angrep. Vi gir deg gode råd om hvordan du best kan gjøre dette, eksempelvis ved å tette sprekker hvor de kommer inn.

Vi er markedsledende på forsikring av råteskader og skadeinsekter. Vi har mer enn 80 års erfaring fra denne typen skader og forsikrer 1,2 millioner norske boliger. Skulle uhellet være ute kan du være trygg på at skadesaken blir håndtert raskt og effektivt.

Andre artikler:

Mer om:

Forventer økning i skjeggkre – men det finnes en løsning

Etter gjennombrudd i bekjempelsen av skjeggkre forventes det at vekstraten vil avta. Foto: Norsk Hussopp Forsikring

De siste årene har skjeggkre spredd seg til hele Norge. Norsk Hussopp Forsikring forventer at økningen fortsetter i året som kommer, men med ny bekjempelsesmetode er problemet håndterbart.

Publisert 17.2.2020

Det har vært en eksplosjon av skjeggkretilfeller de siste årene i Norge. Øyvind Magerøy er fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring, og ekspert på skadedyr i norske hjem. Han forteller om en enorm pågang av kunder som melder om skjeggkre.

– I 2019 fikk Norsk Hussopp Forsikring melding om skjeggkre i over 11 000 boliger. Veksten har vært vanvittig stor, men med nye metoder er skjeggkreproblement nå håndterbart, forteller fagsjefen.

Bedre kontroll på situasjonen

I fjor resulterte et forskningsprosjekt som ble styrt av Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsikring i å finne en forgiftet åte med svært god effekt mot skjeggkre. Sammen med skadedyrbransjen ble det i en videreføring av prosjektet gjort forsøk som la grunnlag for en effektiv bekjempelsesmetode.

– Vi fikk et gjennombrudd i bekjempelsen av skjeggkre i fjor. Sammen med Folkehelseinstituttet og en faggruppe fra skadedyrsbransjen, utarbeidet vi metoder som tar knekken på hele 90 prosent av bestanden i løpet av ti uker. Det gjør at vi nå har fått bedre kontroll på situasjonen og forhåpentligvis får bremset utviklingshastigheten. Veksten vil fortsette i året som kommer men trolig ikke like eksplosivt, sier Magerøy.

Samfunnsnyttig metode

Metoden går ut på at åten legges punktvis langs veggene i hele boligen. Det beregnes ett punkt åte per kvadratmeter bolig, altså 100 punkter på 100 kvm.

– For kundene våre og samfunnet generelt er den nye metoden revolusjonerende. Den gir tidsbesparelser, den er kostnadseffektiv sammenlignet med tidligere metoder, og ikke minst er usikkerheten borte fordi vi vet den fungerer. Metoden har dokumentert effekt, forklarer fagsjefen.

Flest i Hordaland og Akershus

Statistikken viser at det i fjor var høyest forekomst av skjeggkretilfeller i daværende Hordaland, Akershus, Rogaland og i Oslo.

– I tettbefolkede områder er det flere tilfeller og større spredning. Det er langt færre saker nordover og i utkantstrøk, sier Magerøy om skjeggkrestatistikken for fjoråret.

Skjeggkreene ble først oppdaget i Norge i 2013. De første tilfellene ble registrert i Rogaland og i Hordaland, og spredde seg raskt utover landet. Skjeggkreene er ufarlige for mennesker og gjør ingen skader på boligene, selv om de kan oppfattes som sjenerende og ubehagelige.

Fakta om skjeggkre

Skjeggkre er vingeløse insekter som hører til slekten børstehaler.
Voksne individer blir 12-18 mm.
Utvikling fra nymfe til voksen tar fra 18 måneder til 3 år.
Etter kjønnsmodning kan skjeggkreene leve opptil 7 år og legger ca. 50 egg i året.
Insektene livnærer seg på proteiner, karbohydrater og fett, og i mangel på noe annet, papir.
Trives best i fuktige omgivelser, men tåler også tørre omgivelser og kan derfor leve i hele boligen.

Mer om:

Andre artikler:

Hvis du hører krafselyder i veggen kan det være rotter

Viktigste tiltaket er å hindre mus i å komme inn.

Mange blir skrekkslagne bare av tanken om få rotter i hus. Det er imidlertid mulig å få bukt med problemet, og det er også en del ting man kan gjøre for å forbygge en rotteinvasjon.

– De liker seg på skyggefulle steder og er aller helst aktive om natten mens du sover, sier skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring, Svein Stormoen.

Rotter er nærmest altetende. Det er også vanlig at de gnager på ting som ikke er spiselige, som for eksempel slangen til en vaskemaskin eller isolasjonen på ledninger. Derfor kan rotter noen ganger være den direkte årsaken både til vannlekkasjer og branner. Rottene har også en utrolig evne til å ta seg inn i bygninger. De trenger nemlig bare en åpning på 12 millimeter for å presse seg inn, men de kan like gjerne ta seg inn via avløpssystemet og komme ut av toalettet. Les mer om rotter her

– Siden rottene ofte bor inni veggen, i taket eller under gulvet, kan mange ha dem i hus uten å være klar over det. Men hvis du hører krafselyder, for eksempel inni veggen, så kan det godt være rotter som lever der inne. Dersom du ønsker å finne ut av om det finnes rotter der du bor kan du se etter rotteekskrementer. De er sylindriske og er et sted mellom 10 og 17 millimeter lange. Du kan også se etter gnagemerker, eller strø mel langs veggene der du mistenker at de oppholder seg. På den måten kan du se om de avsetter spor i melet, fortsetter skadesjefen.

Ikke inviter rottene inn

De aktive skapningene elsker fettet som samler seg i avløpsrørene og mat de måtte finne i kloakken. Derfor er det en god regel å følge rådet om at det eneste som skal i do er bimmelim, bommelom og litt papir – ikke mat, rester av ribbefett eller andre ting som rottene liker å sette tennene i. For å unngå fett i avløpet kan man enkelt tørke av stekepanna med et papir som kastes i søpla. Frityrolje kan man helle tilbake i flasken eller over på en melkekartong og kaste i restavfallet. Grillmarinader skal heller ikke skylles ned i vasken, men tørkes bort og kastes i søpla. I det hele tatt er det viktigste man kan gjøre å fjerne tilgangen på mat. Nedfallsfrukt bør fjernes og eventuelle kompostbinger bør være lukkede. Å være forsiktig med å mate fuglene, ikke sette søppelposene på gulvet eller kaste avfall på bakken er også gode råd.

– I tillegg er det lurt å sikre bygningen slik at rottene ikke kommer inn, for eksempel ved å tette sprekker og bruke en finmasket netting i lufteventilene i kjelleren. Klipp plenen, hold det ryddig og ikke plant busker og trær tett inntil bygningen, oppfordrer Stormoen.

Å sjekke loft og kjeller jevnlig, at vannlåsen på toalettet virker som den skal og å ha gode rutiner for renhold er også gode tiltak.

Les også: Slik tetter du boligen for å unngå mus og rotter

Ditt og styrets ansvar

Hvis du bor i et boligsameie og har mistanke om at dere har et rotteproblem, bør du kontakte styret eller vaktmesteren med en gang slik at det er mulig å få bukt med problemet før det eskalerer. Det er styret som har ansvar for rutiner som sikrer at søppelhåndteringen og renholdet i fellesarealene er som det skal. Men siden det er i alles interesse at man ikke få rotter i bygningen, bør alle beboere være med å bidra til å holde det rent og ryddig, samt passe på at lokket på avfallsbeholderne alltid er lukket.

Sånn blir du kvitt dem

Mange syns det er svært ubehagelig å ha rotter i bygget der de bor, og føler at det kan være en stor belastning. Siden rottene ofte gjemmer seg i vegger og tak, kan det bli et skikkelig problem med lukt, avføring og smitterisiko. Det kan bli kostbart å bli kvitt dem, samtidig kan rottene også forårsake store materielle skader. Men det lar seg gjøre å bli kvitt dem. Noen ganger er det flere parallelle tiltak som skal til – både tiltak som virker forebyggende og tiltak som er bekjempende. Rottefella er det mest effektive hjelpemiddelet for bekjempelse, og hvis du oppdager angrep der du bor så anbefales det å sette ut mange feller. Gift kan settes ut i åtestasjoner, men vær klar over at hvis man benytter gift, og rottene går inn i veggen for å dø, så kan rotteliket utvikle en veldig kraftig og ubehagelig lukt.

– Vær også klar over at det ikke er lov å sette ut ubeskyttet gift, eller å bruke gift som et forebyggende tiltak. Det aller beste er å overlate bekjempelse med gift til fagpersoner, avslutter Stormoen.

Sjekkliste for forebygging:

Fjern tilgang på mat: ha lokk på avfallsdunker, fjern nedfallsfrukt, bruk lukkede kompostbinger, vær forsiktig med å mate fuglene, ikke sett søppel på trappa, ikke kast avfall på bakken. Kast heller ikke mat i toalettet fordi det kan føre til at rottene søker seg til avløpsrørene.
Sikre bygningen ved å tette alle hull og sprekker slik at ikke dyrene kommer inn. Husk spesielt på at kjelleren trenger lufting, så ikke steng utlufting (ventilene), men benytt heller en finmasket netting.
Hold det ryddig, klipp gresset og plant ikke busker og trær tett opptil fasaden.
Kontroller loft og kjeller jevnlig.
Hold vannlåsen i toalettet i orden.
Ha gode rutiner for renhold.
Det er ikke lov å sette ut gift som et forebyggende tiltak.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging mot rotter og mus

Mer om: