Mugg- og svertesopp er i all hovedsak skjemmende for utseende og skader ikke boligens konstruksjonsstyrke. De kan også være årsaken til dårlig innemiljø og det anbefales derfor å ta tak i problemet for å fjerne det. Det er individuelt hvor mye vi tåler av det og for noen kan det forverre luftveisrelaterte sykdommer og plager som astma eller andre allergier.

Få kontroll på fuktigheten

Muggsopp og svertesopp har ikke trenedbrytende egenskaper og dekkes derfor ikke av forsikringen. Det er svært vanlig i norske hjem, og kan utvikle seg i løpet av forholdsvis kort tid. Fordi mange av våre kunder opplever dette har vi samlet noen anbefalinger på hvordan du best kan håndtere problemet.

Det er en avgjørende årsak til at mugg- eller svertesopp inne i boligen, nemlig fuktighet. Hvis du har kontroll på fuktigheten og finner og utbedrer eventuelle fuktproblemer, vil du unngå både muggsopp, svertesopp og andre typer sopp i boligen din.

Les også: Hvorfor får jeg mugg og hvordan unngår jeg det?

Tips for fjerning av muggsopp

Merk at du bør søke profesjonell hjelp dersom det er mye mugg i boligen. Er det bare litt kan du fint ordne det selv. Du kan fjerne og bli kvitt muggsopp ved å følge denne fremgangsmåten:

1. Finn frem vaskebøtte, gummihansker og rengjøringsmidler tilpasset materialet og sett i gang. Dersom det ikke er tilstrekkelig med vanlig vaskemiddel kan du benytte kraftvask eller klorinblanding bestående av 1 del klorin og 10 deler vann.
2. Test på et lite område først dersom du er i tvil om materialet tåler kraftvask/klorin. Husk å bruk hansker og luft godt. La vaskemiddelet virke ca. 20 minutter.
3. Bruk rent vann og vask/skyll bort vaskemiddelet. Dette er viktig for å unngå skade på vegg, tak og møbler.
4. Følg med på utviklingen: Dersom muggsoppen kommer tilbake eller utvikler seg videre anbefaler vi at du gjør videre undersøkelser og tiltak enten selv eller med hjelp fra fagpersoner. Du må finne fuktkilden og utbedre den, ellers vil mugget komme tilbake gang på gang.

Les mer om muggsopp her.

Høye strømpriser gjør det attraktivt å etterisolere loft. – Hvis du etterisolerer blindt, kan det få alvorlige konsekvenser, advarer Norsk Hussopp Forsikring.

Varm luft stiger oppover og mange boliger har stort energitap opp til loftet. Etterisolering av et kaldt loft reduserer varmetapet fra rommene under, men samtidig synker temperaturen på loftet, og dette utgjør en risiko.

– Når varm luft stiger opp mot loftet avkjøles den og slipper fuktighet i form av kondens på veien opp. Ved dårlig lufttetthet øker risikoen for fuktskader. Når man etterisolerer, senkes temperaturen på loftet, og risikoen for betydelig fuktoppsamling på loftet øker kraftig. Det er derfor viktig å passe på at det fortsatt er tilstrekkelig med lufteåpninger til å transportere overskuddsfuktighet ut av loftet, sier Øyvind Magerøy, leder for produkt- og forretningsutvikling i Norsk Hussopp Forsikring, som har erfaring som takstmann.

Hus med kaldtloft har vanligvis luftspalte ved raft, der vegg og tak møtes. Dette sikrer ventilasjonen på loftet og må ikke tettes igjen når man etterisolerer. Samtidig er det viktig å passe på at det ikke blir for mye lufting, da dette øker risikoen for at kald uteluft trenger inn i isolasjonen i bjelkelaget.

Høyt varmetap kan gi høy strømkostnad

– Høyt varmetap er bra for noen bygningskonstruksjoner, men det kan også gi høye strømkostnader. Derfor er det forståelig at mange ønsker å etterisolere boliger som har mye varmetap, men det er viktig at arbeidet gjøres riktig, sier Magerøy.

For å oppnå høy lufttetthet har de fleste boliger en dampsperre, som er en plastduk som skal hindre transport av varm og fuktig luft inn i bygningskonstruksjonen. Hvis det isoleres for mye på varm side av dampsperren, vil det føre til fuktskader i veggen. Isolerer man for mye på kald side, blir eksempelvis loftsrommet så kaldt at fuktigheten bygger seg opp som rim eller is.

– Når man isolerer, flytter man punktet der kondens oppstår. Har du 20 grader i boligen, vil kondens oppstå ved cirka 12 grader, og da er det viktig å passe på at det skjer på riktig side av dampsperren, fortrinnsvis på kald side, sier Magerøy.

Fukt kan utvikle seg til mugg og råte

Kondens kan raskt føre til etablering av muggsopp, og høy fuktighet over tid øker risikoen for råteskader. Råteskader oppstår når treverk over tid angripes av treødeleggende råtesopper, som produserer enzymer som bryter ned treverkets bestanddeler. Det fører igjen til bygningsskader fordi treverkets mekaniske styrke svekkes.

– Ved høy fuktighet vil muggsopp på overflater bli synlig i løpet av 1-2 uker. Muggsopp bryter ikke ned materialene i boligen, men mange bruker loftet som oppbevaringssted, og muggsoppen kan ødelegge det som oppbevares der. Det er også viktig å være klar over at muggsopp ikke er sunt for oss mennesker, og i noen tilfeller vil vedvarende høy fuktighet kunne føre til råte, sier mykolog Jørgen Skyrud Danielsen i Norsk Hussopp Forsikring.

For å bli kvitt muggsopp må den fjernes mekanisk og ofte er det behov for kjemiske virkemidler.

Råd ved etterisolering av loft

• Sørg for at det etter isoleringen fortsatt er tilstrekkelig ventilasjon til å føre fukt ut av boligen.
• Om mulig gjør forbedringer med lufttettingen (dampsperren) mellom varm og kald side. Store luftlekkasjer gir stort varmetap og vil føre til fuktoppsamling i konstruksjonen.
• Pass på at isolasjonen ikke blir for tykk på varm side. Da kan kondens oppstå på innsiden av dampsperren og gi mugg- og potensielt råteskader.
• Vær klar over at hvis man isolerer for mye på loftet, kan temperaturen bli for lav, og fuktig luft vil kunne fryse på loftet om vinteren. Dette vil gi fuktskader.
• Kombinasjonen av ny dampsperre og etterisolering vil ofte være det beste virkemiddelet for energieffektivisering. Med bedre lufttetting vil mer av varmen bli i boligen.

Les om metodeutvikling, skadestatistikk og råd om forebyggende tiltak i vår spennende rapport. Norsk Hussopp Forsikring Gjensidige er det eneste forsikringsselskapet i Norge som spesialiserer seg på råteskader, skadedyr og skadeinsekter.

Når lyset forsvinner om høsten og vinteren, kommer skjeggkreene frem. ­– Vi ser flere tusen skadetilfeller hvert år og flertallet av henvendelsene kommer i vinterhalvåret, sier Maren Trones Christiansen, biolog i Norsk Hussopp Forsikring.

Høst og vinter er høysesong for å oppdage skjeggkre, viser tall fra Norsk Hussopp Forsikring. De første skjeggkreene ble oppdaget i Norge i 2013, og antall bekjempelser har eksplodert siden den gang.

Piler over baderomsgulvet

– Du kan finne skjeggkre i hele boligen, og i motsetning til sølvkre klarer de seg også bra i tørre rom. Skjeggkre trives likevel best i fuktige miljø, derfor finner du dem ofte på våtrom. De er lysskye og nattaktive, så du oppdager dem gjerne når du skrur på lyset om morgningen. Da kan man se skjeggkreene pile over baderomsgulvet på vei til hjemmestedet, sier Christiansen.

Skjeggkre er så godt som altetende og kan spise alt fra matavfall, døde insekter, tørre planter, papir, tapet, til andre organiske materialer.

– Skjeggkre er ikke farlige og skaden de kan gjøre i en bolig er minimal, likevel behandler vi dem som skadedyr fordi de oppleves som sjenerende og ubehagelige. De fleste vil slippe å ha kryp pilende rundt i boligen, sier Christiansen.

Forskning gir håp om å bli kvitt skjeggkre

Norsk Hussopp Forsikring, Folkehelseinstituttet (FHI) og skadedyrbransjen har i samarbeid gjennomført et kunnskapsprosjekt for skjeggkre. Forskningen har funnet frem til bedre metoder for bekjempelse av skjeggkre, og nå er Norge helt i front på bekjempelse.

– I forskningsprosjektet fant FHI ut at bruk av forgiftet åte er den mest effektive måten å bekjempe skjeggkre. Før var det vanlig å bruke større mengder forgiftet åte, men nå vet vi at det holder å kun bruke 1 gram. Av hensyn til innemiljøet, er denne metoden mye mer bærekraftig, forklarer biologen.

Kannibaler

– Siden skjeggkre er altetende, så spiser de også hverandre. Skjeggkreet som blir drept av åte inneholder nok gift til å ramme også de som spiser det døde individet. Åten har dermed god effekt i lang tid etter at den har blitt lagt ut, sier Christiansen.

De nye metodene har gitt gode resultater og det er forventet at vekstraten hos skjeggkre vil avta i årene fremover.

Slik unngår du skjeggkre

Enn så lenge må vi fortsatt stri med krypene. Når de først er i hus, er det lurt å tilkalle profesjonell hjelp. Noen ting kan du likevel gjøre selv, for å holde dem ute av hjemmet.

– Skjeggkre kommer ofte inn i boligen gjennom emballasje. De kan bo i pappesker, bygningsmaterialer og lignende. En ting man kan gjøre er å pakke ut nye ting ute og kaste emballasjen så raskt som mulig, sier Christiansen.

– Du kommer også langt med en tett bolig. Reparer gulvbelegg og tett lister, sprekker, rør- og kabelgjennomføring med fuging. På denne måten fjerner du gjemmestedene og begrenser bevegelsesfriheten.

I tillegg forteller Christiansen at det er viktig å redusere tilgang på næringskilder.

– Godt renhold med jevnlig og grundig støvsuging kan holde bestanden i sjakk, og dette vil også virke forebyggende for en rekke andre insekter man kan få inn, sier biologen.

Rotter er smarte og skeptiske til nye ting, en kombinasjon som gjør dem vanskelig å bekjempe. Nøkkelen når du skal komme dem til livs, er å være tålmodig.

Når fagfolk skal beskrive rottas natur, bruker de kanskje ordet «neofob». Det betyr at rotter er skeptiske til nye ting i miljøet. Hvis de for eksempel opplever at en felle smekker igjen foran snuta på dem, vil de lære å holde seg unna.

Fordi dette er sky og skeptiske dyr som bruker lengre tid på å undersøke nye ting enn for eksempel mus gjør, kan det å bekjempe dem være både tidkrevende og utfordrende. Derfor er nettopp tid nøkkelen hvis du skal ha has på dem.

– Det er lurt å være tålmodig og la dem bli vant til fellene du har satt ut. Når det dukker opp nye ting i rottas omgivelser, trenger den tid til å venne seg til det. Med tålmodighet øker sjansen for at rottene til slutt blir trygge på fellene, og at de ender opp med å gå i dem, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring.

Tegn på rotter i boligen

Rottene liker seg på mørke, skyggefulle områder, og er hovedsakelig aktive om natta. Mistenker du at du har fått rotter i hjemmet ditt? Her er tegnene du skal speide etter:

• Lytt etter krafselyder i veggene.
• Se etter gnagemerker.
• Se etter ekskrementer. Rottebæsjen er vanligvis svart, sylinderformet og 12-25 millimeter lang.

Stormoen har i tillegg et lite triks å by på:

– Hvis du strør mel på gulvet langs veggene, kan du etterpå sjekke om det dukker opp fotspor i melet. Dette kan også gjøre deg i stand til å finne vandringsveiene deres, sier han.

Brunrotter har fire tær på frembeina, og fem tær på bakbeina. Bakfoten etterlater et avtrykk som er 2-2,5 centimeter langt. Det blir ofte slepespor av halen mellom fotavtrykkene.

Råd for å unngå rotter

Enda bedre enn å fange rottene som har inntatt boligen, er det å aldri få dem på besøk i det hele tatt. Hvis du følger rådene under, reduserer du sjansen for at rottene tar bolig i hjemmet ditt.

• Fjern all tilgang på mat: Ha lokk på avfallsdunkene, fjern nedfallsfrukt, bruk lukkede kompostbinger, vær forsiktig med å mate fuglene, ikke sett søppel på trappa, og ikke kast avfall på bakken.
• Ikke kast eller skyll av mat- og fettrester i toalettet eller vasken. La fettet stivne eller tørk av med et papir før det kastes i matavfallet.
• Sikre bygningen ved å tette alle hull og sprekker, slik at rottene ikke kommer seg inn. Husk likevel at kjelleren trenger lufting, så ikke steng utluftingen (ventilene), men benytt heller en finmasket netting.
• Hold det rent og ryddig både inne og ute.
• Klipp gresset, og ikke plant busker og trær tett opptil fasaden.
• Kontroller loft og kjeller jevnlig.
• Hold vannlåsen i toalettet i orden.

Vær samtidig klar over at det ikke er lov å sette ut gift som et forebyggende tiltak. Slik gift kan være svært skadelig for både kjæledyr og barn.

Rotter er skadedyr

Rotter er skadedyr, og har et fryktinngytende rykte som smittespredere.  

• Strømkabler og vannkabler: Rottene gnager på ledninger og kabler, og kan på denne måten forårsake vannlekkasjer og branner
• Materiell: De er nærmest altetende, og kan derfor gjøre store materielle skader.
• Psykisk stress: Mange synes det er ekkelt og ubehagelig å ha rotter i veggene.
• Smitte: Rotter kan være i kontakt med både kloakk og søppelrester.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er diarefremkallende bakterier det største problemet i Norge. Disse kan overføres fra rotter til mennesker. FHI registrerer hvert eneste år sykdommer som blir overført fra gnagere til mennesker i Norge.

– Andre steder i verden står brunrotta bak smittsomme virussykdommer, bakteriesykdommer og parasittsykdommer. Rotter som ankommer Norge på skip, kan potensielt være bærere av smittsomme sykdommer. I Norge er det nulltoleranse for gnagere i næringsmiddelbedrifter og på steder hvor det selges mat, sier Stormoen.

FHI opplyser at enkelte mennesker i tillegg kan reagere allergisk på brunrotter. De anbefaler at du bruker hansker hvis du må ta på en gnager. På denne måten får du beskyttelse mot bitt, men også lopper og lus.

Det er viktig å rengjøre godt hvis du har hatt rotter hjemme. Bruk i så fall en våt klut, og ikke kost eller støvsuger. Da unngår du å virvle opp partikler som kan føre til sykdom.

Høst og vinter er høysesong for mus- og rotteinvasjoner. Her er biologens eksperttips til hvordan du sikrer deg mot ubudne gjester.

Ferske tall fra Norsk Hussopp Forsikring viser at over halvparten av skadedyrtilfeller med mus og rotter skjer i perioden september til februar.

– Mus og rotter liker ikke kulden. Når høsten og vinteren kommer prøver de å finne varmere steder. Da kan du plutselig høre det krafse i veggene, eller i verste fall finne en hissig gjest i toalettskålen, sier biolog Maren Trones Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring.

Kommer opp rørene

Hun forteller at mus og rotter kommer seg inn i hus på de utroligste måter.

– Mus kan skvise seg gjennom åpninger så små som 6 millimeter. I tillegg er de gode klatrere og kan ta seg opp i leiligheter flere etasjer over bakken, dersom de finner noe å klatre på, som for eksempel overhengende grener og planter.

Rotter trenger åpninger som er 12 millimeter store, men har til gjengjeld evne til å klore og tygge seg gjennom materialer.

– Rotter kan komme gjennom ventiler og luftekanaler. Rotter er også gode svømmere, så kloakk og rør er et vanlig inngangsparti for rottene, sier biologen.

Slik holder du mus og rotter ute

Mus og rotter lever i naturen, og det er umulig å fjerne dem helt. Flere tiltak kan bidra til å hindre at gnagerne kommer inn i boligen. Mus og rotter beveger seg lite om de har tilstrekkelig med ressurser i omgivelsene. Rotter holder seg ofte innenfor en 8 – 30 meter radius, mens mus har en noe mindre aksjonsradius. Det viktigste du kan gjøre er derfor å skape et ugunstig miljø for rotter og mus.

– Gnagere trenger vann, mat og materiale for å bygge et bol. Ved å fjerne tilgang på én eller flere av disse forholdene gjør man det mindre attraktivt for gnagere å slå seg ned. Derfor er det viktig at du ikke har matrester liggende. Dette gjelder også utenfor boligen, hvor det er viktig med god søppelhåndtering.

– En annen ting å tenke på er hva du skyller ut i vask og do. Smør og fett som går ned i avfallsrørene kan tiltrekke seg oppmerksomhet fra rotter, sier Christiansen.

Tett boligen

En tett bolig bidrar til å holde gnagerne ute. Pass på at det ikke er hull og sprekker i vegger, dørkarmer og vinduskarmer. Tett hull i bakken og hull langs grunnmuren på utsiden. Overgangen mellom grunnmur og vegg er ofte utsatt, så her bør du være oppmerksom slik at dyrene ikke klarer å klatre opp og inn.

– Sjekk ytterkledning og pass på at den har musebånd. Luftkanaler og ventiler bør være dekket med finmasket netting. Om du har krypkjeller må du passe på at etasjeskille er tett, sier Christiansen.

Du behøver ikke å se det for at vannet skal forårsake kostbare skader hjemme. Lær deg å tolke tegnene på fuktproblemer i boligen, så slipper du unna regningen!

Skjult og usynlig vann er en av de store utfordringene for inneklimaet hjemme. Hvis fuktproblemet ikke oppdages, kan det over tid også utvikles råteskader i boligen. Det kan bli en kostbar affære.

Det kan være mange årsaker til fuktproblemer i en bolig: Vannlekkasjer, konstruksjonsfeil, mangelfull drenering, dårlig ventilasjon, og kondens. I tillegg kan luftfuktigheten øke som følge av matlaging, dusjing, og vasking og tørking av tøy. Noen hjem er dessuten utstyrt med luftfuktere.

– Husk at årsakene ikke behøver å inntreffe en og en, flere kan forekomme samtidig. Det er ikke sikkert du har løst hele problemet selv om du finner én kilde til fukt i boligen, sier Øyvind Magerøy som er fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Du må bytte ut luften

Det er kanskje overraskende, men soverommet er ett av de rommene i boligen hvor man ofte finner fuktproblemer.

– Vi tilbringer masse tid på soverommet hver eneste dag. Ettersom vi avgir mye fukt gjennom pust og svette når vi sover, er det viktig å lufte. Mange synes det blir for kaldt med åpent vindu, og lukker det. Hvis det heller ikke er annen ventilasjon kan det skapes kondens i rommet mot kalde overflater, forklarer fagsjefen.

Disse fuktproblemene viser seg typisk som misfarging og små svarte prikker bak senger, kommoder og skap hvis de står tett inntil yttervegger. Dette er muggsopp eller svertesopp som har etablert seg på overflaten.

– Luftutskifting er et av de beste virkemidlene mot fuktproblemer som kondens. Det er derfor viktig å sørge for tilstrekkelig ventilasjon i alle rom ved å gjennomføre regelmessig utlufting. Dette er spesielt viktig i rom hvor det oppholder seg mange mennesker, eller hvor det foregår klestørking, dusjing eller matlaging. Det anbefales faktisk at halvparten av luften skiftes ut hver eneste time, legger han til.

Kondens oppstår når transporten av fuktig luft ut av boligen ikke fungerer som det skal.

– Har du vedvarende kondens nederst på vinduene dine, er dette ofte et dårlig tegn. En vanlig årsak er at luftingen er underdimensjonert eller har feil utførelse. En annen forklaring er eldre vinduer med lav U-verdi, forklarer Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Les mer om: Kondens

Høy luftfuktighet kan føre til råteskader

Høy luftfuktighet kan føre til og råteskader. Spesielt er loft og krypkjeller utsatt. Dette kan bli veldig kostbart.

– Avdampning fra grunnen kan føre til råteskader i etasjeskillet. Bunnsvillen er ekstra utsatt fordi den står mellom kald uteluft og fuktig krypkjeller. Den fuktige luften vil kondensere på kald bunnsvill, som kan føre til utvikling av råteskader på sikt, sier Magerøy.

Etterisolering på kaldloftet er et risikoprosjekt. Det skyldes av at man senker temperaturen på loftet, som fører til at fuktig varm luft kondenserer på det kalde loftet istedenfor å slippe fuktigheten ut / kondensere ved takutstikket (raft).

– Det fører til muggsopp og på sikt råteskader. Slike råteskader kan bryte ned treverket som kan medføre at takkonstruksjonen mister bæreevnen og må utbedres. Dette er dyrt, forteller Magerøy.

Dannes det muggsopp eller råtesopp i boligen, er årsaken fukt. Sopp må ha fukt for å utvikle seg.

– For å bli kvitt fuktproblemet må en finne årsaken og utbedre den. Nøyaktig hvor raskt en råteskade utvikler seg, avhenger av temperaturen, tilgangen på fukt, og hvilken type råtesopp det handler om. Hvis man ikke har kontroll på «det usynlige vannet» kan man ende med ubehagelige overraskelser og høye kostnader, avslutter fagsjef Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.

Les også: Sjekkpunkter for forebygging av råteskader

Slik unngår du fuktskader

Norsk Hussopp Forsikring har utarbeidet en sjekkliste med tips til hvordan du reduserer og unngå fuktproblemer i boligen.

• Luftutskifting er det beste middelet mot fukt. Hold avtrekk og ventiler åpne og rene. Sørg for regelmessig utlufting, gjerne med daglig gjennomtrekk. Dette er spesielt viktig på bad og i rom med tørketrommel og vaskemaskin.
• Sørg for god luftutskifting og ventilasjon ved tørking av klær. Tørking utendørs er et enda bedre alternativ, når været tillater det.
• Bad og vaskerom bør ha flat terskel og mekanisk avtrekk. Mekanisk ventilasjon bør være styrt av relativ luftfuktighet (RF) og ikke slå seg av før under 65% RF. Hvis boligen har balansert ventilasjon er det tilstrekkelig med flat terskel.
• Bruk vifta når du dusjer, og la den gjerne stå på opptil en time etterpå for å tømme rommet for vanndamp.
• Bruk kjøkkenventilatoren når du lager mat, for å få ut fuktighet og lukt.
• Flytt møblene ti centimeter ut fra ytterveggen. Slik får du mer luftsirkulasjon og høyere temperatur på veggen.

Slik sjekker du boligen innvendig

• Se etter vannskjolder i tak og vegger. Oppdager du misfarging, for eksempel i plater i taket, kan dette komme fra en lekkasje.
• Kondens er en indikasjon på at transporten av vanndamp ut av boligen ikke fungerer godt nok. Dårlige vinduer i eldre hus er også en typisk årsak til kondens. Vedvarende kondens bør undersøkes nærmere.
• Sjekk for kondens bak møbler som står for tett inntil yttervegg.
• Sjekk etter lekkasjer bak vasker, vaskemaskin og oppvaskmaskin. Sjekk at det ikke renner inn vann rundt pipestokken, og sjekk beslagføring jevnlig.
• Kontroller krypkjellere og ordinære kjellere for høy fuktighet. Er det mye edderkoppkokonger og eller mugg, er fuktigheten for høy.
• Kontroller kaldtloftet, se etter muggsopp på undersiden av sutaket/undertaket. Er det tegn til fukt eller fuktrelaterte problemer på sperrer eller undertak, må tiltak iverksettes.

Tips for å unngå fukt og råteskader ved isolering av kjeller

Drømmer du om mer plass? Kanskje er det behov for nytt barnerom, bad eller en tv-stue. Isolering av kjelleren gir mulighet til å ta i bruk verdifulle kvadratmeter, men det byr også på problemer for inneklima og faren for fukt og kondens, og råteskader som følge av dette.

Sørg for at kjelleren er tørr nok

Hvis du bestemmer deg for å gå i gang med å innrede kjelleren er det aller viktigste du gjør å forsikre deg om at kjelleren er tørr nok. Er ikke kjelleren tørr, må det utbedres før du begynner å isolere. Hvis det ikke er tilstrekkelig fuktbeskyttelse kan du risikere sopp og råte inne i konstruksjonen, og skadene kan fort bli store før man oppdager det. I tillegg er det viktig å gjøre isoleringen korrekt.

Sopp og råteskader som følge av innredede kjellere er et vanlig problem da mange tror man kan bygge og isolere kjellervegger på samme måte som yttervegger over terreng, sier fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring Øyvind Magerøy.

Vi skiller mellom treødeleggende råtesopper og andre soppgrupper, som for eksempel muggsopp og svertesopp. Det er råtesoppene som kan gjøre stor fysisk skade (nedbrytning) på bygningen, og det er disse som inngår i dekningen hos Norsk Hussopp Forsikring.

Les mer om våre forsikringer av hus og hytter.

Sopper er avhengig av fukt for å utvikle seg, og årsaken til soppdannelser i bygninger er hovedsakelig fuktproblemer. For å bli kvitt en sopputvikling er det derfor essensielt å finne årsaken til fuktproblemet og å ha det under kontroll.

Les også: Råteskader kan få store økonomiske konsekvenser

Sjekkpunkter for å unngå fuktige kjellere

• Isolering og drenering utenfor husveggen er avgjørende for en tørrere kjeller.
• Hvis det er mulig bør man isolere utvendig. Som hovedregel skal isolasjonen legges på utsiden av kjellerveggen. Da blir veggene varmere og tørrere, som reduserer faren for fukt.
• Dersom det skal isoleres innvendig er det ekstra viktig å passe på at muren er tørr, ellers øker faren for sopp og råteskader betraktelig.
• Pustende isolasjon vil kunne redusere faren for mugg, sopp og råte i innvendig panel.

Les mer om forebygging av fukt og råteskader i huset

Kjennes veggen inne kald og fuktig, kan det være tegn på fukt- eller råteskader. Det finnes også andre tegn du kan føle på kroppen, som avslører både muggsopp, skadedyr og insekter.

Du kan føle symptomer på mugg

En rekke undersøkelser har vist en sammenheng mellom fuktproblemer i bygg og økt forekomst av luftveissymptomer som hoste og piping i brystet. Man kan også bli tett i nesa, snufsete og oppleve symptomer som trøtthet og hodepine.

– Det er muggsopp, eller mykotoksiner, man reagerer på. Enhver råteskade begynner med muggsopp, så hvis man for eksempel opplever forkjølelsesliknende symptomer hver gang man er på hytta, kan det være tegn på fukt- eller råteskader der, sier Øyvind Magerøy, fagsjef i Norsk Hussopp Forsikring.

Du kan forsikre deg mot råteskader og skadedyr. Norsk Hussopp Forsikring har mer enn 80 års erfaring og er markedsledende på forsikring av råteskader og skadeinsekter. Les mer om: Råte- og skadedyrforsikring

Kjellerlukt

I gamle hus med råkjeller, kjenner man ofte en karakteristisk lukt som skyldes fukt og mugg. En fuktig kjeller lukter litt jord. Luften kan føles tung og massiv, og man kan kjenne at nesa tetter seg til.

– For å bli kvitt kjellerlukten, kan man begynne med å sette inn en avfukter. Hvis symptomene vedvarer, bør man sette inn ytterligere tiltak, råder Magerøy.

Kjennes på veggene, lufta og temperaturen

Hvis vegger eller andre overflater føles kalde og fuktige, kan det også være tegn på begynnende fukt- og råteskader.

– Temperaturforskjeller i et kaldt rom kan skape kondens og mugg. Bak sengen eller kommoden mot yttervegg på soverommet vil luften stå stille, og det kan dermed oppstå fukt og kondens på veggen. Kondens i seg selv er ikke farlig, men hvis kondensen er vedvarende kan den forårsake muggsopp, fukt og på sikt råteskader, forklarer Magerøy.

Følelsen av skadedyr og ubudne gjester på soverommet

Også skadedyr kan føles på kroppen. Noen reagerer allergisk på skallrester fra kakerlakker.

– Kakerlakker skifter skall (kutikula), og deler av dette kan virvles opp i inneluften og gi allergiske reaksjoner.

Veggedyr kan også merkes på kroppen. Har du veggedyr på soverommet, vil de suge blod om natten og du kan se bitt og blodflekker, og oppleve kløe og røde merker.

En annen ubuden gjest på soverommet er fuglelopper.

– Hvis fugler har bygget rede på loftet, kan de ofte dra med seg fuglelopper inn. Når fuglene flytter fra redet, blir de sultne loppene igjen. Er det dårlige tider for fugleloppene på loftet, vil lete etter en annen vert. For eksempel de som bor i huset, særlig hvis de har soverom i nærheten.

Veggedyr stikker kun kroppsdeler som er eksponert. Du vil derfor bare oppleve stikk på kroppsdeler som ikke er tildekket av dyne eller klær. Lopper derimot går også under dyna og biter typisk langs trusestrikken.

Av råtesoppene som angriper boligen vår er ekte hussopp den som kan gjøre størst skade. Hvis den først har gode vekstvilkår kan det i løpet av kort tid få store konsekvenser for huset ditt. Den vokser raskt, og gjerne i det skjulte, som gjør at den kan være vanskelig å oppdage før den allerede har gjort stor skade. Sørger du for godt vedlikehold av huset ditt, reduserer du risikoen for å bli angrepet.

Derfor er ekte hussopp skummel

Det finnes mange forskjellige typer råtesopper som kan angripe treverket i huset ditt. Den aller verste og mest aggressive av disse er ekte hussopp. Det sies at den kan vokse så mye som opptil 5 mm hver eneste dag. I tillegg skjuler den seg ofte bak panel og under gulvet, og derfor oppdages angrep ofte sent og skadene kan bli svært omfattende og kostbare. Soppen kan spre seg over store områder av konstruksjonen og frakter med seg vann fra fuktige steder til tørre områder. Dermed kan den opprettholde gode vekstvilkår. Dersom vekstvilkårene er dårlige vil veksthastigheten avta, men ta seg opp igjen så snart temperatur og fuktnivå endres. Mer informasjon om ekte hussopp og tegn du bør se etter.

Tips for å unngå ekte hussopp

• Ekte hussopp er avhengig av fukt for å ha gode vekstvilkår, så det viktigste tiltaket er å unngå fukt i huset.
• Sørg for å holde treverk og murverk tørt og hindre at vann og fukt trenger inn i bygningskonstruksjonen, spesielt takkonstruksjonen og ytterveggene.
• Unngå tilstopping og lekkasjer i takrenner og nedløpsrør.
• Sørg for tilstrekkelig ventilasjon, særlig i kjeller og krypkjeller.
• Ikke bruk krypkjeller til lagring av materialer og pass på at det ikke stiger fukt opp fra bakken inne i huset (påse at det er lagt fuktsperre mot grunnen).
• Mer informasjon om forebygging i forbindelse med krypkjellere.

Les mer om fuktkontroll og forebygging av råteskader her.

Forsikring mot råteskader og skadeinsekter

Norsk Hussopp Forsikring er markedsledende innen forsikring av råteskader og skadeinsekter. Vi har mer enn 80 års erfaring med denne typen skader og forsikrer 1,2 millioner norske boliger. Skulle uhellet være ute, kan du være trygg på at skadesaken din blir håndtert raskt og effektivt.